Bokelskere.no

Jeg var så heldig å vinne denne i ukeskonkurransen på brabok.no. Og da mener jeg skikkelig heldig, for denne boken hadde jeg aldrig funnet på å kjøpe selv. Dette var en fantastisk leseopplevelse, så jeg er veldig glad for at jeg vant. Nysgjerrigper handler om Patrick som har Aspergers syndrom. I et forsøk på å forstå farens død melder han seg på et anatomistudium. Under disseksjonen begynner Patrick å ane at "Nummer 19" ikke døde av naturlige årsaker, men ble myrdet. Problemet er at ingen tror på en som er "mentalt tilbakestående". Boken er spennende, småmorsom, skremmende og tragisk. Tidvis minnet den meg om en rørende bok jeg leste for mange år siden. The Curious Incident with the Dog tror jeg den het. I alle fall noe lignende. Uansett så er dette en ganske annerledes krimbok som nok vil appelere til de fleste. Mange bøker er nesten glemt så snart man er ferdig med siste side og lukker omslaget, men denne tror jeg at jeg kommer til å huske lenge. Anbefales på det sterkeste.

[Det er sikkert første gangen en gutt med Aspergers syndrom blir helt i en krim bok.
Det kunne blitt småteit, men Patrick blir fremstilt på en utrolig bra måte. De som har personlig erfaring med syndromet vil nok bli litt skremt i begynnelsen. Det går kaldt nedover ryggen på meg ved flere anledninger, småting som blir skikkelig creepy, når Patrick svarer og tenker sånn som han gjør.

Leger og medisinstudenter vil fryde seg over første del av boken når vi er med på å dissekrere nummer 19, tenk de brukte 6 måneder på å plukke et menneske fra hverandre.

Den tredje tingen som jeg syntes var utrolig bra er beskrivelsene fra sykehuset hvor komapasientene ligger. Vi følger Sam, fra lenge før han begynner å våkne, og det er fascinerende å se hvordan underbevisstheten hans kvikner til live. Skulle nesten tro at hun hadde opplevd det selv.

Med Nysgjerrigper gir Belinda Bauer oss mye bok for pengene. Jeg begynte fredag morgen kl. 06:15 og skulle egentlig høre lydbok når alle var ute av huset, men etter 30 sider var jeg så fengslet av historien at jeg holdt meg til denne hele dagen. Marathonlesingen min ble avsluttet ved midnatt, da en meget fornøyd leser gikk og la seg.
Boken er alvorlig, melankolsk og fri for klisjèer, men helt på slutten spruter det faktisk frem et par tårer. Jeg vil ikke røpe hva som skjer, for det kan ødelegge mye. Pass altså på at du ikke leser noen omtaler før du leser boken, i tilfelle noen røper for mye.
]1

Denne har eg også lest. Trefte forfattaren i forkant, han er både jurist og politimann, og jobbar med slike saker. Derfor blir boka veldig truverdig for meg. Slikt skjer i Norge, mykje meir enn vi er klar over. Skremmande.

En overraskende god krim, jeg vil her driste meg til å påstå at Jo Nesbø har møtt sin store utfordrer.

Handlingen i seg selv er ganske oppsiktsvekkende, da historien starter med at det blir funnet en 6 år gammel jente vasket, pyntet og med skolesekken på hengende fra ett tre i skogen. Det er starten på en intens jakt, og til tider foregår den uten ledetråder eller spor i det hele tatt.

Denne boken var så spennende at jeg måtte ha den med meg overalt; på jobb, skolen, venterom osv. Hvert ledige minutt ble brukt til å lese! Bjørk er en veldig god karakterutvikler, personene i boken fremstår som veldig levende og lette å assosiere seg med. En del av de typiske stereotypene om politifolk er selvsagt med, men det fungerer veldig bra!

For meg står denne boken og vipper mellom karakteren 5 og 6, men jeg endte på en 5'er - bare for å spare 6'eren til de skikkelig sjeldne godbitene :)

Er du glad i krimsjangeren kan jeg virkelig anbefale denne!

Med mange bøker på vent, ble denne litt for treg til at jeg orket å fortsette. Jeg pleier å presse meg gjennom, men her tok det aldri av, og etter 200 sider ga jeg etter for fristelsen, og la vekk boken. Siden det var en biblioteksbok gikk jeg rett tilbake med den, sånn at andre som står i den lange køen skal få gleden.

Et reflekterende innblikk i hvordan det er å være medlem av en dysfunksjonell familie ...

I 2011 var det ikke bare terroren som rystet landet, men også Alvdal - saken. Rettsaken om barnepornografi og incest. Dette er nettopp boka som gir et innblikk i denne grusomme hendelsen som er fortalt av eldstedatteren til hovedtiltalte. Det er ikke Anne - Britt Harsem som har opplevd det som blir fortalt i boka. Men hun skriver på vegne av Eline som vil fortelle hennes grusomme, urovekkende, men modige historie. Må innrømme at denne leseren var litt redd for å lese boka. Det er ikke ofte jeg leser dokumentarbøker, eller bøker fra virkeligheten, men det hender seg. Og jeg syns det blir litt feil å gi "terningkast" til slike bøker som omhandler sanne historier, men det er slik det fungerer på denne bloggen og rett skal være rett. Jeg behandler denne boka på akkurat samme måte som andre bøker jeg leser selv om dette er en forferdelig sak og håper dere ikke ser på det som negativt. En anmeldelse er en anmeldelse.

Selv husker jeg saken veldig godt. Det var om det på nyhetene og det var artikkel etter artikkel om det i den ene avisen etter den andre. Og saken er nesten tatt ut av en skrekk/slasher-film som man forventer ikke skjer i virkeligheten, men dessverre gjør det det. Man vet aldri hva som skjer innenfor husets fire vegger. En familie kan virke perfekt og normal på utsiden, mens det egentlig bare er en fasade. Altfor mange kommer fra hjem der vold og trusler hersker. Selv har jeg vært heldig og fått en trygg og god oppvekst. Men ikke alle er like heldig, dessverre, og det gjør meg vondt.

Eline forteller om hele oppveksten sin til Anne - Britt Harsem, forfatteren av boka. Eline forteller om oppveksten både fra Gjerdrum og den tiden moren hennes senere flyttet til Alvdal. Og hun forteller åpent og ærlig om hvordan det var hjemme hos henne. Moren hennes som stadig skiftet kjærester, var manipulerende og hadde alle i sin hule hånd. Moren som viste morskjærlighet til søsknene til Eline bortsett fra Eline selv som ble behandlet som et dyr. Spesielt fikk hun gjennomgå da moren hennes var sammen med "Arild". "Arild" som voldtok henne, ga henne juling gang på gang og fikk moren hennes med på laget. Eline fikk til slutt ikke love til å spise middag med familien, men ble innestengt på rommet sitt og fikk heller spise der. Det var en periode hvor hun bare fikk forlate rommet sitt bare når hun skulle på skolen. Uansett om hun fortalte om hjemmesituasjonen til andre, ble hun ikke trodd. Moren hennes hadde god kontakt med barnevernet og skolen, så hun kunne snakke seg ut av det meste og fikk andre på sitt lag. Hun kalte datteren sin for en lystløgner som ingen skulle tro på.

Og når moren hennes flytter til Alvdal, tar hun med seg alle bortsett fra Eline som hun overlater til noen andre. Og vi følger deretter Eline som bor i diverse fosterhjem og på ungdomshjem. Jenta som havner på skråplanet som er fylt av smerte og savn etter en mor og det å bli elsket. En jente som en dag håper at moren tar til vettet og kommer tilbake til henne.

Dette kan lett bli oppfattet som en anmeldelse som avslører for mye av bokas innhold. Hvis noen oppfatter det slik, beklager jeg det på forhånd. Men selv om denne anmeldelsen er detaljert og lang, er dette bare noen av mange tingene Eline må gjennomgå, og min oppgave er åfortelle dere hvor rystende boka er. Det er ingen bok for sarte sjeler og jeg anbefaler den kanskje ikke for nybakte/småbarnsforeldre. Men dessverre er det slik at ikke alle barn får vokse opp i et godt hjem. Og det er et viktig tema å ta opp. Ikke alle er så heldige som har foreldre som meg og kanskje deg som leser dette som støtter meg og deg i nesten alt vi gjør. Noen barn blir dumpet som søppel og av og til behandlet verre enn dyr. Enkelte burde ikke bli foreldre i det hele tatt.

Selv om denne boka er vanskelig og tøff å lese, var det verdt å lese den. Det setter perspektiv på ting. Man må være obs på at ikke alle har det godt. Det er slik verden er. Men likevel er det noen som kommer styrket ut av det, bare se på Eline. Med tanke på helvetet hun har vært gjennom, ga hun aldri opp livet og kom seg gjennom det på et eller annet mystisk vis. Det sier litt om henne.

Det eneste jeg vil trekke ned på når det gjelder denne boka er at i hvert kapittel starter med et utdrag fra dagboka (dagbøkene) til Eline. For min del skulle jeg ønske at hun selv skrev denne boka istedet for å få noen andre til å skrive den, for gjennom utdragene fra dagbøkene hennes, er Eline uten tvil veldig flink til å skrive. Men samtidig skjønner jeg henne også. Noen ting blir alt for vondt å skrive om og dele med andre. Mammas svik er uansett en bok som er verdt å lese!

Ja dette var 3dje boken om krimpsykologen Sebastian Bergman. Denne handler om 2 veninner som kommer over en grav med 5 lik/skjeletter oppe i fjellene mot norskegrensa. Denne saken er både stor og internasjonal viser det seg når etterforskningen skrider frem.

Det som er minst like spennende er den parallelle historien som angår Sebastian Bergmans private anliggende. Dette går som en rød tråd fra forrige bok og selv om vi kommer endel nærmere en løsning i denne boken så er det ingen tvil om at dette vil dukke opp igjen i bok nr. 4 Tillegg så er det ei smørje av utroskap, skilsmisser og forhold på jobb og utenfor jobb som også krever ei oppklaring etterhvert. Slike røde tråder som ikke har noe med plottet å gjøre men som angår privatlivet til hovedpersonen og som går gjennom flere bøker uten ei løsning er en suksessoppskrift i krimverden synes jeg. Det gjør at jeg ønsker å lese neste bok og det gjør at vi blir veldig godt kjent med hovedpersonen. Lars Kepler følger samme oppskrift og det samme gjør Jo Nesbø og Mo Hayder for å nevne noen. Gleder meg til bok nr 4, både til plottet og til ei mulig oppklaring av Sebastian Bergmans private etterforskning :-)

Jeg hadde store forventninger til denne oppfølgeren om Sebastian Bergman, og de fleste forventningnene ble innfridd. Mye av handlingen foregår på fjellet, og det er gode beskrivelser. Videre blir vi enda bedre kjent med Bergman. Ofte opplever jeg ham som egoistisk og selvsentrert, men etterhvert som vi blir bedre og bedre kjent med ham, får jeg litt mer symptati for ham.

Plottet var kanskje ikke av det beste denne gangen, men allikevel var dette en god krim! Skal helt klart lese mer om Bergman når neste bok kommer!

Her ble jeg skikkelig skuffet over Brown.Det tar liksom aldri helt av i denne fortellingen. Frister ikke med flere av Dan Brown nå, nei

Gå hjem og vogg, Dan Brown! Denne boken var så kjedelig at jeg vurderte å ikke lese den ferdig. Og hva er det med at Langdon er så høy, "hele" 180 cm, wow. Nei, godeste Brown får lære av vår egen Jo Nesbø, både når det gjelder spenningsnivå og hva virkelig høyde er. Denne boken er rett og slett totalt uinteressant.

Skuffende. Ble faktisk så irritert da jeg la fra meg boka at jeg ikke fikk sove. Jeg er ferdig med Dan Brown!

Ååh, for en spenning! Nesbø kan virkelig å skrive! Det er helt utrolig så spennende det kan bli, og så uten dødpunkter!

Boka er på over 500 sider, men det virker som at det er bare halvparten når du leser den. Den er umulig å legge i fra seg, så det går veldig fort. Jeg leste den på ei drøy helg, og dette var bare helt topp!

Boka er på mange måter en direkte fortsettelse av forrige bok om Harry Hole, og det er veldig viktig (synes jeg) at en må ha lest minst den forrige boka for å kunne forstå hele Politi.

Etter de to forrige bøkene synes jeg det begynte å bli litt vel ekstremt og utenkelig, og jeg likte bedre mange av de andre nordiske krimforfatterne som jeg synes skrev litt mer realistiske plott. Men etter å ha lest Politi, er det ingen tvil, Nesbø er på toppen! Denne boka er på mange måter også ekstrem, og det er mange drap. Mye menneskelige følelser er beskrevet, og Nesbø er flink på beskrivelser. Gode setninger og formuleringer, god oppbygging, og så klarer han å lure oss lesere trill rundt! Herlig!

Andre krimforfattere må bøye seg i støvet, Harry Hole er virkelig tilbake. Jo Nesbø har igjen vist seg som kongen av spenningsbøker og krim. Trodde etter "Gjenferd" at Nesbø hadde mistet grepet, men med "Politi" er Nesbø igjen krim favoritten. Denne boken er umulig å legge fra seg.

Jeg hadde veldig store forventninger til denne, og Kepler innfridde! Jeg får hjertebank bare av å tenke tilbake på boka!

Beskrivelsene av hvordan Jurek planlegger, utnytter andre, og er helt kynisk, er vannvittig godt beskrevet. En blir så revet med i handlingen, at en føler en er midt opp i det. Når det i første kapittel dukker opp en mann som ble erklært død før mange år siden, er det opplagt at det blir mange overraskelser underveis! Jurek har et langsiktig perspektiv på ting.

Jonna blir også her veldig personlig engasjert, og det resulterer i en overraskende slutt. Men slutten gir heldigvis også signaler om at dette ikke er siste boka i serien!

Boka er tykk, men det gjør ingen ting her! Her er det så mye spenning underveis, at det ikke er tid til å kjede seg! Hele serien, på foreløbig fire bøker, er bare helt herlig! Utenom Sandmannen tror jeg Paganinikontrakten er den jeg liker best. Jeg synes også med denne serien at det er viktig å lese bøkene i riktig rekkefølge, da alt henger sammen. Ved å bare lese denne siste boka, går en glipp av mye historikk som er avgjørende for forståelsen av denne boka.

Nå er det bare å vente i spenning på hva ekteparet bak Kepler ønsker å gi oss i neste bok. Håper det ikke tar så lang tid, for jeg vil vite hva som skjer videre!

Ja...hva skal man si?? Kepler har gjort det igjen! Skrevet en utrolig intens, spennende og skrekkelig krim !
Hypnotisøren, den første i serien, var knallbra. Nr to, Paganinikontrakten, var merkelig nok litt tam og kjedelig. Skulle tro det ikke var samme forfatter(e)?? Den tredje i rekke, Ildvitnet, var heldigvis veldig bra. MEN denne, Sandmannen, slår de alle !! Den er utsøkt bra, utrolig godt skrevet, intens, grotesk, psykisk sterk og så inni hampen spennende :D
Her blir vi ført inn i psykiatriens verden, på godt og på vondt. Personene er så godt beskrevet at du blir både sint og trist når du leser deg inn i galskapen. Jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke for å få frem hvor god denne boken er..... SKREKKELIG god!! Terningkast 6...uten tvil!

Jeg leste denne ferdig, men synes det var en langtekkelig bok, og det ble en del skumlesning.

Vet ikke om jeg vil anbefale denne boka til andre.... Det er et spennende tema og boka engasjerer, men den er langdrygd.... Det tar liksom for lang tid før det skjer noe, hun repeterer seg selv litt for mye. Men Jeg legger ikke boka fra meg, jeg lurer på hvordan det går og jeg kommer til å huske boka. Og boken er bare på drøye to hundre sider, med en engasjerende ending :-) tårene trillet.....

Hold deg fast! Dette er 1.klasses krim. Ei bok som går foran både ungenes lekser og middagslaging:-) Adler-Olsen har blitt et begrep!

Det mest irriterende med å lese ferdig bok nr 2 i en trilogi er å vente på den siste. Er det noen som vet når den kommer? Må jeg lese den på svensk? Hadde jeg vært en hormonell tenåring hadde boka fått en 6-er :-) Kjøp boka (og nr 1 sirkelen) til tenåringen din til jul - garantert fulltreffer!

En veldig god og samtidig fryktelig ubehagelig bok. Temaet er så viktig og boken er bygget opp på en måte som holder på spenningen nesten fra første side. Boken har noen språklige/logiske problemer i begynnelsen, men spenningsfaktoren gjør at det glemmer man fort. Skulle gjerne blitt bedre kjent med noen av karakterene, som Alice Bratt, det gikk av og til litt fort i svingene, men satser på at bok nr.2 vil gi mer detaljer og dybde. Jeg gir en sterk femmer til denne boken!
Ps: bør ikke leses hvis du har dårlig tid :)