Bokelskere.no

Tror du meg?
Tror gjør jeg vel ikke. Men jeg innser at det er sant.

Jeg vet du bærer på sorg og savn. Det er nå engang lagt slik at man må bære det alene. Men så må man samtidig være villig til å ta i mot den hjelpa som blir budt, for ingen greier seg uten andres støtte. Jeg tror en må det dersom en ikke skal forgå av tungsinn.

Nick har alltid hatet mine endeløse lister: Det er som om du sørger for at du aldri blir fornøyd, det alltid er noe mer som må perfeksjoneres istedet for bare å nyte øyeblikket.

Søvnen er som en katt: den kommer bare hvis du ignorerer den.

"Jeg er utbrent og utlært, virkelig en eldgammel sjel som lengter hjem."

"Jo fortere folk forstår at meningen med livet er indre utvikling, ro, refleksjon, samhandling og personlig vekst på det åndelige planet, desto raskere får vi en bedre verden."

Men husk hva jeg sa. Ikke ett ord om dette, du er den første jeg forteller det til.
- den første? sa Barbarotti forundret.
- bortsett fra forleggeren min, selvfølgelig. Men han er en veritabel østers.

Why is it that there are always these problems and misunderstandings between men and women? Surely it would have been better if God had made only one sort of person, and the children had come by some other meabns, with the rain perhaps.

People tend to stick to their own size group because it's easier on the neck.

Han står ved siden av sengen. Tar den gamle i hånden, slik han har gjort før. Det er som det er første gang, fordi han vet at det er den siste. Underlig å kjenne kraften i dette kraftløse håndtrykket.

Været var til å begynne med fint. Stille. Trostene sang, og på myrene omkring var det noe levende som tutet klagende, som om det blåste i en tomflaske. En ensom rugde fløy over, og skuddet etter den gjallet muntert i vårluften. Men da det mørknet i skogen, blåste det mot all forventning en kald gjennomtrengende vind opp fra øst. Alt tystnet. Isnålene la seg henover vannpyttene, og det ble utrivelig i skogen. Øde og tomt. En lukt av vinter.

Stemningsrapport i første avsnitt i Studenten av A. Tsjekhov

Hvis jeg var en bok, ville jeg gjerne være et mildt og effektivt våpen som drepte krigslysten en gang for alle.

Intet virker så frastøtende på barn som tilgjort vennlighet; den kan narre et voksent,
fornuftig menneske, men ikke et barn som Instinktmessig merker slikt.

Men hva er poenget med å være sint over ting som ikke kan forandres?

Vi kan ikke bare ta det vi har lyst på, når vi vil. Det er et av livets harde fakta, men like fullt et faktum.

Dette er hvordan livet og kjærligheten er. Noen ganger knuser de hjertet ditt og dreper livsgnisten i deg. dreper den inni deg. [...] Men det går over, og du kommer til å bli hel igjen. Men ikke før du ser sannheten i øynene og erkjenner den.

De ble på stranden til det var helt mørkt og snakket om alle de små begivenhetene livene deres var bygd opp av , og om de store hendelsene som av og til dukket opp og lagde kaos i de små.

Når ting begynner å hende i frøet, er det rota som kommer først ut. Rota veit alltid hva som er med. Tanke: Hvordan veit den det? programmert til å orientere seg mot mørket?Eller ikke å tåle lys? Rota er både sterk og svak på samme tid. Tanke: Ligner på mennesket? Den er sterk på den måten at den vokser målretta og hensiktsmessig. Den er svak på den måten at den er sårbar. Røtter kan holde jordsmonn på plass. Tanke: Det som er både sterkt og svakt på en gang, kan likevel gjøre en viktig jobb.