Bokelskere.no

Jeg bøyer meg i støvet for din observasjonsevne! Jeg har sjøl lest boka og reagerte ikke med en muskel!

Det undra meg då eg las følgende setning på side 254 (kapittel 16) i boka:

"De går undergangen i møte, akkurat som roboter"

Boka kom ut i 1890, medan ordet "robot" såvidt eg kjenner til blei lansert i Karel Čapec sitt skodespel R.U.R. som blei publisert i 1920. Derfor måtte eg leite fram Project Gutenberg sin online fulltekstversjon av boka, og der stend det

"They move to their terrible end as automatons move"

Så her har nok oversetjaren gjort eit gjennomtenkt val av ord, det vi i dag tenker på som robotar stemmer nok meir med kva Wilde hadde i tankane enn det vi i dag tenker på som automatar. Så får det heller stå sin prøve at ordet robot ikkje var funne opp på Wilde sin tid.

Ja,etter en del år både her på Vestlandet og i Nord-Norge tåler jeg litt vær, sjøl om oppveksten var ganske nær Lars Mytting sitt rike!

Jeg er helt enig med Marit at den boka er god. Den fikk en fortjent sekser fra meg, fordi jeg ble så fascinert av den og bl.a. dens miljøbeskrivelser, som jeg ikke synes det ble for mye av, tvert i mot. De er flettet inn i boka på en slik måte at de er nødvendige for hele den til tider spennende fortellingen.
Ei annen bok av Mytting som også fikk seks på terningen fra meg er denne : Vårofferet også ei drivende god bok. Den kan du også kikke litt på, og jeg vil tro at du vil like begge, og begge er litt dunkle, mørke, litt mystiske hvis jeg kan si det sånn. Herlige bøker, noe uvanlige i stil, og som falt i smak hos meg.

Ha-ha. Du er nok vestlending. Etter å ha lest boka er en tur til Shetland det siste jeg ville ønske meg. Indiske restauranter finnes også i smulere farvann.

Alltid spennende med bøker som får så sprikende omtaler! Og du gjør det jo ikke mindre spennende med å si at Myttings bok inspirerer til et besøk på en indisk restaurant på Shetland ....

Nå skal jeg ikke tilbringe hele mars på Madeira (dessverre), da hadde det opplagt blitt flere bøker i kofferten :-) Men svaret ditt indikerer at Svøm med osv. er lettlest?

Jeg tror boka er noe for deg. Jeg er nettopp ferdig med den, svært bra, som Marit H og en del andre sier. Er derimot ikke sikker på om den er velegna for en måneds opphold på Madeira. Når du først starter blir du fort ferdig, til tross for alle sidene.

Etter å ha lest boka ønsker jeg meg en tur til Shetland, der skal jeg gå på indisk restaurant.

Etter å ha hørt Lars Mytting snakke om denne boken i Brenner og bøkene på NRK, bestemte jeg meg for å lese den. Forfatteren snakket så varmt og overbevisende om den lange veien fra idé til ferdig bok, mer enn tyve år om jeg ikke husker feil, og det fascinerte meg. Senere har jeg sett flere uttale seg negativt; «årets nest mest oppskrytte bok», «langdryg», ja, selv en av de erfarne ekspeditørene hos Norli, Universitetsgaten i Oslo, mer enn antydet at «mye kunne ha vært strøket». Og jeg slo den fra meg.

Så kommer du, Marit (en kresen leser som meg selv) og anbefaler boken! Nå er jeg i tvil. Jeg skal ha en virkelig god bok med meg til Madeira i mars. Og har for en gangs skyld lyst på en ny bok. Hadde landet på Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen inntil denne omtalen din. Jeg har ikke lest noe av noen av disse to forfatterne før. Tenker at det holder med en av dem – siden Madeira har så mye å by på. Hjelp!

Ja, jeg vet det er et umulig spørsmål, men er Svøm med dem som drukner en bok for meg? Den utvalgte for denne ferien?

At Lars Mytting hadde greie på ved, visste jeg fra før. Først da denne boka kom, ble jeg klar over at han har skrevet romaner også. Jeg har foreløpig bare lest denne, og det ga mersmak. Jeg ser at andre har innvendinger mot unødig lange skildringer og hyppig bruk av metaforer, men det overser jeg glatt når språket flyter så lett og ledig som her. Jeg er glad i historier der det nøstes opp tråder, og her var det mange av dem!
Men ett mysterium kom jeg ikke til bunns i: Kan noen forklare meg hva tittelen henspiller på?

Ein forfattarbiografi eg har lest med glede er den om Cora Sandel av Janneken Øverland.

Takk for rosen. Jeg kikke på linken og du har helt rett; filmens premiss ser ut til å være ganske like "Being There".

Har du sett Peter Sellers' film ?

Hei, du har en (ulest) bok/selvbiografi som Dirk Bogarde har skrevet, og den kunne jeg hatt lyst til å lese, selv om jeg bare har sett en film med, han var engelsk, vel? Trist film.

Jeg er imponert over dine mange ulike kategorier.

Det var fint at du svarte meg, lange, uoversiktlige tråder er bra hvis man bare har en av dem, har man mange blir det uhåndterlig for meg. Da er det kanskje bedre å gjøre det slik som du gjør.

Jeg fant de to jeg hadde lest nå, som sistevalg på bøker når jeg søkte kun på forfatternavn. Det er vel greit nok.

Finnes det en slik tråd fra før? Jeg har akkurat lest om Tove Jansson og, før jul, om Astrid Lindgren. Korte, hyggelige og lesverdige bøker, som satte meg på tanken om at det kunne vært fint å få flere tips om ulike biografier, helst om forfattere. Det var det jeg håpet på.

Strålande omtale, denne boka har eg hatt på ønskelista ei stund. Har lest The painted bird av same forfattar, og den gjorde eit visst inntrykk.

Forøvrig får plottet i "Being there" meg til å tenke på den australske filmen Bad boy Bubby frå 1993. Også her er det ein lettare tilbakeståande mann som har levd isolert heile livet, for så å måtte greie seg ute i samfunnet på eiga hand.

"Det han kan, det kan han." Being There, s. 78),

Det er enkelt å beskrive Mr Chance, hovedpersonen i den polsk-amerikanske forfatteren Jerzy Kosinskis roman fra 1970, som enfoldig. Det er til og med mulig å argumentere for at han er mentalt tilbakestående. Men han er mer kompleks enn som så, enda boka går langt i å så tvil om en slik generøs lesning.

Det gjør boka allerede fra starten av. På side elleve får vi vite at den noenogførti år gamle Mr Chance aldri klarte å lære å lese og skrive. Av to grunner; for det første fordi moren hans, som døde da han ble født, var "like svak på forstanden som Chance", og for det andre fordi hans verden er så begrenset at han aldri har behøvd å tilegne seg denne kunnskapen. Han blir sørget for.

Mannen som har sørget for at Chance, tross begrensningene, har tak over hodet, TV på rommet og en hushjelp som sørger for å tilberede måltidene for ham, er en pensjonert advokat. Vi får verken vite hva han heter eller hva som fikk ham til å bestemme seg for å ta av seg Chance da moren hans døde. Det kan vi bare spekulere.

Boka utelukker likevel kjapt to nærliggende antakelser; gamlingen er ikke faren til Mr Chance, og truslene han har holdt over Chance siden han var liten om at han vil havne på "et spesielt hjem for sinnssyke[...] og glemt for resten av livet" hvis han ikke gjør nøyaktig som "han ble bedt om", gjør det klart at han ikke er fullstendig god. Og hva er dette han blir bedt om? Jo, å vedlikeholde hagen og aldri forlate huset. Det har heller Mr Chance aldri gjort.

Er Mr Chance da en fange? Vel, han er aldri i lenker, og den gamle mannen har ingen kneskålknekkende tøffinger i nærheten som holder Chance i huset ved hjelp av trusler og legemsbeskadigelse. Det er mer komplekst enn som så. Det er nemlig slik at Mr Chance selv "ikke gjør regning" med livet utenfor. Men det betyr ikke at han ikke er klar over at det er "noe der ute". Til det er støyen fra trafikken i New York, der Chance bor, for påtrengende. I tillegg har han TV-en på rommet, og den farger hele hans forståelse av hvordan folk oppfører seg rundt hverandre.

Når den eldre mannen dør, advokaten som jobber med dødsboet ikke kan finne noen dokumenter som beviser at Mr Chance noen gang har vært registrert på adressen eller lønnet, skjer det uunngåelige; Mr Chance blir kastet ut og huset blir låst igjen. Det viktigste Chance får med seg etter ca. førti år i huset til den gamle mannen, er gamlingens strøkne dress.

Den kommer godt med, skal det vise seg.

Det skjer når Mr Chance, som bare har sett biler og trafikk på TV, blir sneiet av en limousin ikke langt fra huset. Han blir ikke alvorlig skadet, men treffet er hardt nok til å gi ham et blått merke på leggen. Nestenulykken setter ikke bare et støkk i ham, den skremmer også passasjeren til å øse av sin generøsitet og tilby Chance å bli behandlet av en privat lege. På hennes regning.

Kvinnen er ikke hvem som helst. Hun heter Elizabeth Eve og er gift med en mye eldre finansmagnat som er en nær venn av USAs president. Og det er her det sentrale elementet i plottet klikker.

Dagen etter at han ble kastet ut av det eneste hjemmet han kjente, kommer USAs president til New York for å søke Rands råd om den økonomiske krisen. Men det er ikke hans ord presidenten tar med seg tilbake til Washington og som han refererer til i en tale i nasjonen. Det er ordene til Mr Chance.

Presidenten, journalistene og alle andre Mr Chance møter gjør nemlig en brøler; hver gang han beskriver hagen i huset og hvordan han møysommelig arbeidet med den, tror de at han bruker hagen som metafor. Og det er der komedien oppstår; uvitenheten hans blir sett på som visdom, naiviteten hans blir tolket som mot og hans ikke-eksisterende erfaring med det motsatte kjønn blir tatt for å være nok et tegn på hvor seksuelt sofistikert han er.

Hvorfor du bør lese den

"Being There" er, mer enn noe annet, knakende morsom. Den er også til tider øm og tankevekkende. Men hvor mye av dette skal man gi forfatteren ære for?

Ifølge Wikipediasiden til boka, bør svaret være at han i stedet for applaus, fortjener hån og kritikk. Det påstås nemlig at både den og kanskje hele forfatterens bibliografi, er basert på stjålne idéer og plagiering av polske forfattere som var ukjente i USA.

Hva sannheten enn er, så er "Being There" en bok som har gitt meg en veldig god leseopplevelse. Resten er bare støy. Spesielt siden forfatteren har vært død i mer enn tjue år.

Anbefales sterkt!

Det har jeg opplevd noen ganger. spes. barne - og ungdomsbøker. Det ene er at du oppdager feil og mangler som du oversåg før. Det andre er at man ikke kjenner seg igjen i boka for du har "vokst fra" boka. Noen ganger vet jeg ikke helt hvorfor jeg ikke likte boken så godt. Frida - Med hjertet i hånden og Ellinor Rafaelsen sin serie om Katja er typisk bøker som jeg har "vokst fra". Men bøkene om Julie av Anne Karin Elstad fenget ikke like mye som i ungdommen og ikke vet jeg hvorfor. De var ting ved bøkene som jeg husker spesielt godt og som smeltet hjertet mitt før. Når jeg leste det på nytt kan jeg ikke skjønne hvorfor. Den beste forklaringen jeg kan komme på er at jeg har utviklet meg som leser.

Hjertelig takk! Igjen!
Det var akkurat dette jeg lette etter, pålitelige bokelskere som kunne anbefale meg Trollkrittet. En bok jeg gikk glipp av i min barndom. Tror du den passer for meg nå? Født i samme år som Trollkrittet kom ut for først gang...
Alibiet er høytlesing for et til sommeren elleve år gammelt barnebarn. Denne høytlesingen er blitt en tradisjon. Et avgjørende kriterium for valg av bok er at både barnebarn og mormor skal ha glede av den. Et kvalitettegn etter min mening!

Eg tenkte å legge ut lenke til sjølve programmet, forstår du, sidan du tilsynelatende hadde lagt ut berre til omtalen. Men så oppdaga eg at lenkene var identiske (derfor min kommentar), og det viste seg jo å ha ei logisk forklaring. Ålreit med litt logikk av og til.

Lenken er vel ikkje berre til omtalen av programmet, men også til sjølve programmet?

For de skrivelystne som synes flere wordfiler og andre filer for å holde orden på tekst og ideer er litt uoversiktlig, og for andre som ønsker et program som holder orden på prosjekter som består av flere dokumenter:
Liquid Story Binder
"Liquid Story Binder XE is writing software for those who require the editing ability of a commercial text editor as well as a document tracking system. It is for those who want the freedom to create, outline and revise but are tired of losing track of their work."

Jeg testet ut dette for en stund siden da jeg forsøkte å finne et program som kunne hjelpe meg å holde orden på alle de løse trådene som dukker opp hver gang jeg forsøker å skrive en historie.
Programmet fungerer aldeles utmerket, men hadde kanskje litt for mange(!) muligheter for mitt bruk.
Men det kan være noen andre her inne som kan bruke akkurat dette her.
Gratis i ca. 2 dager til, må være lastet ned og installert/registrert før fristen går ut. (Det skal være mulig å installere/reinstallere programmet på et senere tidspunkt om man har registrert det, men jeg har aldri testet dette da jeg installerer de programmene jeg er interessert i fortløpende.)

Som vanlig: Ingen oppdateringer/support, men du kan kjøpe en livstidsoppdatering her til halv pris.

Min personlige favoritt er fremdeles HER
Scrivener, gratis å teste i 30 arbeidsdager (Bruker du ikke programmet en dag, så har du fremdeles den dagen "igjen" til å teste.), og verdt pengene om man kjøper det etterpå. For PC og Mac.