Your assumptions are your windows on the world.
Scrub them off every once in a while, or the light won't come in.
– Alan Alda
" Noen bøker blir ufortjent glemt,
ingen blir ufortjent husket. "
W.H. Auden
Den som ikke vil tilgi andre, ødelegger den broen han selv en gang må over.
Francis Bacon
" Noen ganger leser jeg en bok med
fornøyelse og avskyr forfatteren. "
Jonathan Swift
I "gamle dager", på den tiden vi bare hadde en lovlig radiokanal i Norge, benket folk seg rundt radioene hver mandag kveld og lyttet til ønskekonserten. Først fortalte programlederen om hvor mange kroner som var kommet inn til radiogavefondet denne uken, deretter kom ønskene, sangene og musikken. Enkelte sanger ble spilt om igjen og om igjen (til det kjedsommelige) og ble landeplager. En av disse sangene var Anna Lovinda av Erik Bye.
EN SHANTY OM ANNA LOVINDA
(Dagbladet 7.desember 1959)
(Gammel gravskrift funnet på en kirkegård ytterst på New Englandkysten:"....Her hviler Anna Lovinda, død 12.april 1872, 20 år gammel. Hun var enke etter kaptein Ebenezar Hunt, som gikk ned med sitt skip samme år, 25 år gammel. R.I.P.")
Anna Lovinda, sov stilt under stjerner,
- sov stilt under stjernene du.
Det klinger en shanty fra nattsvarte havet,
tyss -- kan du høre det nu?
Anna - Anna Lovinda!
Tyss, kan du høre det nu?
Det kommer en skute for slukte lanterner,
- sov stilt under liljer i natt.
Der speider et øye fra riggen der ute,
der kneiser en skipper bak ratt.
Anna --Anna Lovinda!
Min pike, jeg kommer i natt.
Ja, syng meg en shanty om Anna Lovinda,
- hun hviler så lunt under lyng --
Syng mens vi stiger fra tangsvarte skoger,
syng, gode shantymann, syng.
Anna -- Anna Lovinda!
Syng, gode shantymann, syng.
Og sangen skal bæres på havmåkens vinger,
og vugges med vind imot land.
Skal hviskes i gresset omkring hennes leie
og nynnes av bølger mot strand:
Anna, Anna Lovinda!
Nynnes av bølger mot strand.
Tyss, kan du høre det, Anna Lovinda?
Snart ankrer en skute i havn.
Snart lyder hans fottrinn på stien her nede,
han stanser og hvisker ditt navn:
Anna -- Anna Lovinda!
Han stanser og hvisker ditt navn.
Ja, sov under liljene, Anna Lovinda,
sov blidt under liljer og løv.
En vandrer har blottet sitt hode i kvelden,
en tanke har knelt for ditt støv.
Anna -- Anna Lovinda,
en tanke har knelt for ditt støv.
Erik Bye
Tre ordførere i Lillehammerregionen blir likevel ikke
slått sammen til en --
i hvert fall ikke i denne perioden.
(ikkevoldelig pressemelding fra 2008)
Bak bekymringene skimtes håpets redning.
Einaari Vuorela
" Alle lykkelige familier ligner hverandre
enhver ulykkelig familie er ulykkelig
på sin egen måte."
Leo Tolstoi
(fra "ANNA KARENINA")
Frels meg, mitt dikt !
Frels meg, mitt dikt i min kvide !
Du som har makt til å fylle
hele mitt vesen med bølger
av fryd, befri meg nu fra å lide !
Reis deg som havet og dykk meg
dypt i din saltsprøyt og rykk meg
ut av fortvilelsens tåke !
Jeg har ingen timer å miste,
har ingen dager å spille !
Det må ikke skje, om min livstråd
brått skulle briste,
at noen kan stå der og spørre:
Hva var det han ville ?
Louis Kvalstad
( 1905 - 1952 )
"Hvor er den menneskelige natur så
svak som i bokhandelen ? "
Henry Ward Beecher
Vår evne til medopplevelse er alt. Verden lukker seg ikke opp for noen annnen nøkkel.
– Alf Larsen
Lær av regnet, min venn. Det er alltid en dråpe igjen.
Ole Paus
"Bøker er hjernens barn."
Jonathan Swift
"Bøker er bra nok på sin måte, men en
fattig erstatning for livet."
Robert Louis Stevenson
Det er redd mann: som ikke tør skjelve
"Ingen møbler er så sjarmerende
som bøker."
Sidney Smith
“May I propose a Herzog dictum? Those who read own the world. Those who watch television lose it.” Werner Herzog
Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. Vi kommer til å sette ordene der selv. Boken heter Mulighet og første kapittel er første nyttårsdag.
Edith Lovejoy Pierce
For å være litt nyttårshøytidelig, tror jeg at gleden er en av våre gylne gaver – og skam på den som kaster vrak.
Det betyr på ingen måte at vi skal lukke øynene for nøden i medmennesket. Da ville det være uanstendig. Men ingen forlanger at vi skal bære verdens byrder hvert eneste livsens sekund.
Toleranse som erkjennelse av gyldig mangfold – og glede, som vi alle har våre finnesteder for – skulle ikke dét være rimelige ønsker for et nytt år?
– Magne Skjæraasen
Om mange debattanter må man spørre
seg selv:
Hjelper de til med løsningen-
eller hører de med til problemet?
Robert Jungk