Bokelskere.no

De første kapitlene var nydelige og jeg gledet meg til fortsettelsen. Men der ble jeg skuffet. Romanen er unødvendig ullen, bare enkelte personer er navngitt og jeg klarer ikke henge med i forbindelsene eller hva som egentlig skjer med enkelte av karakterene. Dette er en hus-krønike, der vi følger eierne av huset opp gjennom tidene, sånn i motsetning til en slekts-krønike. Det er et spennende grep! Det er også noe tydelig Jon Fossesk over skrivestilen, med stadige gjentagelser av linjer og hele avsnitt - men der dette grepet har en manende effekt hos Fosse, gir det bare inntrykk av latskap hos Erpenbeck..
Jeg er også usikker på om jeg egentlig lærte mer tysk historie av romanen. Tror nok det hadde vært en fordel om jeg kunne mer tysk historie før jeg leste den. Men jeg ble mer nysgjerrig på å lese mer om DDR-tiden etter krigen i alle fall. Dessuten kommer det skrekkelige ordet "avjødifiseringsgevinst" til å henge ved; den tyske stat krevde at tyskeren skattet av fortjenesten han fikk når han kjøpte hus og hjem billig av flyktende jøder. Overgrep satt i system der altså.

Som huskrønike har romanen en gripende tittel: Hjemsøkelse (på tysk Heimsuchung). Det handler om mennesker som søker hjem, lengter hjem, hjem til trygghet, hjem til det vante og kjente, hjem til en tid som er tapt og ikke finnes. Innledningsvis siterer Erpenbeck "Akk, min barndoms skoger, når jeg kommer, kan dere gi meg min ro tilbake?" (Friedrich Hölderlin). Min barndoms skog er tapt og borte, erstattet av nye, store bolighus, så jeg kjenner følelsen. I tysk sammenheng, med den turbulente historien de har gjennomgått med skyld og skam må hjem-søkelsen være desto mer desperat. Vi trenger noe i livene våre som er bestandig, som står der og er slik det alltid har vært. En skog, en hage, et hus.

Oi. (Ingen spoilere).
Denne så jeg ikke komme. Tidenes klareste sekser i mine øyne.

For å finne tid til denne, kjøpte jeg lydboken. Den er lest av Dennis Storhøi. Og for en prestasjon av Herr. Storhøi. Aldri har jeg lyttet til en lydbok som har blitt formidlet på en så levende måte. Storhøi sin prestasjon hever boken til 6+ i mine øyne.

Så til boken. At denne ikke har fått terningkast 6 i alle anmeldelser er vanskelig å forstå. Om man ser på boken isolert sett kan jeg noe motvillig gå med på at den er en sterk femmer på terningen.

Kniv er den 12. boken i historien om Harry Hole og hans univers. For å anmelde Harry Hole må man etter min mening se bøkene i sammenheng og i kontekst. Nesbø har brukt over 20 år på å utvikle Harry Hole som karakter, og har samtidig utviklet sin skrivekunst til å bli en forfatter av verdensformat. Nesbø oser klasse i måten han snører sammen tråder fra Harrys liv, samt måten han skildrer menneskene og handlingene deres på. Komplottet er fabelaktig intrikat og komplisert, men like fullt sitter jeg igjen med en følelse som sier "selvsagt måtte det bli slik". Som Nesbø/Hole fan fanget boken meg fra første sekund og står igjen som den naturligste av alle oppfølgere. Det høres enkelt ut, men som bok nr 12. er det brilliant håndverk av Nesbø å dra universet sitt sammen på en slik elegant måte.

Isolert sett strålende god krim. Sett i sammenheng med resten av serien, kanskje noe av det beste jeg har lest (hørt).

NB!. Nesbø sin Harry Hole serie fortjener å bli lest fra begynnelse til slutt. Har du ikke lest resten av serien, motstå fristelsen til å plukke opp denne. Start med Flaggermusmannen og kos deg kronologisk med kvalitetskrim fra Norges beste krimforfatter gjennom tidene. Nyt utviklingen til Harry Hole samtidig som du nyter Nesbøs utrolige utvikling som forfatter. Da kan du til slutt nyte denne boken som det mesterverket jeg mener den er.

God fornøyelse.

Jeg mener at det står veiledning om dette et-eller-annet-sted - eller kanskje det ble borte da André oppgraderte nettstedet i fjor? Men det er i alle fall utgivelsesåret for det eksemplaret du har i hånden, som du skal legge inn. Alt du registrerer, skal gjelde nettopp den fysiske boken du sitter med.

Jeg har nettopp lagt inn Hardy-guttene og måneraketten utgitt på Forlagshuset, og den er heller ikke søkbar.

Det er jo synd at bøker som brukerne legger inn, ikke er synlige for andre enn dem selv. Det må jo være mange slike bøker her inne.

Ja, det var ikke noe kjent forlag for min del... men tenkte det var slik at man i alle fall fant alle norske bøker her inne.
Dumt det der med at bøkene ikke blir søkbare da vi legger de inn selv!

Har sikkert vært spurt etter før, men jeg sier det igjen. Man burde kunne sette bøker på flere forskjellige hyller, da det ville vært mye enklere å finne fram, for jeg leser mange bøker som ville ha passet inn i flere hyller!

Jeg lastet opp en ny bok nettopp, og jeg trykket på enter med et uhell, og boka manglet mange detaljer. Det skulle være mulig å endre på ei bok!

Dette har sikkert vært spurt om før, uten at jeg fant det med en gang, men går det an å få en slik.. "eier" "lånt hos .." "annet" ting man kan krysse av på bøkene man har lest? Slik at man kan lage en "handleliste" når man skal fx på outland? Når jeg først samler alt jeg leser kun på denne sida er det så dumt å måtte lage ekstra lister over hva jeg har :)

Hadde satt pris på om bøkene under 'Leser og har lest' var sortet etter lesedato og ikke registreringsdato. Bøker jeg plutselig kom på at jeg har lest for lenge siden er ikke så interessante å ha på forsiden akkurat.

Sjelden har jeg vel levd meg så inn i en bok som denne. Som blakk lærerskolestudent og på andre uka med havregrøt til middag og kneippbrød med sukker til frokost og til kvelds for å få råd til å reise hjem til jul. Boka er selvsagt helt fantastisk skrevet.

Etter den litt skuffende forrige boka "Det tapte symbol", er Brown tilbake i god form. Korte kapitler, og mange forflytninger gjør at sidene suser avgårde. Selv om det er en kodekrim, er det allikevel beskrivelsene av byene Firenze og Istanbul og alle deres kunstverk, som gjør boka mest lesverdig, og som fikk iallfall meg til å ønske å gå i Langdons fotspor, med boka som reiseguide. I tillegg skulle man selvsagt lest Dantes "Den guddommelige komedie", som man allerede har gitt opp et par ganger, men som man nå fikk inspirasjon til å finne frem igjen.
Så selv om selve historien og veien frem mot løsningen som i tidligere bøker både er heseblesende og søkt, er det sjelden ei krimbok gir meg så mye utenom.

Fint prosjekt :) Kanskje du som meg finner ut at jo mer man leser, jo større blir haugen av bøker man føler man burde ha lest. Evighetsprosjekt! Men man har jo alltid noe å finne på da <:)

....når du alltid har en grunn til å kjøpe flere bøker tiltross for at du har mange du ikke har lest enda hjemme!

"Det er en allment anerkjent sannhet at en ungkar i besittelse av en pen formue,
nødvendigvis trenger en kone."

Jane Austen - Stolthet og Fordom

Arne Svingen er så utrolig god på å skrive om vanskelige temaer på en bra, forståelig måte!

Denne gange handler det om Kasper som helst vil drømme om å bli skikkelig god i stavhopp, men som blir avbrutt av en pappa som blir så sint at han mister kontrollen... Når han mister kontrollen går det stort sett direkte ut over Kasper. Faren er uforutsigbar og skummel, men Kasper mener selv at han takler situasjonen ganske bra...så lenge han klarer å dekke over hva som skjer hjemme. Dette blir litt vanskelig når fetteren Bentein plutselig skal bo på rommet hans og være tilskuer til sånne nervepirrende seanser som middagen eller andre situasjoner som kan få faren til Kasper sint...

Jeg synes Kaspers situasjon framstilles troverdig, og så lenge det desverre er sånn at voksne er slemme mot barn, tror jeg mange kan ha nytte av å lese den. Både barn og voksne! Siden boka handler om et såpass alvorlig tema som vold mot barn, kan det sikkert være lurt å ha noen å snakke med etter at man har lest boka, hvis man ikke leser den sammen med noen; det trengte i hvert fall jeg!

Den første gangen jeg kastet en bok, følte jeg det nesten skammelig. Men det var en grusomt ekkel "horrorbok" som jeg var redd for å ha i hus - en av de der med svart omslag hvor det var et rundt hull i permen, så man kunne se inn på et skummelt bilde på neste side.

Så ryddet jeg for noen år siden og kastet faktisk en bærepose bøker. Ga over hundre bøker til loppis, men kastet de skikkelig dårlige som jeg ikke unnet noen å lese...

Nå skal jeg forsøke å skrelle fem IKEA-kasser med bøker + to stappfulle hyller ned så det får plass i tre hyller. Jeg kastet i dag tidlig to bæreposer med bøker.... (Å, herregud, nå hører jeg alt hylekoret!! :) )
Jada - jeg SKAL gi til loppis. Men noen bøker har jeg skrevet navn og diverse på innsiden av permen på, noen er i dårlig "form" og noen lukter ekkelt fordi de har stått i et tomt hus....så jeg kvittet meg med dem. Og flere skal det bli... Har også to svære stabler klare for å gis bort.

Vet at mange aldri kaster bøker, og slik har jeg altså også vært - var veldig opptatt av og stolt av boksamlingen min - men livet er kort, plassen er begrenset, bøkene jeg kvitter meg med er jeg HELT sikker på at jeg aldri mer kommer til å ha lyst til å lese... Jeg blir gal av å ha det så stappfull overalt i leiligheten og på loftet, og nå er jeg i siget!!!

Puh, da har jeg skriftet for dere, kjære bokelskere... Må liksom rettferdiggjøre meg selv, merker jeg :)

Jeg og Franzen blir ikke venner. Ga meg etter noen hundre sider i Frihet og nå lider Korrigeringer samme skjebne. Jeg ser ikke storheten. Så denne helga begynner jeg på en tilnærmet komplett utgave av Victor Hugos De elendige. Utgaven jeg har er trykket på Nationaltrykkeriet i Oslo i 1930 og lukter røyk:)

Oi oi oi... Douglas Adams er ikke bare intelligent, han er vittig. Han er en ateist som kjenner sin vitenskaps- og filosofihistorie, og ironien som gjennomsyrer hans spesielle blikk på den menneskelige tilstand gjør boka til tider ustyrtelig morsom. Mange av påfunnene i denne boka brukes faktisk av forskere i forelesninger og populærvitenskapelige publikasjoner for å illustrere poenger. Akkurat som Monty Python, som jeg finner det naturlig å sammenligne humoren med, er tåpelighetene bare overflaten, de tjener som en morsom og oppfinnsom måte å kommentere på. Lavpanne er ca det siste ordet jeg ville brukt.

Veldig mange svar fra de som IKKE har lest bøkene. Dumt. Jeg har lest de to første. Det er m
ye sex i bøkene, men ingen vold. Den er skuffende litt bdsm i bøkene. Alt er gjort med samtykkefra kvinnen. De finnes langt flere mer voldelige bøker der ute. F.eks hunger games. Der er det barn son dreper barn. Ingen har gått inn for å brenne disse. I stedet har de laget film som er elsket av ungdommer.

De som ønsker å brenne disse bøker skjønner tydligvis ikke hva bdsm er. De er redde for det ukjente. De verste som skjer i disse bøker er at hun blir bundet. Det er en scene på slutten av første boka som gjør at hun ikke orker mer, men den er ikke voldsom. Og hun kunne ha stoppet det hele hvis hun ville.

Å brenne bøker syns jeg er å overdrive dens effekt på mennesker. Og også viser at menn er dyr som ikke klarer å styre seg og vet ikke forskjell på rett og galt.