Bokelskere.no

Tja, jeg vet ikke. Leser mange overstrømmende positive omtaler av denne boken. Jeg synes den inneholder mye klokskap, det synes jeg. På et sted klarte den å ta tak i meg, og jeg opplevde den som stor og fantastisk, men så slapp den taket før den skulle. Den oppfylte ikke helt hva jeg håpet på. Kanskje leste jeg den på et dårlig tidspunkt i livet, men kanskje nettopp ikke. Noen av situasjonene i boken grep meg, og spilte på meg. Men. Jeg synes vel dette blir litt som en visdomsbok som også prøver å fortelle noe virkelig og menneskelig, men ikke helt klarer noen av delene og enda mindre å sammenfatte det hele. Og det er heller ikke slik at jeg ikke er åpen for denne typen bøker. Men jeg synes kanskje at det menneskelige kjøttfylte liv ble sensurert bort, kanskje fordi denne boken mest av alt skal være vakker? Og at de fleste ikke håndterer den stygge menneskelige natur? Jeg er heller ikke av den mening at man skal utbrodere det forferdelige(som vi får mer enn nok av i dette samfunnet),bare for å forlyste seg med det, men jeg vet ikke, den mangler noe vesentlig av det menneskelige aspekt. Kanskje den ikke er desperat nok for meg. Det vakre og forferdelige menneskeliv inneholder voldsom desperasjon for meg.

Når dette er sagt så inneholder den en del symbolske situasjoner som jeg finner...gjenkjennende og desperate nok. Men den gjennomfører ikke helt.

Prøvde meg på denne på en ferietur men etter 250 sider syntes jeg det var så tungt og kjedelig at jeg ikke gadd mer. For hver avsnitt måtte jeg tenke "hvem sa det, hva betydde det egentlig?" Litt for høy sagastil-faktor etter min smak og jeg ble aldri engasjert i personene.

En nydelig novellesamling hvor Ambjørnsen er redaktør! Sterke historier!