Tekst som har fått en stjerne av Mari Nordø Lommelun:

Viser 1 til 20 av 258:

Lluftig Lløsning. Er en nå siste Llama på Llesiden av Llillestrøm og ikke helt Llommelun får en nok Lleve med det Llille Llytet

Godt sagt! (1) Varsle Svar

The Time Machine er en liten bok på bare 118 sider. Det er ikke så uvanlig for tiden den er skrevet i. Den inneholder også endel ord som ble brukt i Viktoriatidens England. Ord som ikke brukes lenger og som jeg måtte slå opp. Likevel var språket nydelig og enkelt å lese. En ser virkelig for seg de små Eloiene, deres lek i elven, latter og uanstrengte livsform. Jorden er grønn og frodig, varm og ganske tørr med bare noen få bygninger iblant store mengder trær og busker. Jeg er glad jeg endelig tok meg tid til å lese denne boken. Den anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Synest også at komposisjonen i romanen er god, og at språket held høg kvalitet (med sin svært konservative,ordrike nynorsk). Likte svært godt første halvdelen med så mange gode skildringar av natur og miljø og forholdet mellom Arnar og Eir!
Siste halvdelen hadde i overkant mykje æresdrap og hevnhandlingar - det drog noko ned for meg.
Men ei sterk bok om sterk kjærleik er det...etter mi meining.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Las nettopp The Secrets She Keeps av same forfattar, og den er den beste thrilleren eg har lese på lenge. Anbefaler den!! Også krimboka Liv og død er å anbefale. Denne forfattaren er på god veg til å bli ein favoritt hos meg :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Heldigvis er Tv-serien mye bedre, før de begynte med reboot. =)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg syntes dette var en flott bok - lavmælt og klok. Jeg likte stemningen og refleksjonene og beskrivelsene av kjærligheten mellom generasjonene. Det var en bok som var behagelig å lese til tross for tungt tema.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En utrolig viktig bok. Gjennom egne historier, refleksjoner og diskusjoner setter forfatterne fokus på samfunnsstrukturer som plasserer minoritetsjenter i «glasshus». De står på arven fra 70-tallsfeministene og fra Fittstim-feministene, og de gjør det på sin måte. Det er kvinnekamp, men samtidig minoritetskamp.

Boka gir innsikt i de særskilte dilemmaene minoritetskvinner opplever. Det at de tre forfatterne har tatt forskjellige valg når det gjelder for eksempel hijab, er med å utvider diskusjonen knyttet til det og forståeleshorrisonten for oss som ikke helt vet hvordan vi skal forholde oss til slike fremmede skikker. Forfatterne ønsker at det skal bli like naturlig for dem å stå opp for en hvit kvinne, som at en hvit kvinne å stå opp for en minoritetskvinne. Og nettopp derfor er det viktig at bokas målgruppe strekker seg langt utenfor unge muslimer.

En bok å bli klok av, provosert av, til å vekke undring og beundring. Det personlige er politisk, som det ble sagt for snart et halvt århundre siden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Så enig! Elsket de første bøkene, men etter de to siste står de ikke øverst på ønskelisten mer!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tilbake til bygda etter år i Oslo. Jeg kan knapt åpne et helgebilag uten å lese historier om folk som flytter fra urbant til ruralt. Jeg har vokst opp begge steder, og har aldri hatt trang til å flytte tilbake til et bilavhengig liv igjen. Agnes Ravatn er altfor perspektivrik og selvkritisk til å svelge klisjeene om det gode livet på landet, men veier fordeler og ulemper mot hverandre på elegant vis. Min eneste lille innvending er at Einar Økland nok er en interessant nabo, men ikke så spennende å lese om i side etter side. Mer Agnes, mindre Einar, ville forlagskonsulent Ådnøy sagt.

Agnes Ravatn leverer alltid gode bøker. Denne også. En forfatter som beskriver sin egen velfødde baby med ordene (etter hukommelsen) "ein fullmåne med lue på", er jeg nødt å følge for hver bok videre.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Karin Fosser skriver utrolig godt, som alltid. Men denne boken var en skuffelse, den var faktisk riktig så kjedelig. Godt språk, gode beskrivelser og en nysgjerrighet for å finne ut hvordsan alt gikk til slutt var de eneste grunnene til at jeg leste ferdig.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg likte ikke denne boken i det hele tatt.. Kjedelige karakterer og veldig usansynlig plott.. Bare dop og unge mennesker på vidvanke. Og eldre menn som uforbeholdt lar seg manipulerer av unge damer. Ser jeg er uenig med de andre her, men dette fenget ikke meg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kan ikke gi slipp på følelsen av å ha lest et "filmmanus" (Ikke umulig at de har skrevet denne i et forsøk på å få filmatisert boken). Overdreven og full av filmklisjeer.

Dessverre så satt jeg igjen med følelsen av å ha lest eller sett dette før i ulike bøker eller filmer. For meg ble derfor skuffelsen stor når ekteparet Ahndoril ikke er i nærheten av å følge opp den glimrende Stalker fra 2014. Ikke det at alt må være nytt og grensesprengende, men i denne sjangeren må man i det minste ha en nerve i boken som holder på leseren. Denne avsluttet jeg kun fordi jeg håper på flere bøker i serien, og håper at dette kun var et arbeidsuhell fra forfatterne.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"De nikket samstemt, som tre synkronsvømmere på bønnemøte i Salem . "

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Festlig! Særlig moro hadde jeg av beskrivelsene av personalmøtene på skolen! Kjente meg godt igjen der.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

NRKs bokanmeldelse 28.04.2016 av I himmelens tjeneste, der Marta Norheim "konkluderer med at Atle Næss har skrive nok ein svært klok og medrivande roman som fortener den lengda den har fått, og som i staden for å bruke slutten til å oppsummere og feste trådar, vartar opp med temmeleg kilne gjerningar på dei aller siste sidene. Her ligg det an til ein oppfølgjar."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Galderstjerna er første del av ein ny norsk fantasy-serie. Hovudpersonen, Eirik, spelar dataspelet Reborn, som er basert på norrøn mytologi. Men spelet vert meir verkeleg enn venta når han, etter å ha blitt slått ned, vaknar opp med ein tatovering på brystet. Teiknet i tatoveringa, Galderstjerna, er eit som også dukkar opp i spelet. Kor går grensa mellom spel og verkelegheit..? Boka er spennande frå første side, utan å bli heseblesande eller maste. Veldig lovande førstebok i serien Vegandi.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Man blir ikke snill av å ha det vondt. I regelen blir man slem av å ha det vondt. Krangelen om hvem som har hatt det verst, er barnslig. I regelen forkrøples de undertrykkede og får et ødelagt følelsesliv, i regelen overtar de undertrykkede undertrykkerens tankegang og metoder, det er undertrykkelsens mest infame konsekvens, at den ødelegger de undertrykkede og gjør dem mindre i stand til å frigjøre seg, Det skal hardt arbeid til for å gjøre lidelsen om til noe som er nyttig for noen, særlig for den lidende selv.

Godt sagt! (17) Varsle Svar

Kanskje var det den klisjefylte tittelen på boka som gjorde at jeg nølte, eller muligens det faktum at jeg aldri hadde hørt om B.A Paris?
Ihvertfall var jeg en smule tilbakeholden da tenåringen i huset drasset den med seg hjem, etter å ha fått den i gave i arbeidsuka si ved kjøpesenterets bokhandel. Hun på sin side slukte den i et par jafs, og kunne meddele at den både var spennende og overraskende.
Det var vel mest for å glede henne at jeg startet på de første sidene, som bekreftet min lunkne holdning:
" Dette var litt enkelt, ja, hva vil nå denne Parisdama med dette??"
Noen sider etterpå begynte spenningen likevel å krype ut av boksidene og inn under huden.
Og slik holdt den seg, stort sett gjennom hele boka.
Språket er lett, det er oppbygning og plott som gjør "Bak lukkede dører" til en liten spenningsbombe.
For hva er det som skjuler seg bak lukkede dører, egentlig?

Grace og Jack er som klippet ut av en eventyrfortelling. Hun er vakker og gjør alt perfekt, mens han er kjekk og tjener mer enn nok til både salt i grøten og tequilaen. Hjemmeværende skjønnhet og trofe som hun er, prøver Grace å tilfredsstille både sine egne og andres krav til misunnelsesverdig perfeksjon. De er alltid sammen. Det perfekte par. Eller er de nå det?
Dette er en genial krim, med snedig uttenkte detaljer som passer perfekt sammen når alt rulles opp og forklares til slutt. Jeg vil si at dette er en nydelig krysning mellom filmen "I seng med fienden" med legendariske Julia Roberts i hovedrollen, og en eller annen snedig krimintrige med Agatha Christie.
Spenningen er til å ta og føle på hele veien, og den eneste grunnen til at det blir en meget sterkt firer, er at søsteren til Grace skildres litt lite troverdig etter min mening, skjønt det kan kanskje ha sammenheng med en litt for enkelt oversettelse. Mer vil jeg ikke si, uten å røpe for mye.
Uansett anbefaler jeg boka di, B.A Paris, for dette med plott og detaljer er du suverent god på! Såpass god at jeg nok kommer til å dvele litt ekstra ved julens selskapeligheter og tenke: "Jøss, det var litt av et par, hva er det egentlig som skjuler seg bak dørene her, da...??"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne boka fra Kepler vil jeg ikke anbefale å lese. Skuffelsen var stor etter å ha lest ferdig boka. Jeg hoppet på slutten over flere avsnitt.. Alt for lang og detaljert beskrivelse flere ganger som jeg mener ikke er nødvendig. Rett og slett skuffende.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fantastisk sterk og skarp bok som gjør litt vondt å lese. Her er mye psykologi i og mellom linjene uten at det blir tungt. Vel verdt all den gode omtalen den har fått.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

moiraMarianne MGVellie d.Leseberta_23EmilieskIngeborg GHanneIngunn ØvrebøBertyAnjaAnniken RøilErikWenkeHilde H  HelsethBoktimmyHildeStian DalbergRufsetufsaKay NilsenHarald KBjørg Marit TinholtTuridEivind  VaksvikHallgrim BarlaupKaroline in WonderArcticDwarfAndreas BokleserHilde AaBjørg L.LailaHilde Merete GjessingBjørner SandomkriraNeda AlaeiSunniva83Beathe Solbergingar hJulie StensethMarte