Bokelskere.no

Lykke til med eksamen fra meg også :) Det er 10 år siden min siste eksamen, så jeg har nesten glemt hvordan det føltes. Er optimistisk på dine vegne.

nett opp:
det blir bare til 'troløse oppkoblinger' vet De,
via hotellmessige fangstnett (eddernett, eller public troløst)
der sesjonene kan bli både 'rådløse' og 'usukrede'

Her er det lite lesing om dagen. Det har vært mye å gjøre både på jobb og fritid den siste uka - og i går slo det inn i meg at jeg kanskje burde gire opp litt i forhold til at jula faktisk er her om bare to uker.

Så i dag har jeg puslet litt i heimen, og gått litt til og fra og sett på spennende sprintlangrenn på TV. Litt håndball vil jeg også gjerne ha med meg.

Men jeg har en liten bok liggende klar som jeg skal starte på i kveld, når mannen skal se fotball. Det er Familien på Gilje av Jonas Lie. Dette valget er inspirert av bokelskere.no, da jeg ser at flere nevner denne som en bok man kommer i julestemning av. Så da blir det å kose seg litt, tenker jeg :-)

God helg alle :-)

Ark. no og samme har Norli har denne funksjonen. Klikk og hent funksjon gjør at du kan se både om butikken har den og hente den innen en time. :)

Her er det rot overalt, men lite håndball. Sport begrenser jeg til barnefotball, og det blir det en dose av i helgen.

Jeg har stått i kø i evigheter på eBokBib på flere bøker, og plutselig fikk jeg flere samtidig. Jeg er allerede godt i gang med Helga Flatlands En moderne familie. Den er lettlest og fengende, og lett å kjenne seg igjen i.

De to andre bøkene som ligger klare for lesing er Elven som skiller og Skamløs, to veldig forskjellige bøker. For øvrig så hører jeg innimellom på Mary Shellys Frankenstein, men det går litt smått fremover. Jeg likte starten, men er ikke like entusiastisk lenger.

Her er det aldri sport på tv :) Adventstiden, derimot, har nå kommet i gang. Den ble litt forsinket i år, da vi var bortreist forrige helg. Siste del av utendørs belysning kom på plass i dag.

Jeg har blitt ferdig med Historien av Elsa Morante. Nå leser jeg Dickens, Store Forventninger. Jeg håper også jeg skal få startet på Jostein Gaarder sin Julemysteriet. Kos dere i førjulstia!

er ferdig med en av bøkene i iklvit sitt bibliotek om fremtidens verden. Denne handla om forskennes villeste verktøy.

Nå er det fullt kjør med sport hver helg: langrenn, hopp, skiskyting, skøyter og alpint. Og den 13. starter kortbane EM i svømming fra København.

Denne helgen leser jeg det siste kapitlet i 100 Cats Who Changed Civilization svensk utgave som jeg har brukt som bl a utebok, jeg startet i går på Strömstad : så formades staden : - en berättelse om staden Strömstad och dess historia og regner med å starte på Londons bästa dagsutflykter ikveld siden boka om Strömstad kun er på 89 sider og halvparten er bilder.

Eg leste Hardy-Guttene for rundt 25 år siden. Det var nok mange gutters favorittbøker på den tida. Eg kan fortsatt den dag i dag huske enkelt episoder i mange av bøkene, så de gjorde nok sterke inntrykk. I årenes løp har eg fått komplett samling av den gode gamle serien. 110 bøker og 7 dobbeltbøker.
For ei lita tid tilbake bestemte eg meg for å børste støvet av desse 110 bøkene, og starte eit leseprosjekt. Målet er å komme gjennom alle desse bøkene, siden eg ikkje har lest alle. Og for å få frem nostalgifølelsen.

Begynte logisk nok med bok nr 1. Og eg må innrømme, selv den dag idag, at serien holder seg forbausende bra! Nå er det kanskje nostalgien som snakker, men eg storkoser meg med denne serien. Riktignok så røper kapittelteksten hva som skjer, er masse skrivefeil og slikt, men du verden hvor artigt!
Midt i ei bok fekk eg flashback til ei fullsatt ferje på nedre dekk med tobakksrøyken hengende rundt meg,mens eg leste Hardy-Guttene. Vakkert!

Eg har lest noken av barnebøkene og ungdomsbøkene eg hadde i min grønne barndom, til mine unger. Og eg syns fortsatt de holder høyt nivå. Mange av bøkene som blir gitt ut idag, skal vere pedagogisk og alt skal være fryd og gammen. Barna mine liker best de eldre bøkene.

Så det eg lurer litt på, var bøkene betre skrevet før? Vil noken av dagens barne og ungdomsbøker være like populære om 20-30 år? Bøkene til Anne Cath Vestly, Torbjørn Egner, Alf Prøysen, Astrid Lindgren... Det virker som de aldri kommer til å gå av moten.

All ære til deg som drar igang lesehelg-tråden, fint at noen gjør det. Og på rim,da. Supert.
Jeg har lest litt av Mika Waltari om igjen i det siste, nå holder jeg på med Den mørke engel. Han skriver egentlig veldig bra, denne boka handler om beleiringen av Konstantinopel på 1400-tallet.
Så går det i litt julehefter og Julemysteriet av Jostein Gaarder. Fikk som aller snarest besøk av "bakeånden", men det rakk bare til ett slag så vi får håpe på en ny visitt snart.
God lesehelg til alle.

Med rim og rytme skal helga beseires, er visst mottoet til unge lovende Røyset ;-) Denne uka har jeg fullført boka til Julie Winge, som altså heter Fyllik. For den av dere som ikke har vært fra perm til perm enda: Boka er et oppgjør med sin egen fortid som - hovedsaklig - alkoholiker, men hun testa ut enda sterkere stoffer også. Hun harselerer med sin fraværende evne til å skjønne hvor dette bar hen; livet var til for å leves! Og når da foreldrene ofte var fraværende fra barnsben av, lå verden for hennes føtter. Det er kun de par siste årene Julie har fått dreis på et liv uten den slags nytelsesmidler. Jeg bladde ikke mange sidene før jeg fikk en spesiell trang til å tenke "kom hit da, så skal du få en bamseklem". Seinere i boka fikk jeg lyst til å gå ut i skogen og tute med uglene, det var så deprimerende... :-(

Denne helga blir det kun litt lesing på bussen fra Odda til og fra Voss. Dommersamling med regelverk, tester, videoer fra større kamper enn jeg leder i sommerhalvåret - og julebord i kveld. Men nå må jeg løpe til bussen! Haaaaa deeeeeet!

Jeg har nettopp lest to halvgode bøker av Clare Mackintosh. "Jeg ser deg" og "Jeg lar deg gå". Siden det er irriterende med alle de uvesentlige detaljene, så blir det slitsomt å lese. Alt jeg ikke trenger å vite og som bare forstyrrer. Ble ikke imponert av språket heller. Derimot ble jeg, ikke overraskende, begeistret for James Lee Burke sin nye bok, som kommer ut i januar, men forfatteren har lagt ut første kapittel på facebook, og det var noe helt annet. Jeg håper å få se Nobelforedraget til Kazio Ishiguro i helga, for det er vel straks 10. desember nå. Ønsker alle en god lesehelg.

Nok en gang diktning på høyt nivå ! Mens det er full storm og haglbyger ute ( ekstremværet "Aina" ), er det godt og varmt innendørs. Har nettopp sett Norges håndballjenter tape for svenskene. Mht lesing, fortsetter jeg med Roy Jacobsens Rigels øyne, bok 3 i Barrøy - trilogien. Jacobsen imponerer igjen. God 2.adventshelg til alle :)

Flott helge innlegg, du er virkelig kreativ til å skrive så fritt og oppfinnsom. I helgen skal jeg fortsatt lese til eksamen, neste helg blir det masse ta igjen romaner og ting jeg ønsker å lese. Håper alle får en god lesehelg og koser seg i disse tider med håndball eller adventstid. Ha en god helg :)

Men David var vel anarkist? Shit - nå må jeg visst lese hele kapittelet om igjen ...

Leste ferdig boka idag, og ja, jeg gråt. Makan! Det var sterk lesing på slutten der. Men du verden for en bok. Jeg har brukt lang tid på den og kost meg veldig. Enig i at det ble litt langdrygt det barkapittelet med David, og det gjør nok at det blir en sterk 5 er fra meg, istedenfor en 6 er. Tror ikke jeg kommer til å glemme Useppe, Bella og Ida med det første.

Vi kan jo merke oss at den framføres for døve ører.

Jeg tenkte faktisk ikke så mye på det da jeg leste, men du har jo rett i det - David snakker for døve ører (på samme måte som hun beskriver at jødene som kom tilbake fra konsentrasjonsleirene også snakket for døve ører da de prøvde å fortelle hva de hadde opplevd). Og jeg må innrømme at jeg fikk litt av samme reaksjonen selv. Det ble så mye, og det ble så sterkt at jeg merket at jeg vegret meg for å ta det innover meg. Det ble nødvendig å dele det opp i kortere leseøkter enn normalt. Men som Jostein sier i innlegget under her, så er nok dette et nøkkelkapittel i boka. Det er ganske sterkt å lese når David beskriver hva krigen har gjort med ham som menneske, og erkjennelsen av de mulighetene som ligger i oss alle til både det gode og onde.

Led oss ikke inn i fristelse betyr: Hjelp oss å fjerne fascisten som bor i oss!

(Side 502 i kap. 6)

Veldig god oppsummering! Jeg ser heller ikke mye håp i denne romanen, men så er vel ikke Morante noen optimist i resten av bøkene sine heller. Jeg har nylig vært involvert i en diskusjon om uttrykket "Historien gjentar seg", som motparten mente er en aldeles meningsløs påstand. Vi snakket nok litt forbi hverandre, men jeg mener historien gjentar seg og gjentar seg uten at noen tar lærdom av det. Morantes versjon "Historien fortsetter" er kanskje mer treffende?

"Pub-forelesningen" fra Carlo/Piotr/David i 1947-delen kan meget vel romme Morantes egne tanker, tror jeg. Vi kan jo merke oss at den framføres for døve ører.

... Og historien fortsetter ...

Jeg leste boka ferdig i går, men måtte legge den bort i 7-10 dager fordi det ble for tregt og kjedelig. Jeg måtte tvinge meg til å ta opp lesingen igjen, og fikk da fullført. Det var da jeg kom til puben hvor David fablet jeg droppet ut. For meg var det der boken raknet. Frem til det var det en bærende historie som engasjerte meg med nærhet, tristhet og glede. Jeg har hatt boken på leselisten min i lang tid og ser dere er flere som gjenleser boken, noe jeg vet jeg aldri blir å gjøre. Terningkast fire.

Da er boka ferdiglest for et par dager siden. Denne begynte jeg på for over tredve år siden, men la den ifra meg – jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg har flere ganger tenkt at jeg skulle gi den en ny sjanse, og hadde faktisk tatt den fram og lagt den i lesebunken da Marit foreslo den som felleslesing. Hadde jeg vært litt mer overtroisk, ville jeg vel sagt at det måtte være «et tegn» ;-)

Dette er ei bok jeg tror vil sitte i lenge. Jeg synes historien er både vakker og grusom. Den naive uskylden til Useppe og lysglimt som hunden Bella, gjør at det går an å holde ut å lese om det grusomme. Jeg synes også Nino og Davids opprør og motstand er nødvendige for å balansere den overveldende handlingslammelsen og resignasjonen som Ida ofte er preget av.

Den siste tredjedelen av boka var spesielt krevende og utmattende å lese. Er det flere enn meg som synes det ble et taktskifte omtrent fra 1947, og spesielt fra og med Davids lange enetale i kapittel 6? Er dette forfatteren selv som snakker til oss? Den historiske oppsummeringen til slutt ( … 19**) er kanskje også enda krassere og mer politisk enn i boka ellers.

Jeg ser egentlig ikke mye håp i «Historien». I min utgave (Ekstrabokklubben 1885) er det likevel et etterord av Lone Klem. Hun mener det ligger et håp i slutten av boka med sitatet:
«Alle frø har slått feil bortsett fra ett som jeg ikke vet navnet på, men som sannsynligvis er en blomst og ikke et ugress. (Innsatt nr. 7047 i Straffeanstalten i Turi.)» Klem forteller at fangen var Antonio Gramsci, stifteren av det italienske kommunistpartiet. Han mente at kulturen kunne forandre samfunnet, forutsatt at det ble formidlet i et språk som alle kunne forstå. Vi kan jo alltids håpe på det, men så spørs det om alle blir enige om i hvilken retning vi vil forandre samfunnet …