Bokelskere.no

Flott å få oppklart Theils dialekt. Gemalen og jeg hadde en diskusjon om den og endte (under tvil) i indre Vestfold. Ikke så helt på viddene kanskje ... skjønt du som er lokalkjent ...

Og siden du og jeg er gode til å havne på viddene - jeg trodde Theil og Høgetveit ikke satt i samme rom fordi vi flere ganger fikk to bilder, med svart strek mellom, i skjermbildet på en gang. Det får da være måte på lavkost! Takk for artig informasjon om de to herrenes dialekter.

Et hav av språk har jeg lenge hatt på ønskelisten.

Heilt tilfeldig så blei også eg sitjande og høyre på dette programmet, uvitande om boka annelingua nemner og om denne diskusjonstråden. Mektig interessant, og eg MÅ berre sjekke ut denne boka.

Et sjeldent interessant program. Så interessant at jeg raskt glemte å irritere meg over at NRK ikke hadde spandert å sette de to mennene i samme studio!

Dette ga mersmak. Theils bok med den lange, rare og fascinerende tittelen er lagt til ønskelisten.
Hjertelig takk, annelingua!

Du kan ha rett i det, men det har vel også med musikksmaken å gjøre. Jeg tilhørte nok den delen av befolkningen som lyttet mest til Stones, Mayall, blues og klassisk musikk. Derfor er det fullt mulig at jeg har gått glipp av noen "høydare" innen norsk pop på 1970-tallet, uten å vite om det. :)

Den sat i alle fall som eit skudd hjå delar av den yngre garde då den kom på slutten av 70-talet. Kanskje er noko av forklaringa at det å raljere over kjende personar ikkje var fullt så utbreidd den gangen som det er no.

En bok jeg gleder meg til å lese er Zia Haider Rahmans "In the Light of What We Know". Så får vi se om den lever opp til forventningene.

Jeg har aldri vært en ihuga Anna Belinda og Erik Bye tilhenger, men de går Prima Vera en høy gang, (synes nå jeg). Når jeg i dag leser og lytter til Arne Belinda, opplever jeg teksten og fremføringen som både pinlig (på utøvernes vegne) og dårlig.
Men sikkert moro for de som liker slikt. :)

Det er umogleg for meg å sjå denne utan å tenke på Prima Vera sin fantastiske parodi, Arne Belinda. Teksta er OK som parodi, men det er først og fremst framføringa som tek Erik Bye på kornet.

ARNE BELINDA

Dette er historien om Kaptein Stunt og hans stumme papegøye Arne Belinda. Arne Belindas stumhet var et hardt slag for Kaptein Stunt. Og han ville ikke innse at han måtte leve sitt liv i ensomhet. Derfor engasjerte han to av sine nærmeste og letteste matroser til å overta Arne Belindas plass. Dette er historien:

Arne, Arne Belinda
Å tyst, kan du høre hans nebb

Arne Belinda sov trygt under masten
Sov trygt under masten min venn
Jeg kaster en Salty til Arne Belinda
Å tyst, kan du høre hans nebb-b-b?

Arne, Arne Belinda - ja vel
Å tyst, kan du høre hans nebb

Det låter en klage fra Arne Belinda
En Salty var slett ikke bra
Men hva er det du liker da, kjære Belinda
Bruk nebbet og ønsk hva du vil

Pølse, Pølse med lompe - Pølse med lompe?
Å fy, for en nebbete fugl

Den same som du, men som lydbok, der Gisken Armnand les godt (bortsett frå at ho ikkje klarer å uttale scherzo rett). Men eg burde vel få tak i boka på svensk ...

Jeg har også Den norske bokklubbens utgave, men en utgave som er trykt opp en del år seinere.

I påvente av oppstart så har jeg lest litt om forfatteren, boka og bakgrunnen for historien og det jeg tenker er hvorfor i all verden har jeg ikke lest denne boken før.

Takk for at du sa fra! Bøkene var koblet sammen uten at de skulle vært det. De er nå adskilt.

For ikkje å snakke om at ho har oversatt Gösta Berlings saga, som lesesirkelen skal i gang med no.

Tusen takk for tips. Eg har lagt merke til boka ved eit tidlegare høve, men no seilar den inn på lista over bøker eg skal sjå etter på bruktbutikkar, loppemarknadar, bibliotekssal etc. For den er vel ikkje å få i bokhandelen, veit eg?

Det er akkurat den type cover jeg får litt avsmak av. Jeg kom over en del andre utvalg her.
Det er helt sikkert dømmende og vi går sikkert glipp av noen gode bøker, men av erfaring er det enten chic-lit eller romantiske historier.

Enig :)
Jeg trekker f.eks aldri fram bøker med "jente med ryggen til, slott/gård/whatnot i bakgrunnen og dramatisk himmel.. Det er nok veldig dømmende, men sånn er det bare.

Edit:
På en annen side er det litt irriterende hvordan oppskriften på bokcovere som henvender seg til damer har blitt: http://www.fastcodesign.com/3032619/how-tarted-up-book-covers-belittle-womens-fiction#6

Både ja og nei. I utgangspunktet er tittelen viktigere for meg, men det er vel å lure meg selv å påstå at jeg ikke blir påvirket i hele tatt. Om jeg ser en virkelig fin forside så kan det nok hende at jeg blir så nysgjerrig at jeg sjekker hva den handler om. På samme måte ville jeg aldri sett nærmere på en bok jeg mener å gjenkjenne som en viss type bok basert på omslaget.

Coveret har mye mer å si enn jeg trodde for noen år siden. Og det er ikke så rart - forlag lar med vilje omslagene ligne hverandre for at folk som liker en type bøker, skal forstå at dette er bøker for dem. Se bare på kvinner-med-ryggen-til-bøker, eller at mange krimbøker er røde og sorte. Ungdomsfantasy har ofte også en del fellestrekk. Omslag som feks Sommerstorm og Shotgun lovesongs appellerer veldig til meg. De aller fleste bøkene leser jeg uavhengig av omslag, men noen plukker jeg opp fordi omslaget sier meg at dette trolig er noe jeg vil like.

Selvfølgelig kan du og svare, jeg setter pris på all oppmuntring jeg kan få. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hadde en veldig motvilje når det gjaldt å lese denne boka. Det begynner å komme seg nå og jeg er klar for å gi den en ordentlig sjanse. Hvem vet, kanskje den overrasker meg positivt. Det kan fort skje når man begynner med små forventninger, men samtidig et åpent sinn.

Det er nok økonomiske grunner til å samle bildene på midten. Ofte brukes glanset papir. Jeg tyvtitter!

Endelig skal jeg få lest boken som alt for lenge har stått ulest i bokhylla mi. Dette gleder jeg meg veldig til.