Årets slutt er verken en slutt eller en begynnelse, men en fortsettelse, med all den visdom som erfaring kan fylle oss med.
Hal Borland

Paul Simon treffer mange nerver i meg med sin nydelige tekst.

I AM A ROCK

A winter's day
In a deep and dark
December;
I am alone,
Gazing from my window to the streets below
On a freshly fallen silent shroud of snow.
I am a rock,
I am an island.

I've built walls,
A fortress deep and mighty,
That none may penetrate.
I have no need of friendship; friendship causes pain.
It's laughter and it's loving I disdain.
I am a rock,
I am an island.

Don't talk of love,
But I've heard the words before;
It's sleeping in my memory.
I won't disturb the slumber of feelings that have died.
If I never loved I never would have cried.
I am a rock,
I am an island.

I have my books
And my poetry to protect me;
I am shielded in my armor,
Hiding in my room, safe within my womb.
I touch no one and no one touches me.
I am a rock,
I am an island.

And a rock feels no pain;
And an island never cries.

Jan Erik Vold anbefaler et dikt i Dag og Tid:

HUN BRETTES UT I SENGA

Hun brettes ut i senga
som raslende papir,
tynn og tørr.

Og alt er hvitt,
huden og håret
og sengetøyet.
Øyelokkene er nesten
gjennomsiktige.

Når det ser ut som hun sover,
er hun våken,
og omvendt.

Vifta på nattbordet
stopper
og starter igjen.

Sakte blir hun en annen,
den hun var før,
eller noe som ligner.

Slutten fortsatte å komme.
Vinteren gikk.
Det satte seg koldbrann i
venstre fot,

beinet ble amputert like over
kneet.
Våren gikk.
Og det høyre beinet.

Men om nettene når ingen
ser henne
løper hun så langt av gårde at
hun så vidt rekker å
våkne.

Poeten er Anne Helene Guddal.

Jan Erik Vold skriver: Dette er poesi av eit slag vi ikkje heilt har lese maken til på norsk. Stram, original, utsett, stolt.

"Det lønner seg ikke å skrive bøker om
alminnelige mennesker.
Alminnelige mennesker leser ikke den
slags bøker."

Henrik Tikkanen

"Når bøker fødes i dag,
er det jordmoren som
skriker."

Thornton Wilder

De små leter i vertfall ikke etter ord som kan være negativt ladet mot noen i det de leser.

Det har også hennes far, negerkongen! I de tider disse bøkene ble skrevet, og spesielt hva angår de som de var skrevet for så ingen noen rasisme i dette. Der var heller ingen tiltenkt rasisme fra forfatterens side. Jeg levde på den tiden da en neger var et menneske fra Afrika, med en annen hudfarge. Ikke noe galt i det. Det er bedre for barn å vite at der finnes barn med annen hudfarge, mer viktig den gang, fordi det i mine barneår i Stavanger var en så stor sjeldenhet å se et menneske, som altså noen hadde satt navnet neger på, at man stoppet opp, og jeg hørte selv små barn spørre sin mor eller far om hvorfor dette var slik. Verden har forandret seg til de grader!
Det ser vi, men ser våre nye landsmenn dette ? Neppe. Vi klandrer dem ikke for det. Men, skal disse forlange at vi må legge ned tilvante vaner og begrep? Og det med å starte med Pippi?

For det første, jeg har ikke tenkt å gå inn i en debatt, hvor jeg ser at selve grunnlaget for debatten i mine øyne blir feil. Jeg vet ikke hvilket forhold du måtte ha til Bibelen eller hvilken" tukling" du der sikter til. Oversettelsen ? Er der noen debatt i så måte. For meg blir det helt feil å trekke Bibelen , og en eventuell debatt om denne og sammenligne den i en debatt om et skjønnlitterært kunstverk, som jeg hevder Pippi Langstrømpe er for alle barn, nå leser jeg henne for mine barnebarn. Når du sier n-ordet og h-ordet er det fordi du på en eller annen måte ikke kan uttale
Ordet neger (latin for svart, lenge før for eksempel man hadde hørt om slavehandel og Hottentott
som rett og slett er en stamme/folkeslag fra Afrika. Men, har kanskje blant uvitende blitt brukt i betydningen Hobbit, som jeg har lite kjennskap til ,men som jeg har hørt blitt brukt i negativ og i positiv betegnelse på/om en person. Jeg reagerer også på din bruk av ordet fascinerende i denne forbindelse, for meg er det ikke rette ordet.(Men du sier jo i dine øyne, du gjør det. er finnes brukbare norske ord for slike fremmedord ? Dermed kunne bare bruk av det norske språk redde mang en diskusjon?. Den juridiske behandlingen til Conan Doyles slektninger, ligger uetenfor mitt nedslagsfelt her. Jeg kjenner ikke saken, så jeg kan ikke ta stilling til den. Jeg har rett og slett ikke tid til å følge med i alle saker om hva som er rett i den eller den sammenheng. Med opphavsrett mener jeg den rett vi som lesere, og den rett forfatteren har til det de har skrevet. Satt på papiret. Som et forlag har godkjent . Som skal stå der. Der man kan oppdage slurv (men ikke tuckling) er i oversetterens arbeide. Men der finnes også regler.
Så nå er diskusjonen allerede gått ut av det sporet jeg trodde saken (Blant annet) dreide seg om, eksemplisert ved Pippi Langstrømpe og bruk av ordet neger i betegnelsen av hennes far "Negerkongen". For meg er dette absurd.
Jeg brukte lang tid på Salman Rushdies kamp for forfatterens ytringsfrihet i hans biografi under navnet Joseph Anton. Og det er for meg hva dette handler om: ytringsfrihet! Når vi på disse sider må bruke n-ord og h-ord for ikke å si ting rett ut, ja da føler jeg at også vi som uttaler oss på disse sider kan miste vår ytringsfrihet, at vi blir redigert bort. Selvfølgelig skal vi unngå et unødvendig støtende språk, noe som eventuelt kan varsles til admin. og de samme kan gi retningslinjer for hvilket språkbruk som her er tillatt. Men, i det store og hele er det sjelden eller aldri de trenger å gripe inn. Min erfaring er at de som skriver her, vet å oppføre seg. Men, hvis den dag kommer at ord som er naturlig i sin sammenheng, som neger(konge) i omtalen av Pippi's far, fordi eksemplet er nærmest nå, ja da får det heller være.

"Trigger-Warning" (er der et norsk ord?-debatten har jeg satt meg lite inn i. Men er det så at en forfatter skal påta seg helsevesenets rolle ved å ta hensyn til reaksjon på sine verker fra psykisk syke for eksempel. ER det slik det skal være? Jeg kan ikke ha hørt riktig. !?

Dette med homofili og sodomist har jeg lite greie på. Men er det påvist av deg her og nå at homofil og sodomist er noe du sidestiller ? her får andre uttale seg, som sagt. Men det siste ordet har jeg bare lest et sted, i Bibelen! Likevel, legning, privatliv, dyneløfting m.m. hører vel ikke med i en debatt om lille Pippi Langstrømpe og hennes verden?
Jeg er mulig blitt for gammel til å henge med. Dermed ber jeg om at andre får debattere videre her, jeg har øyensynlig ikke sett hvor du vil hen?

En bok er et kunstverk. Rettighetene ligger hos forfatter, uansett verkets alder. Ikke en gang avisartikler endres på grunn av historiske hendelser, uten at artikkelforfatter (rettighetsinnehaver) gir sin tillatelse. Historien går sin gang, syn på forskjellige ting endres hele tiden. Har alltid gjort det, vil alltid komme til å gjøre det.
Hørte jeg noen si" Hva med forfattere som allerede er døde?" Hør: De er tross alt i stort flertall.
Vi leser dem nettopp fordi de ble skrevet i sin samtid, og gir oss bilder av liv, skikker, sed(vaner) fra den gang. Kulturarv. Og rettighetene innehas ofte av arvinger og forlag. med hvilken rett skal vi forgripe oss på slike skatter? For å si det med mor til Paul McCartney (bare for å gripe til noe like lite holdbart?): " Let it be..........."

PS: Hva er Pippi Langstrømpes far i et barns uskyldige rene fantasiverden. Han er en negerkonge! Uten en gang å være neger! Skal vi da måtte gå inn i en diskusjon om hva som eventuelt er uakseptabelt her: En hvit mann som er kongen til negere, eller begrepet neger? Hva med vesle Hoa da? En hottentott. Vet et barn hva det innebærer? kan ikke tenke meg ordet rasisme tikke ut gjennom radioen fra Torbjørn Egners stemme så fylt av godhet for alle. Også for vesle Hoa, som var en hottentott. Og hudfargen her? Hvem henger egentlig et opp et teppe i hvitt og svart ?
Først når vi trekker frem Pippis far , trekker frem ordet neger, hottentott og hva det måtte være, da gjør vi folk med annen hudfarge enn oss mer enn en gedigen bjørnetjeneste.

Bok er et kunstverk. Det samme er et maleri. Blir Munch's skrik så voldsomt, så skremmende at maleriet må henges opp med "advarsel mot sterke scener , passer ikke for barn? " Men, i det hele tatt det er våre barn vi fratar noe. I 1952 ble Pippi Langstrømpe framført på hovedscenen på
"mitt" teater, Rogaland Teater. Fulle hus kveld etter kveld, og man vet det var langt mer såkalte voksne i salen, enn barn (Finnes der grenser, egentlig i slike stunder?). Og faren var negerkonge.Noe stort og selvfølgelig. For vi visste alle i salen at dette var et eventyr, og et deilig sådan.
PS: I de bildene kunstneres verden, er der en forbudt farge på paletten. Den heter Ibenholt-svart (ivory-black). Benevnelsen er tvilsom. Ikke på grunn av ordet "svart" , men på grunn av ibenholt som kommer fra elefanters støttenner, noe alle vet ikke kan forekomme mer, altså er et ord i fargebenevnelsen feil. Men, på grunn av inngrodde vaner gjennom århundrer, tillates benevnelsen ennå. Jeg nevner dette fordi begrepet Negerkonge også er inngrodd, ikke så mye i Afrika, kanskje, men så absolutt i den elskede boken om Pippi. Er ikke denne verden vanskelig nok fra før?
Hva USA's redigering av etiske begreper i så mang en sammenheng, hvorfor skal vi strekke oss etter den ?

..ikke minst for oss som leser mye ;-)

"Gå med din gamle frakk
og kjøp en ny bok! "

Austin Phels

Jeg er fullstendig enig i at man absolutt ikke bør skrive om eldre bøker og historier for å tilpasse seg dagens etiske/moralske/politisk korrekte miljø. Det blir å omskrive historien for å tilfredsstille sarte sjeler som bruker dagen på å lete etter ting å bli fornærmet for. Man kan ikke late som at holdninger og verdenssynet som eksisterte på tiden dette ble skrevet ikke har funnet sted. Jeg synes denne utviklingen er skummel.

Mens vi er opptatt av Pippi og hvordan hun skal redigeres for ikke å støte/såre, virker det som om en annen og (kanskje) beslektet debatt tar form i USA. En debatt om såkalte "trigger warning".

Ifølge de fleste nyhetsartikler og debatt-og-blogginnlegg som er skrevet om fenomenet, startet kravet om "trigger warning" på feministiske blogger og fora, og var bare et kort notat i begynnelsen av et innlegg eller en artikkel, som advarte om innholdet. De tidligste skal ha dukket opp på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først rundt 2006/2007 at de begynte å florere.

I mars i år skapte fenomenet overskrifter da studentene på Oberlin college i Ohio foreslo at pensumet på litteraturstudiet på skolen burde ledsages av en "trigger warning", slik at studenter som har opplevd traumatiske hendelser ikke blir re-traumatisert av å lese tekster som frembringer PTSD.

Hva mener bokelskere om dette fenomenet?

Bør bøker få et klistremerke som advarer leserne om alle typer støtende/sårende/traumatiserende de vil utsette seg for mellom permene?

Personlig er jeg imot moderne redigeringer og markering av litteratur. Jeg vil heller lese de rasistiske beskrivelsene av muslimer og jøder i "Ivan hoe" og svarte og jøder i "Den store Gatsby" enn å se at det blir lagt glasur over historien. Hvordan skal vi ellers huske?

Videre lesning for den som ønsker en oppramsing av et utvalg av "triggende" emner i denne flotte artikkelen: http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/05/trigger-warnings-can-be-counterproductive

Det er viktig for våre venner å tro at vi er uforbeholdent ærlige med dem, og viktig for vennskapet at vi ikke er det.
Mignon McLaughlin

Hva heter lista som tar for seg skapelsen av Norge?

Salige er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel.

– Egon Friedell (1878-1938) østerisk historiker og skuespiller.

Feilen med vår verden er at de dumme er så sikre i sin sak – og de kloke så fulle av tvil.

– Bertrand Russell (1872-1970) britisk matematiker, historiker, filosof og politiker.

" Bokhyllen er den stige, hvorved du
bliver din overmands lige

Henrik Wergeland

"Det finnes hverken moralske eller
umoralske bøker, Bøker er godt eller
dårlig skrevet, det er det hele.

Oscar Wilde

Den beste dagen i ditt liv

Den beste dagen i ditt liv,
er den dagen du skjønner
at gresset
er grønnere
på din side
av gjerdet.
Ukjent