Bokelskere.no

Å bruke bibliotekene så mye vi kan, dokumentere behovet - det er kanskje det beste, og eneste, vi kan gjøre.

Det er selvfølgelig helt sant. Minner meg om ett kinesisk? ordtak jeg liker, om sorg.

"Sorgen er som en trekant som vrir seg rundt i kroppen.

Hjørnene på trekanten skaper smertefulle sår i hjertet. Lidelsen er stor helt til trekantens spisser er nedslipt. Den har nå blitt til en kule som kan bevege seg uten å skape vonde sår.

Sorgen er en prosess som tar tid, men den kan ta slutt. Hvor lang tid det tar beror på hva vi har mistet, hvilke konsekvenser det går, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi får fra våre omgivelser.

Den mest smertefulle sorgen er over når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet. Trekantens spisser er nedslipt når du vet at du ikke ville unnværet det du har tapt, selv om du visste at du kunne miste det.

Kulen som er tilbake, har da blitt en skatt i ditt hjerte"

Det er ett dikt til ettertanke.

Jeg har blitt litt anti-materialistisk på mine eldre dager og elsker diktet/visa til Einar Skjæraasen:

VANDRINGVISE

Og jeg har ingen bondegård
med hest og hund og dreng.
Nei, jorden er min eiendom
og skogen er min seng.
Og våren er min fiolin
med dans på hver en streng,
med dans på hver en sterng.

Og jeg har ingen penger,
men min fattigdom er god,
den rike har sitt levebrød
den fromme har sin tro,
men jeg har høysang i hver li
og kirke på hver mo,
og kirke på hver mo.

Og jeg vil ikke gifte meg,
men jeg er ikke kald,
for møter jeg en pikelill,
går livet som det skal.
Da rødmer hun og rekker meg
en krans av hvit konvall,
en krans av hvit konvall.

Og jeg har ingen almanakk
og ingen klokke - nei,
jeg har naturens vandresans
som varsler tid og vei.
Og dag og natt og vår og høst
er vandringsmenn som jeg,
er vandringsmenn som jeg.

Når kvelden stenger for min fot,
da tar jeg hatten av.
Og mørket faller i mitt fang
og skjuler sti og stav.
Og sol går opp og sol går ned
ved vugge og ved grav,
ved vugge og ved grav.

Men før jeg nynner visen ut
vil jeg - en jordens sønn -
få takke for de åpne smil
for marken som var grønn
for strå og blomst og sang og alt
som lever uten lønn,
som lever uten lønn.