Tekst som har fått en stjerne av Libraritas v:

Viser 1 til 20 av 1863:

Ut av denne boken lærte jeg utrolig mye. Forfatteren forklarer ulike politiske begrep på en enkel og forståelig måte. Etter å ha lest boken føler jeg en slags håpløshet over hvordan samfunnet har blitt bygd opp til uendelig vekst, på bekostning av mennesker og natur.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Å lese om atferd er interessant.

Spesielt når det gjelder psykopati. Har lest en del om det på Internett og sett en del videoer om det på YouTube, men føler ofte at det blir noe useriøst og overdrevent over det. Men i denne boka blir det tatt opp på en mer saklig og ærlig måte. Man trenger ikke å overdrive alt.

Noen raske kjennetegn angående psykopater
Noen få av mange kjennetegn på psykopater er at de har ingen form for empati, og de er villige til å gjøre alt for å få viljen sin. Å såre andre bryr de seg ikke noe om. Får de ikke hva de vil ha, går de til et annet offer, og kan være veldig utspekulerte når det gjelder å manipulere andre. De bryr seg ikke noe om hvilken relasjon de har til offeret - om de er i familie eller ikke. De bryr seg ikke så lenge de får det de er ute etter. Det eneste gode rådet er å komme seg vekk fra dem, samme hvor mye de betyr for deg, men er det mulig?

Som i Omgitt av idioter: Hvordan forstå dem det ikke går an å forstå, bruker han også denne gang Disa - modellen. Man trenger ikke å lese hans forrige bok for å forstå den modellen, for han gir en kort og grei repetisjon av den også i denne boka. Disa - modellen er personligheter som blir delt opp i fire farger: rød, gul, grønn og blå, og disse ulike fargene har forskjellige kjennetegn. Ikke alle passer inn i Disa - modellen, men mer om det i boka, slik at jeg ikke avslører alt ...

Spennende og lærerik ved hjelp av en bestemt modell
Ved bruk av Disa - modellen beskriver han psykopater og ofre veldig godt i hver enkelt fargegrupperinger. Hvem som kanskje blir mest utsatt for psykopater og hvem som er de mest sårbare. Erikson gir oss også mange eksempler på forskjellige ubehagelige situasjoner psykopater kan utsette ofre på, hvordan de tenker og utfordrer andre. Han gir også mange eksempler på forskjellige hersketeknikker og hvordan man eventuelt kan svare på det. Han nevner også om en ubehagelige episode om hvordan han selv ble utsatt for psykopat, og hvordan det gikk utover andre han kjente.

Om Omgitt av psykopater er til nytte eller ikke, kan jeg ikke svare på. Det for hver enkelt å avgjøre. Uansett er det en god bok om et spennende tema. Det eneste jeg vil trekke ned på at det blir mye bruk av partnere og sjefer. Det er ikke alle som har romantisk partner og det er heller ikke alle som har en jobb, men man kan jo gjøre om situasjone til andre lignende situasjoner som er mer relevant til seg selv. Det var også noe kjedelig å lese om Disa - modellen på nytt, spesielt hvis man har lest hans forrige bok og husker det meste av det, men greit med en oppfriskning likevel. Det er også imponerende hvordan han klarer å holde tunga rett i munnen gjennom hele boka med disse fargegrupperingene. Alt i alt, spennende lesestoff om et fascinerende tema.

Synes Erikson ga et fint eksempel på hvordan man skal være når man møter nye mennesker: Vær like varsom som når man kjører bil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg føler meg bare lei av alt som har med fornuft å gjøre, og jeg har tenkt å la fantasien få løpe løpsk med meg denne sommeren. Men du trenger ikke bli nervøs, Marilla. Jeg skal bare la den løpe løpsk innenfor begrensede rammer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

I fire måneder, gjennom koronavåren 2020, har jeg lest meg hundre år tilbake til verden av i går. Jeg har hatt boken på øret på mine turer i fjæra mens våren brøt fram rundt meg, og parallelt har jeg også lest boka (etter at jeg oppdaget den i en eske i boden). Dette er en bok som trenger litt langsom lesing og opphold for refleksjon.
Zweig ble født inn i en jødisk familie i Wien i 1881, i byen med en "lidenskapelig trang til kulturliv", der teaterskuespillerne var opphøyd til de største forbilder og teaterprogrammet ble lest først av alt når man åpnet avisen. Zweig blir etterhvert en kosmopolitt som reiser vidt i Europa og Russland og blir kjent med alle samtidens fremste forfattere og kunstnere. Rundt 1910 får verden en ny rytme, forteller Zweig; verden blir friere. Forfatterne (i hvert fall dem Zweig var knyttet til) er opptatt av fred og humanisme, samarbeid og åndelig forening i Europa. Zweig så en viktig rolle for kulturen for et åpent Europa - ikke på det politiske plan (Zweig var lite opptatt av politikk), men på det åndelige plan.

Den nye selvtilliten i Europa førte imidlertid også til et begjær etter ekspansjon utløsende for 1. verdenskrig og det første alvorlige tilbakesteg for det forente Europa. Zweig beskriver veldig sterkt de harde etterkrigsårene i Salzburg. Blant annet om "Hamstringen"; folk som dro til bygdene og kjøpte opp det de kunne få av mat og innbo og solgte dette dyrt i byene.

Så følger et tiår med fred og økende tillit, inntil Hitler tar makten i Tyskland etterfulgt av nedtellingen til det absolutte nullpunkt i årene 1934 til 1940. Fascismens og nazismens råhet og voldsmentalitet, hvor kom den fra? Zweig peker på at det største mistak var at Wilsons plan ikke ble gjennomført. "Hans ide var å gi de små nasjoner frihet og selvstendighet,men han forsto at denne frihet og selvstendighet bare kunne bli varig hvis alle store og små stater ble knyttet sammen i en høyere enhet". Det totale folkesamband. "Det første de nyskapte småstatene foretok seg var å intrigere mot hverandre og å sloss om ørsmå landområder". Zweig ser hva som må komme og flytter i 1934 til London der han begynner å skrive denne boken. Han og hans ulykkelige generasjon må se alle håp om fred og kulturelle vennskap i Europa knust, ikke bare i èn verdenskrig, men i to.

Det imponerer meg hvor bereiste de fremste forfatterne var på denne tiden, før 1. verdenskrig. De så det som en nødvendighet å bryte opp fra stedene de vokste opp og reise ut og bosette seg i Europa hvor de kunne hente inspirasjon fra andre kunstnere og så verdien i forbrødring. For det er brødrene det handler om. De kvinnelige kunstnerne er ikke viet noen plass hos Zweig. Han nevner vennskap med Johan Bojer i Paris, men ikke Cora Sandel, for eksempel. Nå var ikke Sandel kjent som forfatter på den tiden, men at Zweig i høyden nevner bare en eller to kvinnelige forfattere i hele boken er ganske påfallende. Han gifter seg endog med en, men heller ikke hun er navngitt.

Zweig er forøvrig svært beskjeden med å skrive om privatlivet sitt. Boken er mer en kulturhistorie enn en selvbiografi. Vi blir ikke egentlig kjent med personen Stefan. Så jeg Googlet meg frem til at han innledet et forhold til Friderike Burger i 1912, som han giftet seg med åtte år senere. Hun hadde to barn fra et tidligere ekteskap. I 1934 flytter Stefan til London, mens Friderike er igjen i Salzburg. I mai samme år ansetter han (Char)Lotte Altmann som sekretær. De innleder et forhold. I 1938 flykter Friderike til Paris, men heller ikke der er et trygt; i 1940 flykter hun og (de voksne) barna til Amerika - via Lisboa, med Stefans hjelp. Han og Lotte gifter seg i 1939 og legger bryllupsreisen til Portugal. I 1941 til 1942 bor Stefan og Lotte i Brasil. Resten vet vi. Friderike skriver senere en selvbiografi om sitt liv med Stefan, der Lotte visstnok blir nærmest skvist bort av historien.

Zweig er blitt kritisert for ikke å opponere mot Hitler-riket i 30-årene, men boken "Verden av i går" er det sterkeste vitnesbyrd om hans standpunkt og om alt som gikk tapt med nazismens innmarsj.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Da er jeg og godt i gang med denne storslagne boka.

Tenkte at teksten til Dire Straits sin "Telegraph Road (henta fra azlyrics) kunne passe, det er vel anerkjent at Markens grøde var en av Mark Knopfler sine inspirasjoner for denne.

"Telegraph Road"

A long time ago came a man on a track
Walking thirty miles with a sack on his back
And he put down his load where he thought it was the best
Made a home in the wilderness
He built a cabin and a winter store
And he plowed up the ground by the cold lake shore
And the other travelers came walking down the track
And they never went further, no, they never went back
Then came the churches then came the schools
Then came the lawyers then came the rules
Then came the trains and the trucks with their loads
And the dirty old track was the telegraph road

Then came the mines - then came the ore
Then there was the hard times then there was a war
Telegraph sang a song about the world outside
Telegraph road got so deep and so wide
Like a rolling river...

And my radio says tonight it's gonna freeze
People driving home from the factories
There's six lanes of traffic
Three lanes moving slow...

I used to like to go to work but they shut it down
I got a right to go to work but there's no work here to be found
Yes and they say we're gonna have to pay what's owed
We're gonna have to reap from some seed that's been sowed
And the birds up on the wires and the telegraph poles
They can always fly away from this rain and this cold
You can hear them singing out their telegraph code
All the way down the telegraph road

You know I'd sooner forget but I remember those nights
When life was just a bet on a race between the lights
You had your head on my shoulder you had your hand in my hair
Now you act a little colder like you don't seem to care
But believe in me baby and I'll take you away
From out of this darkness and into the day
From these rivers of headlights these rivers of rain
From the anger that lives on the streets with these names
'Cos I've run every red light on memory lane
I've seen desperation explode into flames
And I don't want to see it again...

From all of these signs saying sorry but we're closed
All the way down the telegraph road

Den er hørverdig også; Telegraph Road

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Puhh! Ja, det er varmt - og det har vi fortjent etter den nedbørsrike vinteren - ja, og koronaen. Blir det mer lesing av sånt? Det blir kort sagt en drøy time etter jobb om dagen, fortsatt Et Spørsmål Om Skyld av Ane Hem. Jeg skrøt av boka sist og gjør det samme nå: Det er så mye undring og klokskap rundt ulike rettssaker som Hem har vært avistegner i. Hun er ikke fornøyd med hvordan viktige detaljer mangler undersøkende blikk før domsavsigelser blir tatt - trenger en å oppdatere 100 år gamle diagnoser? Spørsmålene er mange underveis!

Men nå skal det bli våtere. Kanskje blir det mer lesing da? Ha ei strålende helg og uke, om dere er hjemme eller har reist på innenlandsferie :-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den nulevende slekt ser alt så klart og undrer seg over forfedrenes villfarelser, ler av deres tåpeligheter uten å ha for øye at historien er opplyst av en himmelsk ild, at hvert (sic!) bokstav i den roper høyt, at en advarende finger overalt peker frem mot den, den! mot slekten som lever i dag! Men slekten som lever i dag ler, og hovmodig og selvsikker begynner den en rekke av nye villfarelser, som efterkommerne atter til sin tid vil le av.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Spør vi forfatteren selv, ville han nok svare med boktittelen «Jeg er ikke ironisk». Men skal vi stole på ham?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har meninger om mangt. Om saker jeg ikke en gang har tenkt igjennom. Er ikke det underlig? Å mene noe om et tema man ikke har tenkt på før spørsmålet blir stilt. Har mennesker det også slik?

Noen har det slik. Vi kaller dem politikere.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er ikke en sjanger som jeg leser så ofte, men triologien om Marko Eldfell gav mersmak. Karlsson har laget tre bøker som engasjerte fra første til siste side. Plottet er velkjent - en liten gruppe med forskjellige individer som jobber sammen mot et mål, selv om de kanskje har forskjellig motiv. Underveis kjemper mot de en eller flere fiender. Bakgrunnsteppet er et dystopisk samfunn som delvis er gått i oppløsning, men med en teknisk infrastruktur som er resultat av over 100 år med utvikling og digitalisering. Et underliggende mysterium som man gradvis aner konturene av, bidrar til at det nesten blir umulig å legge fra seg bøkene

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja ikke glem ønske god helg
God helg - god helg - håper alle får fin helg

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Innsikt i det usynlige

Store deler av Norges befolkning lever med usynlige sykdommer som gjør at de ikke klarer å jobbe. På grunn av sykdommene sine blir de møtt med hån og fordommer, beskyldninger om latskap, og lav sosial status. I boken Men du ser ikke syk ut viser Ragnhild Holmås hvordan livet som usynlig syk oppleves, i håp om å bli møtt med mer forståelse i fremtiden.

Holmås deler ubeskjedent om hvordan livet som uføretrygdet, usynlig syk er. Vi får et innblikk i utfordringer fullstendig funksjonsfriske mennesker aldri trenger å ta stilling til. Som for eksempel tittelutsagnet «men du ser ikke syk ut». Hun viser oss hvor lite forståelse vi møter de usynlig syke med i samfunnet vårt.

Kort og informativt

Dette er ei bok som definitivt ikke skremmer deg vekk med lengden sin. På beskjedne 236 sider klarer Holmås å gi oss et unikt innblikk i hverdagen sin, og andre i samme situasjon som henne. Hun veksler mellom å fortelle sin egen historie, andre folk i hennes situasjon sin historie, og hun gjør det på en levende og engasjert måte.

Nettopp lengden på boka er faktisk en av styrkene dens. Hun klarer å gi mye informasjon, samtidig som hun stopper den tidsnok til at det ikke oppleves som kjedelig, sutrete eller for omstendelig. Samtidig som den er kort, føles det ikke som at hun har kutta ut relevant innhold for å holde lengden nede; man sitter igjen med et helhetlig og nyansert inntrykk av hvordan situasjonen oppleves for de som lever liv som hennes.

Hvile til besvær

Spesielt et aspekt ved denne boka vil kunne være veldig øyeåpnende for mange lesere, nemlig kapittelet om uhvile. Der de som er i jobb gjerne drømmer om å kunne sove ut hver dag, ha all tid i verden til å slappe av og gjøre tingene de liker, klarer Holmås å levende illustrere baksiden av medaljen.

Hun har mye, nærmest ubegrensa tid, fordi hun er hjemme store deler av tiden. Hun kan sitte og se på Netflix i lengre tid, lese aviser og ligge lenge i sengen om morgenen. Hun skriver selv at det var dette hun drømte om da hun skrev masteroppgava si, og jobba med den ti timer daglig. Men som hun skriver; «Ting mister raskt smaken når de blir det eneste på menyen»
.
Hun forklarer at det ikke føles avslappende i det hele tatt, at hun er nødt til å gjøre dette for å komme gjennom hverdagen, selv om hun aller helst skulle kunnet jobbe eller gå ut med venner. Og dette møtes hun med fordommer for både av kjente og ukjente. Det som fra utsida kan se ut som å slappe av, blir nøyaktig det motsatte for Holmås og andre i hennes situasjon.

Fanger opp flere sjukdommer

Holmås har ME, eller myalgisk encefalopati. Kort fortalt blir hun syk av for mye aktivitet. Men denne boka handler ikke bare om folk med ME, den handler om alle som blir møtt med fordommer og skam fordi de har sykdommer andre ikke kan se. Depresjon og angst for eksempel. Denne boka representerer alle som lider av sykdommer den alminnelige befolkningen ikke kan se eller forstå.

Dette er kanskje det viktigste med denne boka. Den gir ikke bare et innblikk i ett menneskes liv, men mange folk som går gjennom en del av de samme tingene. Og dermed er den en unik mulighet for de som ikke lider av usynlige sykdommer til å kanskje forstå litt bedre hvordan det livet er, og hvordan de skal håndtere det når venner eller bekjente er usynlig syke.

Men du ser ikke syk ut vil være en interessant bok for alle som lever med usynlig sykdom. Men om du er en av dem som ikke har opplevd og ikke forstår usynlig sykdom; om du møter usynlig syke med fordommer; om du ikke klarer å akseptere at usynlig sykdom er reell; Denne boka er for deg. Les. Lær.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Godt poeng! Men Hovland var neppe clairvoyant nok til å sjå striden om æresretten i Forfatterforeininga 2019 så tidleg som i 2013 då han skreiv om Fløgstad. Eg trur det snarare gjeld ein skjult referanse til Groucho Marx (1967): «Please accept my resignation. I don't care to belong to any club that will accept me as a member»

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg satser på deg og meg
(i den rekkefølgen)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

It's getting dark - quickly.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Roy Jacobsen hadde gått og irritert seg over sin egen 1988-roman Virgo i årevis. I 2011 skulle han brøsje den opp til en standard han kunne stå inne for. Anger begynner samme sted som Virgo, men tar egne veier etter hvert.

Virgo var en seig leseopplevelse, og selv om Anger er bedre, er det like fullt ei bok hvor du må jobbe deg gjennom sidene.

Bøker med gjenstridige hovedpersoner kan aldri bli pageturnere. I denne historien er det to av dem; Marianne og Hans Larsen. Hans er faren hennes, og begge sliter med gamle minner. Romanen begynner i det Hans slipper ut av fengsel som en eldre mann. Både han og datteren har selvdestruktive trekk, de går trassig gjennom livet og finner en slags glede i sin egen nedtur. Som leser er det umulig å forbli uberørt av stemningen, selv om den er mer utmattende enn bevegende.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Rapport fra gråsonen.

Forfatteren hørte til de internerte - fanget, men likevel en priviligert gruppe nordmenn i Tyskland 1942-45. Hun brukte sin relativt frie stilling og språkferdigheter til å sette i gang et arbeid for å hjelpe og oppspore landsmenn i fangeleirer og fengsler. Alt dette er levende og spennende fortalt 40 år etter (Boka ble først utgitt 1984). For leseren skaper det noen problemer. Hva er dokumenterbare fakta, og hva er nødvendigvis rekonstruert eller diktet opp i ettertid? Wanda Heger har heldigvis notater, brev og andre beretninger fra 2. verdenskrig å støtte seg til slik at grunnleggende fakta om den fantastiske redningsopperasjonen kan dokumenteres.

Boka fargelegges ellers med fortellinger fra familielivet på en herregård i landsbyen Gross Kreutz utenfor Berlin. Og om hennes første møter med Bjørn Heger -- som hun seinere giftet seg med -- i et fengsel i et utbombet Berlin.

Fordi boka er skrevet på 1980-tallet, kan hun også tillate seg et mer nyansert syn på de alliertes bombing av sivile mål i Tyskland. Det førte til tap av mange menneskeliv også blant krigsfanger mot slutten av krigen. (Se også W.G. Sebald: Luftkrig og litteratur, Oslo 2007) Men naziregimets overgrep mot fangene i konsentrasjonsleirene gjør likevel større inntrykk, også i Hver fredag foran porten.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Se nå bare hvor kloke de er...De kan si oss på en prikk hva stjernene består av, sola klarer de å veie på kiloen. Men veie ut brødet til de sultne munnene greier de ikke.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Bjørg  FrøysaaAtmanCatrine Olsen ArnesenKay NilsenBabynemiEllen E. MartolGro-Anette Slettebøkjell kKaroline in WonderLeseberta_23katrineIngunn SJenny Dahl BakkenBerit RBente NogvaTarjeiBookiacSiv RønstadSynnøve H HoelAnniken LJune PlutonikaConnieMarie HolterAnn ChristinRune U. FurbergIngrid BrændenIdaLesevimsaKarin BergBeritBStian B. HopeMarit HåverstadStine AskeJoannJanne BrovoldLilith NagelBjarne AashaugNils PharoBeathe SolbergJan-Olav Selfors