Bokelskere.no

Er du snart ferdig nå?

Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)

Hei alle leseglade.

Du inviteres herved til å delta i en POP-UP lesesirkel, eller en spontan samlesing, som denne gangen vil ta for seg boken Gjenferdet av Alexander Wolf av Gajto Gazdanov.
Det står ikke mye om boken her inne på forumet, så jeg velger å skrive litt fra omslaget hvor den bl.a omtales som «En russisk knallperle» av anmelderen i Morgenbladet.

Boken ble første gang utgitt i 1947. Her er hva som står bak på boken:
Dette er en eksistensiell thriller om mord, skyld og livets tilfeldigheter. Den skildrer en eksilrusser i Paris som tynges ned av et drap han begikk som ung mann, langt ute på den russiske steppen. Én dag kommer han over en novelle der hendelsen på steppen blir beskrevet i detalj, men fra perspektivet til mannen han skjøt. Dermed starter jakten på novellens forfatter, den mystiske Alexander Wolf.

Gajto Gazdanov (1903-1971) ble født i St. Petersburg, men emigrerte til Paris etter å ha kjempet på de hvites side i den russiske borgerkrigen. Dette er hans hovedverk, en moderne klassiker, en perle i 1900-tallets europeiske litteratur som på 2000-tallet er kommet ut i nye oversettelser til en lang rekke språk.

Ifølge anmelderne handler boken om hvordan ethvert menneske former egne erindringer, om følelse av tap, om fornøyelser, atspredelse, kjærlighet, skjebne, skyld, redning, død og tilfeldigheter. Om innholdet bruker de adjektiver som elegant, dyp, trøstende, vakker og ulidelig, forstyrrende, uimotståelig, klok, opprørende og presis. Alt dette bør gi rom for mange spennende observasjoner og innspill om boka.

Jeg har aldri selv vært del av en lesesirkel, uten at det bør være en hindring, tenker bare at det kan være greit for deg å vite i tilfelle du stusser over noe i gjennomføringen :)
Tenker at denne invitasjonen får ligge ute noen dager for å bli sett, slik at det gis tid til å få meldt seg på å eventuelt skaffe til veie boken. Så starter lesingen den 15. januar.

Når det kommer til innspill og samtaler om boken settes det ingen begrensninger, du kan dele det du måtte ønske, stort, smått, langt eller kort. Personlig synes jeg det er interessant og høre om noe som treffer deg, noe som gjør inntrykk, skaper en følelse eller minner om noe.

Boken er ikke spesielt tykk, under 200 sider, noe som gjerne gjør det lett å «hive sæ me» selv om du har en travel hverdag.

Velkommen!

1
eg er den brune guten som spring
over brua
eg er den brune guten som spring
under brua
eg er den brune guten som spring
ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet.

dei ropte
drep denne negeren

men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul

2
eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve berheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india

gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep den negeren
ropte del

3
og eg spring saman med arve
berheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi er hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på
rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekker seg
oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder

no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten

eg er den einaste som reiser meg

• Brynjulf Jung Tjønn

Diktet er hentet fra Kvit, norsk mann utgitt på Cappelen Damm

Takk for at du sa fra om dette!

Google tilbød seg å "auto-optimalisere" annonsene, dette hadde jo litt irriterende konsekvenser.
Jeg har nå skrudd av denne funksjonen, og fjernet annonsene på topp og bunn.

Var på Tysvær Bibliotek i dag og oppdaget at de hadde bøker til salgs. Fikk med meg hjem 10 bøker til NOK 20.

Filosofene : vesterlandsk tenkning siden 1900 av Svante Nordin
Samlede dikt 1 & 2 (1957) av Herman Wildenvey
Is- og Donald-svingane : dikt av Arnt Birkedal
Makk og søkkji : mogning åt makken - mørker åt søkkji av Anders Brenno
Jordharmoniar : dikt av Alf Saltveit
Samlede dikt 1 1948-1980 av Harald Sverdrup
Samlede dikt 2 1982-1991 av Harald Sverdrup
Amundsen : en roman av Espen Ytreberg
Ingentings barrikadar : dikt av Finn Øglænd

Denne fredag har min langvarig partner har vi giftet oss på fredag kl. 12. Denne helgen vet jeg ikke hvor mye jeg har fått lest, siden vi har også fest i morgen.

Hva leser dere denne helgen?

Håper dere får en god helg :)

Boken

Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.

De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.

En bok er en rikdom,
en bok er en venn,
og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.

André Bjerke (1918 – 1985), Samlede Dikt

Lydbok i bevegelse er ganske grei ting, da får en gjort ting, men samtidig har en tid å lytte og få med seg en bok, veldig fin måte å få bli ferdig med en bok med. Gøy med å finne en bok som ellers har vært mye ut av biblioteket.

Håper du får en god helg og ja det ser ut som godt vær her i hvert fall :)

Når det gjelder Markens grøde har jeg faktisk lest fra den i en begravelse, etter ønske fra den avdøde. Han var kommunist, ateist og ville egentlig ikke ha en begravelse. Men for å tekkes familien gikk han med på at det skulle være en begravelse - men uten prest og med utdrag fra favorittboken Markens grøde som dagens tekst. En ellers bitter mann klarte å skille mellom en Hamsun som han foraktet og det mesterverket han skapte. Han var en krigshelt som takket nei til medaljer, et sammensatt og spennende menneske, jeg er stolt og beæret over å ha introdusert Isak til en fullsatt kirke (for det ble det!) til ære for ham.

Og vinnerne var:

Beste bok-avstemningen ble avsluttet 15. mars ved midnatt.
Flest stemmer og klar vinner:
Markens grøde (1917) — Knut Hamsun

På delt annen plass kom:
1Q84 (2009-10) — Haruki Murakami
Hundre års ensomhet (1967) — Gabriel Garcia Márquez
Mengele zoo (1989) — Gert Nygårdshaug
Nattens brød (1940-59) — Johan Falkberget
To the Lighthouse / Til fyret (1927) — Virginia Woolf
Verden av i går (1941) — Stefan Zweig

(Utgivelsesdato for originalutgave; norsk oversettelse kan ha kommet ut flere år seinere).

En varm takk til alle som foreslo bøker og stemte over kandidater til beste bok siste 125 år.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

• Du må ikke sove! Du må ikke sove!
  Du må ikke tro, at du bare har drømt!
  Igår blev jeg dømt.
  I natt har de reist skafottet i gården.
  De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland, -1937-

Dette var så fint å lese en adventsmorgen!

ALT DET SOM SKINNER
av Anne Grete Preus

Det skinner av engler og hyrder på marken
Av konger og folk der, en far og en mor
Det skinner av barnet som kom hit med håpet
om å forbinde himmel og jord

Det skinner av henne som står på et hjørne
i altfor tynn kjole og fryser seg blå
Av gutten på åtte som ber gode makter
sikre ham gaven han håper å få

Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Det skinner av han som vil feire alene
og syns det gjør godt med litt høytid i blant
Og henne som synger mens tårene triller
Deilig er jorden, selv om det ikke kjenns sant

Det skinner i blokker og hus i desember
Av blankpusset glede for alt som skal skje
Av ivrige hender og alt som skal rekkes
før klokkene ringer og folk setter seg ned

Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Det skinner av blanke blikk i desember
Av ensomhet i de fulleste rom
Av hemmeligheter som brenner i hjertet
Av en for mye og en stol som står tom

Det skinner av en i en juletom gate
Og i minnenes land nå med høytid og fri
Av henne som har sin første jul i Norge
Av det vi har fått og det vi fikk gi

Alt det som skinner
er ledd i en lenke
Liv etter liv
Ord etter ord
Med alt det vi er
og alt vi har hatt
Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Det skinner som stjerner
en Betlehemsnatt

Tusen takk for det :). Det hørtes ut som et smart mål :). Så utrolig stillig det om du forteller om Hamsun. Fint at romanen kan glede deg, ingenting er bedre enn det. Håper du får en god søndag :)

Noen ganger
sier vi de viktigste tingene
når vi er stille; ord
som bare er hørbare for de
som virkelig lytter

Stein-Roger Olsen

På en del campingplasser er tilgangen til nettet ganske dårlig. Derfor skriver jeg dette for andre gang :-) Leste boka Minnesota og Støvet av Kjartan Hjulstad på to dager. Fint å sitte ute og lese om kvelden - om da ikke en hissig sverm med knott ødelegger moroa...

Et haiku-dikt inspirert av lyset på Stadtlandet og havet der ute:

hav møter himmel
møter hav
men hvor?

Fortsatt god ferie alle som sysler med det, eller jobber sommeren gjennom :-)