Tekst som har fått en stjerne av Bergen Bibliotek:
Viser 1 til 4 av 4:
Jeg er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker og har ikke lest noen av de nevnte.
Likevel vil jeg anbefale èn Å leve et liv, ikke vinne en krig av Anna Kåver
Jeg siterer hva jeg selv har skrevet om boken:
"Å kunne forsone seg med livet, akseptere det som det er, og gjøre det beste ut av det - er det en evne vi er i ferd med å miste? En viktig årsak til psykososiale problemer som så mange strever med? I dag finnes det knapt grenser for hva vi skal/kan gjøre eller kjøpe for å bli vellykkede og lykkelige. Satt på spissen er livet for mange et jag for å tilfredsstille alle sine behov - til enhver tid.
Anna Kåver skriver varmt og innsiktsfullt om å godta seg selv og sitt eget liv. En bok til ettertanke og visdom."
Et godt motstykke til alle disse bøkene som vil ha oss til å bli flinkere til et eller annet.
Prisverdig at Bergen bibliotek prøver å rydde opp.
Listen Skjønnlitterære katter ^..^ inneholder skjønnlitterære voksenbøker hvor katter spiller en av hovedrollene. Kom gjrne med tips så vi får med alle på listen. Både skjønnlitterære titler og historier fra virkeligheten er velkomne.
Amalie siterer Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar
22:49, 2. oktober 2017* Ingen har det som favoritt.
Det er ikke sånn det skal være. Jeg mener, det kan ikke være det? Det gjør noe med folk, jeg er helt sikker på det. Noen her, de er så harde. Som om de er pressa så tett sammen at de har blitt til stein. Mens mange liksom bare lar alt gå. Rett frem, samme hva de støter på. De går på jobb eller på skolen uten å bry seg. Sånne som Andersen i fjerde eller Mahmoud i femte. De går hjem til familien sin og leser Aftenposten som ligger på døra, eller ser på Dagsrevyen eller på parabolen, banner sikkert litt inni seg over det de ser, men når de går til sengs, er ingenting av det de så, med dem inn i natta.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg var dem. Eller de som er harde. Jeg vet ikke. Jeg er mer en som smuldrer opp.
Tenk at det går an å skrive en hel bok om regn! Tenk at det går an å skrive en hel bok om regn, og så blir den kjempefin. Tenk at det går an å skrive en kjempefin bok som kun handler om regn og menneskene i det. Selv som innfødt i regnbyen trodde jeg ikke at dette kunne være mulig; jeg har sjeldent satt så stor pris på å ta feil. De ulike formene for nedbør som blir beskrevet er med på å skape akkurat den rette stemningen i fortellingen.
Språket, menneskene, skildringene i denne boken; den beskriver en hverdag og en oppvekst så troverdig og ekte at man opplever at man leser om sine egne naboer, venner og familie. Det er trolig umulig å ikke bli glad i guttene i denne historien, og man blir litt som den nysgjerrige naboen; vitebegjærlig men samtidig oppriktig glad i dem man lusker på. Forfatteren klarer å holde på dette vitebegjæret helt til siste side.
(Mest av alt vil jeg bare skrive; les denne boken! Den er nydelig!)
Sist sett
