Bokelskere.no

Utdrag fra omtale på boksiden min Bjørnebok:
I starten synes jeg det går litt sakte, som om historien har trutnet som et gjenstridig vindu i et gjennombløtt Haugesund.
Men etter hvert som ungdommene trekkes inn i det grusomme spillet suges jeg inn i historien og blir værende der til siste side er lest. Innimellom sittende ytterst på stolkanten i sitrende høyspenning.

Agnes Matre er ein forfattar med pensel og palett. Eg likar bøkene hennar så godt. Skildringa av miljø og mennesker, strøk for strøk. Tema i Iskald er litt annsleis og ganske samansett, det er eit spennande utgangspunkt. I starten syns eg nesten det blei for mykje å halde styr på, for mykje av det gode rett og slett, men så byrja det å dra seg til og eg var inni Matre sitt univers, kjente den salte fjordalukta, mi eige mørkredsle nedi ein skulekjellar, vemmelse, sympati, antipati og ikkje minst truverd. Matre skriv krim som ligg nedpå, men som likevel blir skikkelig spennande og truverdig.

Her er min omtale av Isklar. Linken fører til min bokblogg.

Ja, jeg liker veldig godt din skrivestil, og at du plukker litt fra andre, er bare artig! Gleder meg alt til neste bok! Som jeg sa til Eystein Hanssen engang : jeg måtte legge fra meg boken din en stund for å finne hvilepuls igjen. Sånn var det med din bok og.

Oi, kan jeg få overta jobben til den språkvaskeren? ;)) hihi
Neste gang anbefaler jeg deg å være vrang; du er da jøssenam lærer!

Jeg leste en innbundet utgave fra biblioteket.

Hehe, ønsker deg lykke til med nyutgivelsen du har i farten nå. Jeg hadde litt mistanker om at jeg er en smule motsatt av deg ut fra ting du skriver på bloggen din. Jeg husker nå hva stjerne nr 2 var for noe - det er tydelig det ligger atskillig hjerne bak historien og at du har gjort så grundig du kan - selv om resultatet ikke passet min smak. For å avsløre en liten detalj, jeg valgte å prøve igjen fordi du virket som sånn en trivelig fyr. Så får vi bare være enige om å være uenige, det viktigste for deg blir å treffe massene og selge nok til salt i maten. Jeg finner bare noe annet å lese på. Men jeg kommer til å fortsette å stikke innom bloggen din iblant - ooops! Har ikke sjekket i det siste om problemet der ble utbedret.

Norsk litteratur trenger et allsidig spektrum og du bidrar jo. Det er bra, det!

Igjen veldig spennende fra denne forfatteren :)

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hjerteknuser er en oppvisning i effektiv krim. Stramt regissert med overraskende vendinger og brå skift som kommer like tett som regnbygene på Vestlandet. Med et driv og tempo som Petter Solberg ville nikket bifallende til. Og en spenningskurve som stiger like bratt som boligprisene i hovedstaden.

Spennende pageturner, anbefales for krimelskere! Ekstra artig å lese for meg siden handligen er fra min hjemby

Jada, jeg har tatt med i betraktningen at Isilds vrede er skrevet for unger. Jeg fant noen steder hvor setningene og språket rett og slett var for dårlig formulert, og det sto ikke helt i stil til en ting du skrev i din anmeldelse, at Oldertrøen er nøye og flikker lenge. Gjør han virkelig det burde språket vært bedre. Men, jeg vet jeg er i overkant kritisk, dog ikke utilgivende. Som vogntogsjåfør måtte jeg humre over utilstrekkelighetene i scenene hvor tankbilene var involvert - greit, jeg ser tegninga av at disse personer skulle være avstumpede og stupide. Miljøproblematikken som skulle være så bra følte jeg var litt avleggs og gammeldags, som om manuset var underveis i 20 år før det så dagens lys. Kunne sikkert fortsette, men jeg ser ikke helt hvorfor. Hensikten min var å forklare hva slags ting jeg har vektlagt som negativt, altså kilden til uenigheten, og ikke for å "krangle". Ettersom jeg har begynt å legge merke til hva du skriver i blogger/ anmeldelser er jeg jo interessert i å vurdere om jeg er enig/ uenig med deg, legger merke til ting svært likt/ forskjellig, for bedre å kunne velge bøker jeg sannsynligvis vil få en god leseropplevelse med. Jeg er nemlig ganske kritisk til samnorsk litteratur og kvir meg i blant for å lese disse bøkene. Jeg har også en sønn på 12 år, han har 2 diagnoser i autismespekteret (AS og ADHD) og har vanskelig for å gå for (for han) nye og ukjente forfattere på egen hånd. Derfor prøver jeg å lese barne- og ungdomslitteratur også, for å kunne vurdere om guttungen havner i målgruppa. I noen situasjoner er han likeså reflektert som en voksen, i andre situasjoner barnslig som en femåring. Av og til passer ikke bøker han er i målgruppa til fordi forfatteren har lagt an på å høres kul ut, for eksempel. Det skjønner han ikke noe av. Han syns jevngamle gutter som prøver å "være kule" er "teite", for han forstår ikke behovet for å forstille seg. Det gjelder bøker også.

Når det gjelder Maestro tviler jeg ikke på at gode kritikker får deg til å flyte langt, rart med det, å føle at det var verdt all jobben! Jeg må jo se på skrivestilen din først for å si hva jeg syns, det ville vært urettferdig av meg å bedømme deg kun ut fra hva du skriver om arbeidet kollegaene dine har levert. Det har i det minste blitt god bredde i norsk litteratur de siste par tiårene!

Så håper jeg du får orden på bloggen for alle skjermer, jeg dropper nok innom for å titte.

Hei Geir!
Var innom bloggen din for noen uker siden og da gikk det fint, men denne lenka her var helt håpløs å følge med smarttelefon. Tenkte du ville vite det. Hehe. Lykke til med den!

Nå har det gått fire måneder siden du nesten ville brenne bokam.. Har noen konklusjoner tatt form i hodet siden da? Har du gått til anskaffelse av peis?

Det er mye som er åpent for tolking ja - akkurat den siste der (Alles ist gut) velger jeg å se positivt. Hun har noe å se frem til, kontakten med sønnen nå. Det som skjedde helt i slutten som en slags epilog, kan også tolkes på flere måter - enten at den sykdommen ikke er så lett å kvitte seg helt med til tross for medisinering, at hun kanskje tenker at det var Irfam (eller hva han nå het - har bare lyttet jeg) som hele tiden hadde sendt lappene, og som nå også sendte en. Eller hun skjønte kanskje at hun hadde vrangforestillinger, og at Irfam virkelig prøvde å sende en oppmuntrende hilsen med maten ....., eller, eller, eller - hun fantaserer igjen. Denne romanen synes jeg var meget god, både i komposisjon, persongalleri og ikke minst velskrevethet. (Elskede Poona er den Fossum-boken jeg har likt minst)

Jeg er litt over halvveis (lydbok), og har akkurat samme opplevelsen. Har faktisk lurt på å avbryte hele greia, men kommer til å høre ferdig.