Bokelskere.no

Wikipedia har ei liste over vinnarane av nobelprisen i litteratur, og med utdrag frå akademiet sin grunngjeving. Av grunngjevingane gjeng det oftast fram at det er heile forfattarskapen som er grunnlaget for tildelinga. Men der er enkelte unntak der ei enkelt bok blir framheva, som Markens Grøde for Knut Hamsun og Buddenbrooks for Thomas Mann. Det nyaste eksemplet for at ei enkelt bok blir trekt fram, sjølv som eksempel, ser ut for å vere Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway ved tildelinga i 1954.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.