Bokelskere.no

Sidan du spør: Eg synest du skal prøve. Eg opplevde den som veldig ulik både Middlemarch og Far Goriot. Kapitla er sort sett ganske korte, og dei er varierte. Nesten som ei novellesamling. Når eg ikkje trilla høgare terningkast enn 4 på boka så skuldast det ein del aspekt av historia som eg ikkje heilt fekk taket på, men som eg ville ha hatt utbytte av å ta opp i ein lesesirkel. Eg tippar eg kjem til å delta i delar av diskusjonane, og kanskje også å bla litt i boka, men eg kjem ikkje til å lese den perm til perm,

Etter å ha lest litt om denne boka er jeg usikker på om jeg kommer til å prioritere den, jeg kjenner at jeg får litt assosiasjoner til både Middlemarch, men kanskje mer Far Goriot.
Siden jeg er inne i en god leseperiode nå er jeg litt redd for å ødelegge det ved å lese en bok jeg kjenner skikkelig motstand mot å lese.

Siden du allerede har lest den så spør jeg deg: Er dette en bok det går greit å hoppe over?
(Selvfølgelig skjønner jeg at dette blir subjektivt, så spørsmålet er kanskje heller om den er i samme gate som de tidligere nevnte bøkene?)

Gratulerer med eit godt val, denne trur eg egner seg ypperleg for diskusjoner i lesesirkelen.
Beklagelegvis for min eigen del er dette 3. boka på rad i lesesirkelen som eg alt har lest frå før og ikkje kjem til å lese opp att. Uflaks. Men på den andre sida så kan eg jo påstå at eg har god smak.
Lykke til!

Vinterbarn leste jeg på barselavdelingen da jeg fødte mitt andre barn i andre halvdel av 1970-tallet. Boken er god, og har fanget opp stemningen, tilstanden, de ulike situasjonene og barselkvinnenes psyke på et framifrå vis. Vel verdt å lese - også i dag. (tror jeg)
Dea Trier Mørch var med i kunstnerkollektivet Røde Mor på 1970-tallet. Jeg kjøpte på den tiden flere litografier som senere ble trykt i Vinterbarn. I dag er trykkene solgt eller gitt bort, og jeg sitter igjen med minner om en herlig tid.

Jeg skulle tro at etter at jeg hadde lyttet en hel kveld til Dea Trier Mørch prate om litteratur, kvinnekamp og kunst, ville erindre noen vettuge fraser om litteraturens plass i kvinnekampen eller omvendt, men alt som sitter igjen i hodet mitt er Dea Trier Mørch's vaskeråd til forsamlingen: "kjøp kun blå dongeriklær til hele familien din, da kan du kaste alt i maskinen samtidig og bruke dine krefter til mer interessante oppgaver!"

Takk for mange forslag. Jeg finner helt sikkert noe for meg her. Diktsamlingen høres spennende ut. Jeg har ikke lest veldig mye dikt før (har lest noe, for mannen min er veldig glad i det), så kanskje det er noe å prøve seg på det kommende året :)

Amalie Skram var en fantastiske forfatter og Hellemyrsfolket er et utrolig flott verk. Jeg er glad for at du valgte å nominere hele historien for den henger sammen siden vi følger den samme familien gjennom flere ledd.

- The Great Gatsby (F. Scott Fitzgerald)
- Pride and prejudice (Jane Austen)
- Jonas (Jens Bjørneboe)
- 1984 (George Orwell)
- Ulysses (James Joyce)
- Jane Eyre (Charlotte Brontë)
- Prosessen (Franz Kafka)
- Busemannen (Knut Nærum, m.fl)
- Blod på snø (Jo Nesbø)
- En mann ved navn Ove (Frank Backman)
- Naiv. Super. (Erlend Loe)
- Introvert (Anna Skyggebjerg)
- Sudden death (Anne og Even Holt)
- Jeg har et teppe i tusen farger (Anne B. Ragde)
- Indias datter (Shilpi Somaya Gowda)
- Hundreåringen som løp gjennom vinduet og forsvant (Jonas Jonasson)
- Venuspassasjen (Merete Junker)
- Donald-landet (Øyvind Holen)
- The Cuckoo's calling (Robert Galbraith)
- Når havet stilner (Jørn Lier Horst)
- Den ulende mølleren (Arto Paasilinna)
- Svermen (Frank Schätzing)
- Nøkkelvitnet (Jørn Lier Horst)
- Den eneste ene (Jørn Lier Horst)
- Nattmannen (Jørn Lier Horst)
- Vinterstengt (Jørn Lier Horst)
- Doppler (Erlend Loe)
- The world according to Bob (James Bowen)
- I Afrika er snøen svart (Unni Lindell)

Og nå har jeg nesten ikke tenkt på bøker som kommer ut i år! Jada, ingen skal si at jeg har for lite å lese på.

Da tenker jeg ikke nødvendigvis på bøker som kommer i år, men bøker du har planer om å lese :)

Det er sikkert berre eg som har litt tungt for det. Og no slit eg litt med å bringe nye moment inn i diskusjonen utan å gjenta meg sjølv eller gi meg ut på flisespikkeri. Derfor nøyer eg meg med å konstatere at vi sikkert ikkje blir samde om dette med det første. Men det har uansett vært fint å lufte problemstillinga.

Hei - jeg nominerer Amalie Skram og hennes Sjur Gabriel - den første boken i Hellemyrsfolket. Grunnen er bare at jeg har hatt den stående så lenge, men ikke begynt på den enda. Målet er hele Hellemyrsfolket da, men greit å begynne med den første.

Jeg hadde lista over 1001 bøker liggende, og med forbehold om noe feil teller jeg meg frem til at 180 av 1001 bøker er skrevet av kvinner.

Eg trur eg forstår kvar du vil, men eg vil ikkje bli med deg heilt fram. Eg er tilhengar av å lese variert, og inndelinga av lesesirkelbøkene i 4 kategoriar var meint å vere ei hjelp i dette. Variasjonen har så langt ikkje blitt slett så stor som eg hadde håpt på, men eg trur ikkje ei vidare inndeling i kvinnelege/mannlege forfattarar vil hjelpe vesentlig. Eksempelvis, Middlemarch vs Far Goriot representerte ikkje for meg eit særleg stort spenn i leseoppleving.

Angåande det siste punktet, om sorteringskriterier, så er eg djupt usamd. Eg håper og trur at deltakarane i lesesirkelen stemmer på dei bøkene dei meinar egner seg best for ei felleslesing, altså ei kvalitetsvurdering.

Eg har lyst til å vri på det siste poenget, og påstå at dersom ein verkeleg greier å sjå bort frå forfattaren sitt kjønn så vil det over tid bli god balanse, forutsatt at begge kjønn i omlag like stort monn har skrive bøker som lesesirkeldeltakarane meinar egner seg for felleslesing.

Den var god :) Jeg mener at det er legitimt å favorisere på grunnlag av kjønn når kvaliteten regnes som like god, men det betyr ikke at en alltid vil gjøre det. Denne runden synes jeg alle bøkene ser spennende ut og kanskje særlig den danske. Tror den var skrevet av en mann :)

"så er jo lesesirkelen her allerede forhåndskvotert både geografisk og epokemessig."

Ja, det er den jo.
Om jeg husker riktig, var det meningen til å begynne med å lage en lesesirkel uten bestemte kategorier, men jeg synes den fungerer godt slik den er nå. Og de fire kategoriene vi har omfatter hele verdenslitteraturen, med både mannlige og kvinnelige forfattere. Så da blir det opp til deltakerne å foreslå og velge den boken de ønsker å lese sammen med andre, og den enkelte har full anledning til å foreslå/velge en bok av en kvinnelig forfatter dersom det er et viktig kriterium for ham eller henne.
Uten å være redd for valgkupp, vil jeg opplyse om at det er langt flere kvinnelige enn mannlige deltakere/felleslesere i denne lesesirkelen. Som ellers i fedrelandet (der vi snakker/skriver morsmål).

Hmm, det var faktisk eit bra argument. Men for min del er det såpass likegylidig korvidt forfattaren av ei bok er mann eller dame så lenge boka er bra, at eg framleis er usamd.

Der åpner du for en potensielt stor diskusjon :) Uten å ville ta den store diskusjonen vil jeg si at jeg mener det er vesentlig å lese kvalitetslitteratur av kvinner. Og særlig eldre kvalitetslitteratur av kvinnelige forfattere. Menns og kvinners livsvilkår er ofte vesentlig forskjellige og jo lengre tilbake jo mer forskjellige ofte. Forskjellene kan ha opphav i kjønnet de tilhørte. Og fordi om forfattere kan være svært gode til å forvalte et annet kjønnsperspektiv enn sitt eget, så mener jeg at eksempelvis Elliot gir en følelse av å komme nært innpå et kvinneperspektiv som vi ikke så enkelt kan få innblikk i lengre. En dikter som Emily Dickinson er et annet eksempel eller Ragnhild Jølsen eller Amalie Skram her hjemmefra. De er tidsvitner fra en historisk epoke og for kvinner i fra sine epoker. Historien er stort sett skrevet av menn. Da ser jeg ingen grunn til og ikke prioritere kvalitetslitteratur av kvinner foran menn en gang i blant, også med den begrunnelse at de er kvinner:)!

Vi behøver ikke skamme oss. Det er ikke for sent før det er for sent. Jeg har kjøpt inn en rekke av hennes romaner, fordi jeg føler meg så trygg på at hun kommer til å appellere til meg, og så har jeg bare ventet på det rette øyeblikket. Og hva er da bedre enn å lese den første boken sammen med dere.

Enig! Støtter Kjell G, Hedvig og deg, gretemor. Må med skam melde at jeg ikke har lest noe av vårt nabolands store forfatterinne. Også jeg har Gøsta Berlings saga i bokhyllen og kommer ikke med noe annet forslag i denne runden.

Så flott! Britt Karin Larsens tatertrilogi har jeg lest; de er "bøkene jeg ikke glemmer fra 2014". Nå er det Larsens bøker om Finnskogfolket jeg er på jakt etter.