Bokelskere.no

Da fører jeg opp Odysseen som ditt forslag. Ok?

Den leste jeg for noen år siden, men Iliaden har jeg ikke lest, så derfor har jeg foreslått den.

Ja Don Quijote er virkelig en av de store i verdenslitteraturen. Den boken leste vi i fellesskap her inne i 2010. Jeg hadde nok hverken kommet over boken eller lest den hvis det ikke var for felleslesningen her på Bokelskere.
Det var en fantastisk bok som jeg virkelig anbefaler deg å lese selv om den ikke blir valgt som fellesbok i denne runden.

Eg kastar meg ut i diskusjonen, sjølv om eg ikkje har vore med på ei felleslesing sia Shakespeare-prosjektet... Rebecca er utan tvil ei god bok vel verdt å lese. Her er det spenning og nerve, og boka har - som du seier - mykje i felles med Jane Eyre. Eg liker begge bøkene godt. Samstundes er boka veldig lett å lese (ho var i si tid månadens bok i Ungdomsbokklubben). Som felleslesing vil eg gjerne ha eit verk eg kanskje ikkje ville greidd lese aleine.

Har lest Jobs bok og flere andre deler av GT og NT. Skjønner jo at forslagene mine kan være litt vel ambisiøse og spenstige, men er man en litteraturinteressert nerd av en lesehest, så er man det.. Er uansett utfall mest interessert i å lese verker det kan være vanskelig å komme gjennom alene.

Leste den for mange år siden, men kan ikke påstå at jeg husker så mye av den nå.
Var det ikke her begrepet / betegnelsen "nihilisme" ble oppfunnet / introdusert?

Det var et spenstig forslag.

Vet ikke hvor mange ganger jeg har begynt på den, men gitt opp etter noen kapitler.
Er det flere som har samme erfaringen?
Kanskje en felleslesing er tingen.

Jeg vil gjerne nominere Ulysses av James Joyce.
Den har jeg nemlig hatt stående i bokhylla i flere år ute. Jeg har til og med lånt den bort, men hun som lånte den klarte ikke å fullføre den. Den sies å være på 3. plass over bøker folk lyver om å ha lest. Vel jeg har ikke lest den. Boken omtales stundom som «den beste romanen på engelsk i det 20. århundre». Boken foregår i Dublin i løpet av et døgn, 16. juni 1904.

Godt å være tilbake i hverdagen igjen! Og her hagler det med gode forslag. Her kommer mitt:

Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.
Rett og slett fordi jeg aldri har lest noe av Turgenjev, og håper å få et ekstra påskudd til å bøte på denne forsømmelsen.

Jeg ser at mange av fellesleserne allerede har lest den, men gambler litt denne gangen. Hvis jeg har forstått det rett, er ikke denne boka svært omfangsrik, så den burde være overkommelig for oss alle.

Mitt forslag er Mrs. Dalloway av Virginia Woolf.

I sin tid en banebrytende bok, som nå regnes som en klassiker. Jeg har ikke lest noe av Woolf, har begynt på Vi dro til fyret flere ganger, uten å komme i mål. Har fått inntrykk av at det kan være en fordel å ha andre lesere til støtte når man leser Woolf (mye indre handling, og flere aktuelle innfallsvinkler). Hun bør derfor være vel egnet for felleslesing. En ulempe er kanskje at mange av dere allerede har lest Mrs. Dalloway. Ser at terningkastene spriker over hele skalaen – fra 1 til 6! Flere gir inntrykk av at dette er en bok som med fordel kan leses flere ganger. Jeg har lenge ønsket å lese den og synes det vil være flott med lesefølge!

Gode forslag de to andre som hittil har kommet også!

Denne gangen foreslår jeg et skikkelig gammelt verk, som i alle fall må sies å tilhøre verdenslitteraturens store klassikere:

Iliaden av Homer

Det finnes nok mye om dette verket på internett. Så det er bare å google ivei.
Se for eksempel her og her

Tusen takk for svaret, Karen! Din formulering "hva er din historie" fikk meg til å tenke på et sitat av Gabriel Garcia Maques (fikk dette nylig oppklart av en annen bokelsker):

«Et liv er ikke det som har hendt med et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det.»

Tusen takk for interessant svar. Dette synes jeg harmonerer godt med det som kommer frem i Britt Karin Larsen bok. Har fått økt innsikt i taterfolkets historie både gjennom den og innspill fra dere. Interessant og tankevekkende - og aktuelt, dessverre.

I Taterdronningen legg hovudpersonen Marie fram følgende muntlege overlevering av historia:

"Helt fram til slutten av det åttende århundre bodde taterne i en av de indiske provinser, fortalte far min.
Da rykket et vilt krigerfolk inn i det området hvor folket vårt bodde, og dermed ble taterne jaget på flukt. I den første tida holdt de seg i India, og folk som har studert slikt, påstår at språket vårt, romani, er svært likt et språk som kalles sanskrit i India. Etter noen år måtte taterne forlate landet sitt og dra ut i verden. Den ene halvparten reiste gjennom Lille-Asia, Egypten, Nord-Afrika og videre til Spaniens og Frankrigs skjønne lande, fortalte far, den andre halvparten flyktet gjennom Russland til Ungarn og videre til andre land i Europa. Nå er det seks-syv hundre år siden dette hendte.
Romanisæler kalte de seg, og de gamle taterne fortalte at de var pilgrimer som var blitt hjemløse. De var dømt til å vandre omkring i verden i årevis for å sone en svær synd som forfedrene deres hadde gjort seg skyldige i.
De fikk leidebrev fra selveste keiser Sigismund, og dermed kunne de reise fritt omkring. Alle tok vennlig imot romanisælene. Men så ble velviljen plutselig vendt til motvilje, Stor-Johan visste ikke hvorfor, og romanisælene ble et fredløst folk som ingen ville vite av. De var stadig på flukt, fra bygd til bygd, fra land til land."

Marie skil også tydeleg mellom sitt eige folk, taterane, og sigøynerar. På side 34:

"Vi ville ikke blande oss med sigøynerne, vi ville holde blodet rent."

Jeg har ikke forsøkt det, men det ser ut som du kan leie og se Fant på headweb.com for 29,-

Du kommer ikke helt frem til filmen gjennom linken, men skriver du Fant i søkefeltet, så finner du den.

Det var en litt for kjapp tanke. Beklager. Tenkte bare at hvis de kunne vise den, kunne de lagre den også. Det kan ha vært TV2.

Den blir med på leselista, den også. Det er et spørsmål som er større enn hvem som er hvem av tatere og sigøynere, og det er spørsmålet om frihet og reiselyst, slik som Tater-Milla sa det. Eller bevegelse, rett og slett. Det er mange år siden det teaterstykket; "Tater", ble vist på NRK. Det hadde premiere på Oslo nye teater i 2000. Kanskje du finner "Fant" på NRK sine nettsider???

Dette temaet er så utrolig spennende, spørsmålet om "hvem er du?" snudd om til "hva er din historie?". Det er et bedre spørsmål, spør du meg. Britt Karin Larsen har jeg vært borti tidligere, hun skrev godt om ensomhet og alkoholbruk (?) i en bok. Nå blir det mye av henne en stund. Det blir Tater-Milla og Stor-Johan og Dagfinn Grønoset og mer sosiologi/historie, og sikkert en tur til Finnskogen etter hvert på meg også. Når det gjelder spørsmålet om hvem som er hvem, og hvorfra de kommer, så er det, som du sier, noe uklart hvorfra taterne kommer, men alt du har funnet i leksikon kan være sant. Samtidig. Foreldrene mine husket godt taterne som kom rundt og tilbød tjenester, men såvidt jeg skjønte hadde de ikke erfaringer med sigøynere, eller så skilte de ikke mellom dem. Kanskje det ikke er så nøye, jeg skilte mellom dem av ren høflighet, for min egen del betyr det lite. Min erfaring med tatere og-eller sigøynere er hovedsaklig gjennom musikk, Django Reinhardt også videre. Elias Akselsen.

Dagfinn Grønoset har skrevet boka om Tater-Milla - Stor Johans datter. Her er bilde av hennes hus i Solør. I mer enn 50 år streifet Jenny Emilie Pettersen, kalt Tater Milla, i skogbygdene på Østlandet.

Romanifolket er en egen folkegruppe som har levd i Norge gjennom
århundrer. På Sørlandet ble dette folket kalt "fant" og på Vestlandet
"splint". På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge var det vanligvis
"tater" som ble brukt. I lover og offentlige dokumenter ble
"omstreifere" benyttet. Selv kaller folkegruppen seg reisende,
vandriar eller romanifolket. Språket kalles romani. Romanifolkets
opprinnelse har vært omdiskutert. Samfunnsforskeren Eilert Sundt
(1817-1875) mente at "fantefolket" opprinnelig bestod av to stammer:
"Storvandringene" og "småvandringene". Det norske "fantefolket" skulle
være oppstått som en blanding av asiater, fremmede europeere og norske
omstreifende personer. Senere forskere knytter Romanifolket til en
utvandring fra Norvest-India for ca. 1000 år siden. Språklige likheter
underbygger dette. Romanifolket finnes i de fleste europeiske land. I
Norge har folkegruppen holdt til i ca. 500 år.

Fra Stein Østbøs Deilig er jorden side 13. Han har hentet dette fra fra Glomdalsmuseets nettsider.

Tja - min refleksjon er at du trenger ikke å definere deg som
spesialist på språk for å bli plaget av dårlig språk.... Er det
klønete og innfløkt uttrykt, så faller de fleste lesere av lasset.

Du har nok rett i det, men jeg snudde tanken litt; hva er godt språk? Det er vanskeligere. Etterhvert - og med hjelp av blant annet dere - blir jeg mer bevisst på språket. Tidligere så jeg i all hovedsak kun på innhold.