Bokelskere.no

Jeg leste feil, trodde du "klikka" og kjøpte lydbok i stedet for ebok.

Jeg er veldig enig i det du skriver. Carsten Jensen kan mye om krig og han kan mye om Afghanistan og hva krigen gjør med alle som er rammet av den. I tillegg mener jeg at han skriver veldig godt og har svært god innsikt i menneskesinnet. Men han skulle begrenset seg, den er for lang, det er for mye av det samme og det blir nesten kjedelig etter hvert. Dessverre.

La meg legge til prologen i boka som gjorde sterkt inntrykk på meg:

Jeg går mellom fylte og tomme graver. Hvem kontrollerer innholdet i kistene? Hvem sjekker inskripsjonene på gravsteinene? Hvem var de da de levde? Hvem er de når de dør?

Jeg er, og jeg må nok si endelig, ferdig med Fangen på Munkholmen. En skikkelig røverroman med skjønne jomfruer, slu skurker og edelmodige helter. Med renkespill og melodrama i rikt monn. Her er de gode gode, og de onde onde.

Jeg er i hovedsak enig i din omtale av Victor Hugos debutbok, Steinar. I de beste partiene er boken absolutt interessant, i lange partier temmelig kjedelig. Handlingen kan være krevende å følge. Den kronglete setningsoppbygningen må muligens den ukjente oversetteren ta ansvaret for.

En kuriositet: Vi får detaljert innsikt i bøddelens/skarpretterens liv og i hierarkiet innad i yrkesgruppen. Det er et tankekors at de som utferdiger dommen, anses som høyverdige mennesker øverst på den sosiale rangstigen, de som eksekverer den, nedrige og urene og på bunnen av samfunnsstigen. Vi hører for eksempel om en dødsdømt som nekter å bli benådet mot å påta seg bøddelarbeid. Døden er å fortrekke.

Bokens originaltittel er Han d’Islande ble første gang utgitt på norsk under tittelen Islenderen i Norge. Et blodtørstig monster og en gjennomgangsfigur.

Fra www.arnoldbusck.dk :
«Islænderen i Norge (...) er skrevet af en meget ung mand, der endnu ikke havde mange erfaringer, og vidste meget lidt om Danmarks og Norges historie. Ikke desto mindre er det lykkedes ham at skrue en spændende, omend ujævn historie sammen i bedste Walter Scott-stil.»

Det debutanten mangler i erfaringer og kunnskaper, tar han igjen i selvtillit! Hugo uttaler med den største selvfølge om fjellfolk, fiskere og gruvearbeidere langt oppe i nord. Om deres skikker og vaner og overtro. Og kanskje må en slik holdning til om man skal bli en forfatter av format?

Av Hugo har jeg ellers bare lest De elendige – og spranget er stort. Fra teksten på innbretten: «Hans [Hugos] liberale innstilling så vel som kimen til hans fremtidige litterære storhet, preger ungdomsromanen Fangen på Munkholmen 1823». Det er godt det står "kimen til"...

Jeg anbefaler boken – ikke først og fremst på grunn av dens litterære kvaliteter, men fordi den gir innsikt i forfatterskapet til en av klassikerne. Stor stas å eie Victor Hugos debutbok!

Utfyllende stoff fra forskning.no.

Egentlig flott at ukjente bøker av kjente forfattere blir oversatt til norsk. Hvor mange oversettelser trenger vi f.eks. av Balzacs Far Goriot? Jeg har hittil kommet til fire utgaver av bare denne ene boka.

Takk for svaret. Jeg har nå kjøpt boken hos Bokbua, en bok det er artig å eie! Regner med at den ligger å venter på meg når jeg kommer hjem.

Gemalen ble helt tilfeldig oppmerksom på denne boken, som ingen av oss har hørt om før. Interessant og spennende! Hvor fikk du tak i ditt eksemplar?

PS: Fin omtale!

Ble i hvert fall imponert over min første bok med han (hans siste) - (Var på Gyldendals lansering) Har ikke omtalt den enda, men det kommer snart.

Aldeles enig i denne vurderingen! Det druknet i politiske «betraktninger» i dette bindet. Ellers har jeg vært svært fornøyd med de foregående.

Dette høyrest lovande ut, denne sklir rett inn på ynskjelista.
Nissen, høyrer du?

Her finn du diskusjonar om verdas fyrste moderne roman.

Eg høyrte denne på lydbok, og den var faktisk utroleg bra i det formatet! Gjekk tur i sola og lo høgt for meg sjølv. Artig med slike bøker kor ein ofte ikkje har noko særleg forventningar bygga opp, og så viser det seg å vere ei lita perle av ei bok

Jeg kjenner igjen følelsen.

Denne boken burde være obligatorisk lesning for alle. Den er usedvanlig lærerik på så mange nivåer.
En av tingene som overrasket meg mest, var hvor ofte radikaliseringen har en ingrediens av godt gammeldags tenåringsopprør. Det hadde aldri slått meg at niquab-bruk, og et liv under strenge religiøse normer, kan være et uttrykk for opprør (mot foreldre og familie) snarere enn undertrykkelse. Noe av retorikken til disse tenåringsjentene som dro til Syria for å delta i jihad, var rett og slett gjenkjennelig.
For hvem husker ikke hvor lett det er å romantisere en eller annen person eller ide når man er tenåring?
Boken er også utrolig spennende, og den hadde noen sånne sjeldne partier som får meg til å glemme at jeg sitter og leser. Det gjaldt spesielt chattesamtalene mellom søstrene i kalifatet i Syria og deres bror her hjemme i Norge, som var blitt ateist av alle ting! Hinsides fascinerende!
Anbefales til absolutt alle!

Jeg liker fortellerstilen til Elstad. Det er bunnsolid og gode skildringer og karakterer. Denne boka er intet unntak, anbefales!

Boken illustrerer etter min mening godt konflikten mellom samfunnets behov for struktur, orden og regler på den ene siden og hva som skjer når disse prinsippene blir satt under press ved at basale behov som for eksempel mat, ly og trygghet ikke blir tilfredsstilt i tilstrekkelig grad.... Det blir kaos og rå maktkamp. Det er lett å forstå hvorfor denne boken er blitt en klassiker og hvorfor William Golding fikk nobelprisen i 1983.

Omtalen din gjør meg nysgjerrig. Jeg har lest noen av Maaloufs bøker og likt dem godt. Må nok prøve å få tak i denne!

Utrolig flott bok. Hørte den som lydbok på bilferie i Tyskland for kanskje ca 16 år siden eller mer. Jeg husker den som utrolig facinerende.

Gjør det, gjør det:) Tror ikke du vile angre:)

En utrolig tankevekkende og velskrevet bok. Kjærligheten til, og ikke minst viktigheten av naturen, er så fremtredende at hver og en bør bli påvirket av en slik bok. Og boka er MINST like aktuell i dag (2016) som da den ble skrevet. Ingen kan vel si at man sympatiserer med Mino og vennene, men man kan forstå hvorfor handlingene gjøres, i hvert fall med tanke på Minos historie. Nå skal jeg hive meg over bok nr 2:)