Tekst som har fått en stjerne av Elena:

Viser 1 til 8 av 8:

Patrick Ness er en forfatter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er ham, Tolkien, Rick Riordan, Patrick Rothfuss og Rainbow Rowell. Derfor er det alltid gøy å lese en ny bok av ham. Jeg har gledet meg lenge til å få lese The Rest of Us Just Live Here, og endelig fikk jeg sjansen. Dessverre tok det meg ganske lang tid siden jeg har hatt utrolig mye å gjøre på skolen. Skulle aldri trodd jeg kom til å se frem til en uke med tentamen fordi det ville bli mer avslappende... Men i hvert fall, nå har jeg endelig fått lest boka ferdig, og jeg må si, selv om dette ikke er Patrick Ness' beste bok, er den kjempegod.

Som Ness' andre bøker, er denne også ganske annerledes fra det meste du finner i sjangeren. Den er utrolig original, og det er en helt ny vri på fantasybøker for ungdom. Han forteller ikke historien om Den utvalgte, men i stedet forteller han om en av de andre som må leve med alt kaoset rundt seg. Det er som om J. K. Rowling skulle skrevet Harry Potter med en tilfeldig Ravnklo-elev som hovedperson, og merkelig nok funker det utrolig bra.

I The Rest of Us Just Live Here møter vi Mike. Han ønsker bare å leve et vanlig liv, og at skolen ikke blir sprengt i lufta før han er ferdig. Det har skjedd før... I begynnelsen av hvert kapittel får vi innblikk i det som skjer med Den utvalgte, en jente som heter Satchel, men ellers handler boka om Mike og vennene hans, Jared, Henna og søsteren Mel.

Måten Patrick Ness "gjør narr" av typiske ungdomsbøker på er genial. Det er et stikk til bøker som dessverre er altfor like. Jeg kunne kjenne igjen flere bøker jeg har lest i historien om Satchel, og dette er en av grunnene til at Patrick Ness er en av mine favorittforfattere. Han greier å være original samtidig som han spiller på alle de typiske klisjeene, og det er utrolig morsomt. Hats off.

Dessverre tok det litt lang tid å komme inn i historien. Mike er litt vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, og jeg brukte litt for lang tid på å bli kjent med ham som karakter. Dette var med på å trekke boka ned for meg, men ikke veldig mye.

En annen grunn til at jeg liker Patrick Ness så godt, er at han er utrolig flink til å skrive om mangfoldige karakterer. Han har ofte med mange forskjellige typer mennesker, og han er spesielt flink til å sette fokus på LGBTQ+-karakterer. Om det er hovedpersonen eller bare en bikarakter, som det er i The Rest of Us Just Live Here, så er han kjempeflink til å skrive om temaet, og siden han er en så anerkjent forfatter, kan det være med på å gjøre folk mer åpne om temaet.

I tillegg setter Patrick Ness fokus på mental helse, og i The Rest of Us Just Live Here er det et veldig viktig tema. Boka gir oss et innblikk i hvordan det er å leve med angst og OCD, og hvor vanskelig det kan være. Vi får se hvor mye Mike sliter, og samtalen han har med psykologen sin er muligens en av de mest hjerteskjærende scenene jeg noen gang har lest.

Så som skjønner, likte jeg The Rest of Us Just Live Here veldig godt selv om den var litt treg i begynnelsen. Selvfølgelig anbefaler jeg! Det er jo en Patrick Ness-bok.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg hadde i utgangspunktet ikke planer om å lese "Red Queen", helt til jeg kom over den på biblioteket. Den er nok en av de mest populære utgivelsene i år. Mange anmeldere har sagt at boken ikke skiller seg ut fra mengden. Det har de helt rett i. «Red Queen» mangler originalitet.

Handlingsforløpet i boken kunne like gjerne ha vært hentet fra "The Hunger Games" eller "Divergent", bare for å nevne noen. Du har det samme ondskapsfulle regimet med overfladiske mennesker som verdsetter rikdom og makt, og den samme underklassen som bor i landsbyen, under dårlige forhold. Du har den ene jenta som blir dradd inn i en verden hun ikke ønsker å være en del av. Hun besitter evner som gjør henne immun mot regimets manipulasjon. Boken har til og med en opposisjonell gruppe som planlegger revolusjon, i all hemmelighet. Sist men ikke minst så har vi det obligatoriske trekant dramaet, gentleman typen mot barndomsvenn typen, som hovedpersonen har kjent i alle år. Om du er fortrolig med dystopi sjangeren, så er jeg sikker på at disse elementene høres kjent ut for deg.

Til tross for at denne boken mangler originalitet, og plottet ikke er spesielt velutviklet, så må jeg innrømme at den er en page-turner. Det er mye action og stadig noe som skjer. Det er med andre ord en bok som man fort leser ut. Jeg hadde blandede følelser når det kom til karakterene, men stort sett så likte jeg dem. Det blir interessant å se hva som skjer videre. Jeg håper at de tingene som ikke blir godt forklart, som for eksempel krigen som foregår, får en større plass og dybde. Kanskje forfatteren også utviser litt mer originalitet i neste bok. Om du er ute etter noe originalt og ikke resirkulert, så er ikke denne romanen noe for deg. Men om du kunne tenke deg å lese en action drevet page-turner, så anbefaler jeg at du gir boken en sjanse.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har lenge hatt lyst til å lese Red Queen, fordi den har fått så mange gode omtaler. Den har fått så mye "hype" i det siste, så jeg fikk en følelse av at jeg måtte lese den. Jeg endte opp med å kjøpe boken, og nå som jeg har lest den synes jeg ikke den har fortjent alt rosen den har fått til nå.

La meg starte med at jeg synes Red Queen er en bra bok. Jeg liker ideen av at de med sølv blod har overnaturlige X-men krefter. Og de med rødt blod, de er akkurat som oss, helt vanlige, uten noen krefter.
Men det er mange deler av boka som jeg rett og slett synes er litt uoriginal; jeg føler at jeg har lest om alt dette her før. Men det gjelder egentlig alle dystopibøker her om dagen. Det er ingen som kommer opp med noe originalt, det er bare den samme oppskriften som blir brukt om og om igjen. Og det legger jeg spesielt merke til i denne boka. Noen deler kunne vært rett hentet ut av The Selection (jeg mener det, jeg fikk virkelig en deja-vu følelse.) Men ellers synes jeg at Red Queen er en bok bestående av ideer fra mange andre bøker. Den kommer på en måte ikke med noe nytt og interessant.
Dessuten, synes jeg at deler av plottet var litt lett å gjette seg til. Og det som skjedde på slutten av boka, som skulle være skikkelig sjokkerende, det kom ikke som en overraskelse på meg. Jeg visste at noe slikt kom til å skje.

På begynnelsen var det ikke akkurat vanskelig å komme inn i boka. Men det var ikke så mye interessant som skjedde i løpet av de første 200 sidene, så derfor følte jeg ingen trang til å fortsette å lese. Men da jeg kom til s. 200, da bel boka plutselig mye bedre, og jeg hadde bare lyst til å sitte ned på sofaen å lese ferdig boka.

Jeg likte skrivemåten til Victoria Aveyard, men den er ikke noe spesielt; ikke noe jeg kommer til huske. Men jeg synes hun skrev på en måte som passet boka, fordi boka skal være ganske actionfylt, og scenene der hun beskriver kamper og slike ting var veldig spennende. I tillegg var det ikke så avansert engelsk å pløye seg gjennom, og det synes jeg var bra, fordi noen ganger er det fint å lese en lettlest bok.

Til slutt må jeg nevne at omslaget på Red Queen er skikkelig vakkert. Det er såpass enkelt, og passer veldig til boka. Slike omslag liker jeg, og jeg gleder meg til å se omslaget til neste bok.
Red Queen er starten på en trilogi, og jeg gleder meg til å se hvilken retning serien tar. Det virker lovende til nå, så jeg kan ikke vente med å lese neste bok!
Opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg kom over All the Bight Places for en liten stund siden i min lokale Norli-butikk, men der var den bare på norsk (Dager med blå himmel). Jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese den på norsk, jeg liker mye bedre å lese bøker på engelsk. Det er hvis de er originalt på engelsk. Så da jeg kom over den engelske utgaven i Oslo, kjøpte jeg den.

Jeg tenkte jeg trengte noe litt lett og hyggelig etter å ha lest The Returned av Seth Patrick, som var veldig creepy. Jeg tenkte at All the Bight Places var den rette boka, men jeg tok feil på akkurat det. Jeg tenkte den kom til å være lett og morsom, og i begynnelsen var den det, men etterhvert ble det hele utrolig trist og alvorlig. Ikke misforstå meg, jeg likte boka supergodt, den var bare ikke slik jeg trodde den kom til å være.

Jeg likte veldig godt karakterene, og spesielt Finch. Han var annerledes fra de fleste andre karakterer i bøker. Fra Violets synsvinkel virket han selvsikker, men du fikk se en helt annen side når han selv fortalte. (Han og Violet byttet på å fortelle). Det var utrolig interessant å se så mange sider av et menneske, og Finch var ikke helt vanlig. På skolen kalte de ham Theodore Freak, og det var kanskje ikke helt uten grunn; han gjorde mye rart. Likevel var han lett å bli glad i, og det var utrolig trist å se hvordan han hadde det med seg selv. Se hvordan livet hans falt i biter.

Det var ganske mye i boka som handlet om død og selvmord. Violets søster døde en stund før historien i boka startet, og Finch er fascinert av døden. Egentlig så var det litt deprimerende, men samtidig var det vakkert slik Jennifer Niven hadde skrevet det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette. Jeg har ikke ord.

Jeg likte veldig godt hvordan boka tar opp mental helse, og da spesielt bipolar lidelse. Jeg ser på en serie nå for tiden, Shameless, hvor min favorittkarakter er bipolar. Bipolar lidelse virker vanskelig og trist å leve med, både for den som er bipolar, og dem rundt. Egentlig var det ganske utrolig at jeg kom over en serie og en bok med en bipolar karakter på en gang; jeg har ikke lest bøker/sett serier hvor de tar opp dette temaet før. Jeg synes det er utrolig viktig at slike temaer snakkes om. Folk sliter med dette, og det er viktig at de får vite at de ikke er alene.

Slutten var utrolig trist. Jeg satt og gråt da jeg leste den. Av en eller annen grunn skjønte jeg at det kom til å skje, men det gjorde det hele bare verre. Til da hadde historien vært så søt (litt trist, men for det meste søt og rørende), men så kom slutten, og det hele ble bare utrolig trist.

Jeg likte All the Bight Places veldig godt, og anbefaler den til alle. Dette er en viktig, vakker bok alle burde lese.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boka er rett og slett vakker. Hjerteskjærende og trist, ja, men også vakker. Den fikk meg til å tenke, le og gråte, bli irritert, bli overrasket... Virkelig verdt å lese :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

“Witches didn't need blood to survive, but humans didn't need wine, either.”

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Noen ganger kommer man over bøker som blir værende i bevisstheten lenge etter at man har avsluttet dem. Slike bøker kommer man ikke over hver dag. Jeg kan trygt si at «The Dark Unwinding» hadde en slik effekt på meg. Å lese denne historiske romanen var som å se en av BBCs periode drama serier som «Downton Abbey». Med denne debutromanen klarer Cameron å male et realistisk portrett av en liten bit av det engelske samfunnet under industrialiseringen.

Historien handler om en ung jente ved navnet Katherine Tulman. I begynnelsen av romanen får vi vite at hun er sendt av farens svigerinne, kjent som «Aunt Alice», til en onkel hun knapt kjenner som bor på et herskapshus kalt «Stranwyne Keep». Det sies at onkelen hennes er skinnsyk, likevel er han i besittelse av et svært herskapshus verdt en formue. Tante Alice, som er kjent for sin grådighet og dårlige behandling av Katherine, sender henne til Stranwyne Keep for å erklære onkelen for skinnsyk. Katherine har ikke så mye hun skulle ha sagt i tantens plan etter å få kloa i onkelens formue. Hvis hun ikke kommer tilbake til London med en overbevisende rapport om at onkelen hennes er skinnsyk, så vil ikke tante Alice nøle med å kaste henne ut på gaten. Med et dystert sinn aksepterer Katherine tantens oppdrag.

Da Katherine ankommer Stranwyne Keep, oppdager hun at ting er annerledes enn det hun hadde forestilt seg. Onkelen hennes, kalt «Uncle Tully», har riktignok en hjerne som fungerer annerledes enn det normale, men han er samtidig en genial oppfinner og en gledesspreder. Sammen med en rekke andre karakterer, deriblant onkelens unge assistent Lane, lever onkelen et avsondret liv fra omverden, der han lager underlige oppfinnelser. Katherine blir snart fanget i et dilemma. Konsekvensene av at hun erklærer onkelen sin for skinnsyk vil ikke bare føre til at han blir sperret inne på en institusjon som vil frata ham evnen til å finne opp ting, men det kan føre til at menneskene som er ansatt i onkelens eiendom mister arbeidet sitt og dermed sitt daglige levebrød. Katherine inngår en avtale med dem: Hun bestemmer seg for å bli værende på Stranwyne Keep i en måned slik at hun kan komme fram til avgjørelse for hva hun skal gjøre. Samtidig begynner merkelige ting å skje.

I tillegg til den realistiske og rike beskrivelsen av den historiske konteksten, så gjør Cameron en strålende jobb med karakterene, som både er dype og komplekse. Gjennom historien går Katherine gjennom et moralsk dilemma og en utvikling. På mange måter viser romanen hvordan valg vi tar, ikke bare får konsekvenser for oss, men også for dem rundt oss. De unike karakterene er en viktig drivkraft i historien. Man kan si at hver karakter har mange sider som blir avdekket etter hvert som historien skrider fremover. Som leser satt jeg igjen med en følelse av at dette var en av de mest minneverdige bøkene jeg har lest på lenge. Boken vil helt klart appellere til lesere som har en sans for historie og dype karakterer med kompleksitet.

Finn mer ut på forfatterens hjemmeside: http://sharoncameronbooks.com/

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er en veldig bra serie som er utrolig spennende!


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Harald KHeidiNinaOleMarit HåverstadVegard Nordin LøvåHegeGodemineVibekeSolgunnLilleviToveAnne LønøyTanteMamieCazaanne83Marianne AugustatuhamreMarianne MTurid Kalvatn SchøyenRufsetufsaDag AndreasTine SundalSiljeIngunn STralteWenche VargasStine_JKaroline in WonderLisbeth Kingsrud KvistenTorill Elisabeth RevheimKarin BergTove Obrestad WøienAlice NordliIngunn ØvrebøJulie StensethKnut SimonsenTrygve JakobsenEster SEileen Børresen