Bøkene mine stinker svette og slit; jeg kan fullt ut godta at de river våre åndsaristokrater i nesen. Jeg har ofte slitt med å få dem til, så å si mot min vilje, og det vil si mot alles vilje. Dette skyldes en bestemt åndelig innstilling, som til slutt er blitt en kronisk åndelig spenningstilstand. Det er som jeg har fått mine ti bud sydd inn under huden; hvis jeg lar det gå en dag uten å skrive, svir det i arret; hvis jeg skriver altfor lettvint, svir det også.
Den dype smerten vi føler når ethvert levende vesen vi kjenner, dør, springer ut av en følelse av at hvert individ har noe ved seg som ikke lar seg beskrive, noe særegent og dermed helt uerstattelig. Omne individuum ineffabile - enkeltvesenet er uutsigelig.
Det gjelder selv for dyr, og den vil føle det sterkest som ved en tilfeldighet har tilføyet et elsket dyr et dødelig sår, og nå ser avskjeden i dyrets øyne. Dette gjør så vondt at hjertet brister.
(Arthur Schopenbauer, utdrag fra Paregia und Paralipomena, 1851)
......."Vi må bruke tiden som et redskap, og ikke som en sofa...."(JFK).....Ha en innholdsrik lørdag og nyt helga!
Det meste er vel allerede sagt om denne. Intetsigende, lettlest - kjedelig, uinteressant. Repeterende. Jeg fikk endelig karret meg igjennom de nesten 500 sidene. Det tok meg ca 1 mnd. Og boka er lettlest som få. Jeg murmursmursmurs....og lurer på hva "my inner godess" sier..Nei, dette var virkelig ikke noe å hoppe i taket av. Ikke var sexscenene så innmari bra heller. Virker som om det er helt naturlig for noen å ha seksuelt samkvem firehundre ganger per dag og at man får utløsning hundre ganger etter hverandre. Det mest håpløse er at det er to bøker til og at jeg liker å lese ferdig noe jeg har startet på. Men det blir i alle fall lenge til jeg åpner bok to. Det må i tilfelle være i et veldig svakt øyeblikk.
Denne helga, tilliks med førre helg og truleg også dei neste 3-5 helgene, er det Jorge Amado sin sprudlende roman "dona Flor e Seus dois maridos" (Fru Flor og hennar to ektemenn) som gjeld. 400 tettskrivne sider på portugisisk med ein ordrikdom som krev mange ordbok-oppslag undervegs. Lesefarta er på 20-30 min, per side, så det seier seg sjølv at det tek litt tid. Har både grua og gleda meg til å starte på denne i lengre tid, så det er godt å vere i gang. Amado er ein fantastisk forteljar. Han var i mange år Brasil sin mest leste forfattar, heilt til Paulo Coelho oppnåde sin for meg uforståelege fantastiske popularitet.
Min bruk av bokelskere.no er at jeg leser teksten som forlaget har lagt inn om boka, og så leser jeg hva andre bokelskere mener om boka (hvis noen har skrevet noe før jeg leser den da). Det som er viktig for meg når jeg leser slik, er å få vite litt om handlingen, slik at jeg kan vurdere om denne boka virker interessant for meg, samt høre andre bokelskeres mening om hvorfor den boka var god eller dårlig for dem. Det er ikke alltid at forlagets tekst stemmer med min oppfatning av boka i ettertid, og da er bokelskernes mening veldig viktig.
I mine bokanmeldelser/diskusjoner prøver jeg å formidle mitt inntrykk av boka rett etter at jeg har lest den. Jeg legger ikke inn så mye av handlingen, da jeg mener alle kan lese om det i det som forlaget har lagt inn av tekst. Jeg prøver å formidle hva jeg mener om boka, innhold, oppbygging, plott og utvikling, samt å skrive litt om hvorfor jeg mener det jeg mener. Det er to årsaker til at jeg skriver slik. Det ene er en huskelapp for egen del, hvor jeg kan gå tilbake for å se hva jeg mente, hvorfor, og om jeg dermed har lyst til å lese den en gang til, eventuelt fortsette med flere bøker av denne forfatteren. Videre håper jeg å kunne bidra til at flere bokelskere ønsker å lese de bøkene jeg synes er gode, det er en veldig viktig del for min del. Det er på denne måten jeg har kommet borti mange gode bøker! De gangene jeg har fått tilbakemelding på mine innlegg om at noen har oppdaget nye gode forfattere pga mitt innlegg, og de ønsker å lese mer av denne forfatteren, ja da blir jeg veldig glad!
Jeg er ikke noen analytiker, jeg formidler kun min opplevelse og følelse etter å ha lest ferdig boka. Klarer jeg å formidle den hjertebanken, adrenalinnivået og følelsen jeg har, så føler jeg at jeg har gjort noe fint for akkurat den boka.
Jeg er forsåvidt enig. Vi kommer jo ikke selv med titlene vi tenker på, det føles litt slemt. Skulle likevel ønske at anmelderes kritikk var litt mindre knyttet til jubel over at noen er såkalt "modige" eller beskriver "et viktig tema" og litt mer til om det er godt skrevet, originalt og kanskje også grensesprengende. Siste merkelapp forstår jeg jo at ikke alle gode bøker kan ha, men det hadde vært gøy synes jeg om noen ble blinka ut for oss.
He found himself understanding the wearisomeness of this life, where every path was an improvisation and a considerable part of one's walking life was spent watching one's feet.
O lykke! I dag dumpet den danske 1996 utgaven ned i postkassa i fra Svendborg antikvariat i Danmark. En nesten plettfri utgave var det også, noe jeg ikke hadde forventet. Jeg forveksla nemlig antikvariatets informasjon om boken med butikkens navn: "Æseløret". Måtte derfor smile litt da pakken kom med bilde av et esel med et stort øre på! Slik kan det gå når masse informasjon gis med lite luft og lik formatering:)
Leste om knefallet for den gode intensjon jeg også og kunne tenkt meg et lignende kritisk blikk på historier som vekker sympati. Har en følelse av at anmelderne også føler seg forpliktet til ellevill jubel hver gang noen skriver personlig om sykdom eller tilliggende temaer.
Synes noe opphauset så langt - ja. Nå har jeg vært litt til sjøs selv og syns dette er noe interessant i kraft av det. Det er også noen fine tendenser her og jeg er ikke imot prosjektet som sådan. Men 800 sider da mann? Her kunne det vært strammet kraftig inn. Show, don't tell osv. Det blir unektelig litt komisk når Michelet i etterordet takker forlagsredaktørene for gode innspill og "tøffe strykninger."
Når eg høyrer omgrepet "Coffee table book" tenkjer eg på Seinfeld-episoden der Kramer lagar ei kaffibordbok om kaffibord som er eit kaffebord!
Sjå Youtube-klipp frå verdens beste TV-serie.
Herregud for en rystende bok. Sterkt, opprivende. Grusomme bilder, vakre bilder, skjønnhet og helvete side om side. Denne boken tar tak i en, river en opp med roten, setter fyr på en for så å kaste en i isvannet. Mulig jeg var sårføtt allerede før jeg begynte å spasere meg gjennom denne krattskogen, men tror den kan velte selv de med ekstra god balanse. Jeg føler for å behandle denne boken litt ekstra godt eller så er jeg redd den innhenter meg. Jeg både hater den og elsker den. En vellykket nedfrysing.
Dette er noen av mine "kaffebordbøker" (jeg kaller dem showoff-bøker, hehe):
Edzard Ernst - Trick or Treatment?
Mitt hemmelige våpen hvis samtalen skulle pense inn på akupunktur eller homøpati. Fin oppslagsbok for hva som virker og ikke virker, skrevet av en professor i alternativ medisin, faktisk.
Harald Rex - Kongen Din
Samling av @KongenDins twitterstatuser, med illustrasjoner og alt. Tror dette er den aller morsomte boka jeg har.
Karin Vatne - Nedtur
Diktsamling for folk som ikke er så interesserte i dikt, eller som er litt pessimistiske av natur, eller helst begge deler.
Vladimir Sorokin - Køen
Fordi den er så fin og unik, og fordi man kan lese mange sider på kort tid.
Norske hemmeligheter anbefales på det varmeste. Ta gjerne en titt innom nettsiden også. Nye hemmeligheter hver dag. Jeg sender inn en hemmelighet minst en gang i måneden. Kjempe gøy! Kjempe fint!
Vi har selv liggende framme "sitater for enhver anledning". En fordel med denne er at man ikke trenger å lese mer enn 5 sekunder for å finne et gullkorn som kan spinnes videre på.
Tidligere hadde vi liggende "Gullkorn fra barnemunn", der vi hadde notert morsomheter våre egne barn hadde kommet med opp igjennom årene. Men nå er de kommet i en alder (slutten av tenåra) da de ikke syns det er så ålreit at dette ligger framme til allmenn beskuelse.
Er usikker på om dette er en kaffebordbok, men den er hvetfall veldig bra. Flotte bilder, god informasjon og mange snodige fakta om hvordan planter og dyr tilpasser seg for å leve i eller ved havet.
Jeg vil varmt anbefale fotobøkene til Rune Johansen - jeg har et par av dem ("Da æ var i Amerika" og "Så lenge det vara"), og de setter i alle fall mine tanker i sving med inspirasjon og undring.... På samme trefflisten som jeg lenket til ovenfor, finner du også Bjørn Gabrielsens "Asylsøker" - den kjøpte jeg på salg rett før jul og har ikke vært gjennom den ennå, men jeg vil definitivt tro at du kan ha interesse av å kikke nærmere på den, du også...
The Art of Looking Sideways av Alan Fletcher, gjør seg godt som coffee table book. http://www.davidairey.com/the-art-of-looking-sideways/
Er det ikke Taschen som er det store Coffee table book-forlaget? Jeg gikk inn på norli.no, søkte på taschen, og sorterte på pris. Fant en del som så artige ut. Og en bok som kostet over 31.000 kroner! Det må være den dyreste jeg har sett i ordinært salg!