Man blir kanskje en smule skeptisk når forlaget bruker så mye ressurser og energi på å pushe en bok fra 1965, men denne lever så til de grader opp til hypen. Alle gode ord du har hørt om denne er sannsynligvis sanne.
Jeg kan ikke huske sist jeg lå våken til klokken tre om natten for å bli ferdig med en bok. Vakkert, melankolsk, ettertenksomt og sårt, men ikke nødvendigvis trist. Språket er utsøkt nydelig.
At en så storartet roman nesten var glemt i så mange år kan jo få oss til å lure på hvor mye annet magisk som finnes der ute...
Min kamp 2 er 563 tettskrevne sider med tekst. Derfor tar det tid å lese den. Men det er ikke den eneste årsaken at den ble tidkrevende å lese. Min Kamp- bøkene til Knausgård er ulikt alt annet jeg har lest. Selv om jeg synes boken er god og han skriver godt, er den krevende. Jeg opplever at jeg kommer veldig tett på forfatteren. Noen ganger er det han skriver gjenkjennende, og da er det ekstra krevende. Mer om min leseopplevelse mv kan du lese om i dette blogginnlegget
Danyal er norsk eks-soldat i Afganistan, med pakistansk bakgrunn. Han finner et levebrød som leiesoldat i krigsherjede land, og utstår ikke kjedsomheten i fredelige Oslo.
Danyal er ærlig på den egentlige grunnen til at han velger å dra ut i krigen. Det er forventet at man skal kjempe for flagg & fedreland, eller demokrati & religion, men egentlig vil de unge guttene bare ut og oppleve noe som er større enn dem selv.
Dette er en bok som gjør inntrykk. Det er mye brutalitet, og jeg får virkelig innsyn i hvor avstumpet man blir av krig og vold.
Når det gjelder sangkonkurranser på TV, holder hun alltid med dem det er mest synd på, i spesielle tilfeller også med dem som synger best, hvis det er synd på dem også, noe som er blitt mer og mer vanlig i moderne fjernsyn.
Denne boka leste jeg i en jafs, men hm..hva skal jeg si? At den er "et mesterverk" som det står bakpå, er virkelig ikke sant. Jeg ble veldig nedslått underveis over det tafatte språket. Her skjer det bare ting, that´s it. Historien var grei nok, men det var da veldig opplagt hva som skulle skje? Jeg fikk litt "Shantaram-feeling" underveis, men det ga seg fort. I den var det tross alt en nerve og puls, det opplevde jeg ikke her. Skuffa.
Bøker kultursirkelen har lest.
Vi velger bøker etter anmeldelser og anbefalinger. Og leser noen klassikere inn i mellom.
Hvem bryr seg om hvem som en gang vasket hva, når et liv ses tilbake på, når et liv oppsummeres?
Livsforsikringsagenten Nathan Glass har hatt lungekreft, og bestemmer seg for å tilbringe sine siste leverår i sin barndoms Brooklyn. Han ønsker kun sitt eget selskap, og han har bestemt seg for å skrive en bok om den menneskelige dårskap.. En dag treffer han imildertid sin nevø, som jobber på et antikvariat. Nathans liv tar en ny vending, og plutselig er han viklet inn i andre menneskers gleder og sorger.
Etter noen bøker av litt vekslende kvalitet, leverer Auster endelig en austersk bok av forventet merke!
Så vi en bra film, virvlet den opp noe i oss og satte ting i bevegelse, for slik er det jo, verden er alltid den samme, det er måten vi betrakter den på, som forandrer seg
En kveld ble jeg så forbannet på henne at jeg kastet et glass i peisen av all kraft. Merkelig nok knuste det ikke. Typisk, tenkte jeg etterpå, selv ikke den klassiske øvelsen kast av glass under krangel fikk jeg til.
En tragedie er, som du vet, når det går et stort menneske dårlig. I motsetning til komedie, som er når det går et dårlig menneske godt.
Ja, den var velkomponert og tankevekkende. Det er ikke bare en god beskrivelse av hvor vanskelig homofil kjærlighet kunne være (og sikkert er for mange nå også). Den er også en interessant beskrivelse av et visst liv i Paris. Han beskriver forskjellene mellom livsanskuelse og -utfoldelse hos amerikanere og kontinentale europeere på en veldig god måte. Jeg tror han har mye rett.
Gripende og velskrevet, typisk Baldwin. Mange av hans noveller er også litteratur man ikke glemmer så lett. Kan anbefale novellesamlingen: Going to Meet the Man, og den enkelt-novellen som gjorde strekest inntrykk her, var novellen av samme navn som samlingen.