Bokelskere.no

En forrykende historie fra Fjellberghavn, spennende så det holder! Men jeg sitter igjen med en følelse av at toppen er nådd, hvor mye kan skje i en liten kystby liksom. Underholdende var det i alle fall og jeg har gått løs på neste bok

Jørgen glimrer til igjen i det jeg vil si er en av de beste bøkene som er utgitt i 2015. Bokens utside vekker interesse og plottet er genialt. Selv om alle bøkene Jæger har gitt ut tidligere har vært spennende, vil jeg si at denne boken var impulsiv og spennende fra første til siste side. Jeg kan med hånden på hjerte anbefale denne boken. Jørgen er kongen over krim og der håper jeg han blir. Så løp og kjøp. Du gjør ikke bare et kjøp, men et kupp!!:)

Med spenning fra første side, svikter Jørgen Jæger ikke. Resten av min anmeldelse kan du lese her.

Dette var første gang jeg leste noe av Jørgen Jæger -men definitivt ikke siste!
En velskrevet bok, med en solid og spennende historie. Satt med høy puls fra første til siste side. Jæger vet å holde spenningen gjennom hele boken, ved å la brikkene falle på plass i akkurat passe tempo. Tror kanskje jeg har fått en ny krimfavoritt...
Anbefales på det sterkeste til alle andre krimelskere der ute!

Dette var en utrolig spennende bok og helt fantastisk lest på svensk av Angela Kovacs. En slik psykologisk thriller som jeg liker. Det ante meg nok hvilken vei det bar når det nærmest seg slutten, og jeg fikk riktignok bekreftet hvem forbryteren var. For det skjer forbrytelser i denne boka, det kan jeg røpe, men hva og hvem er ganske så uklart og forvirrende en lang stund. Her er mange tråder og mange som kan ha noe å skjule, og stakkars Rachel med sin alkoholisme og blackouts, samt nitidige innblanding går heller ikke fri for mistanker. Boka er bygd opp med tre kvinners fortellerstemmer, hovedperson Rachel, Anna og Megan, og livet kretser rundt deres menn og eks-menn. Anbefales på det sterkeste! (svensk på lydbok er ikke noe problem, det er faktisk nydelig å høre på).
Og til dere som mener denne er litt lik Gillian Flynns Flink Pike, så er jeg ikke enig i det. Denne er bedre og litt annerledes. Jeg fikk mer assosiasjoner til Watsons Før jeg sovner, faktisk.
(hørt på lydbok, Storytel, svensk utgave)

Jeg gir denne boken en klar 6'er. Føler jeg holdt pusten til tider, utrolig bra skrevet:-)

En solid krim om en kvinne og hennes barn som har fått hemmelig adresse og ny identitet på grunn av en voldelig eksmann. Han har fått ferten av henne og står en dag på tunet. En kompleks krim rulles opp. Jæger har skrevet en meget spennende og solid krim, godt håndverk. Les gjerne mer om boka i blogginnlegget mitt HER

Velskrevet og underholdene krim for deg som likte feks Gone Girl. Måten handlingen beveger seg mellom nåtid og fortid, og mellom de ulike hovedpersonene fungerer veldig fint. Og selv om avslutningen kanskje ikke er så veldig elegant, så er den allikevel tilfredsstillende. Og jeg vil garantert lese neste bok fra Hawkins.

Kjære Linnéa.

Jeg leste boken din i to jafs (jeg var nødt til å sove). Du skriver så fint om noe så vanskelig; om det å komme seg ut av en forferdelig sykdom og å se livet med nye øyne. Jeg får vondt av selvmordsbrevet ditt, jeg ler av brevene til Natreen-produsentene og jeg smiler stort av brevet ditt til Sondre. Du setter ord på så mange følelser som alt for få vet hvordan det er å føle, og du gjør det på en veldig interessant måte. Du skriver de brevene som vi andre bare tenker, eventuelt skriver og senere gjemmer bort under senga i en utskrevet notatbok. Du er ikke alene om å tenke alle disse tankene. Du er ikke den første til å skrive om spiseforstyrrelser og selvmordstanker, men det er innmari fint å lese om det allikvel. Det er fint å vite at det du skriver er sant, at alle de vonde følelsene er ekte, at de kommer fra en som faktisk vet hvor vondt alt sammen kan være. De som aldri selv har opplevd smerten, er ikke like flinke til å sette ord på det.

Jeg har sett at det har vært litt diskusjoner om boken din faktisk kan kalles en roman eller ikke. Og kanskje kan den ikke det. Men roman eller ikke - jeg lurer veldig på hva du skal skrive neste gang.
Din første bok, Evig søndag, var en dagbok. Dette er en bok med brev til alle du er glad i - og de du ikke er fullt så glad i. Jeg mener å huske og ha lest et sted at du ikke vet hvordan du skal kunne skrive en fiktiv fortelling - hvordan noen kan ha tålmodighet og fantasi nok. Kanskje jeg bare husker feil, men det får meg til å lure på hva din neste bok skal handle om. Jeg tror du har fått sagt det meste som er verdt og sies om temaet. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke ville ha lest din tredje bok - for det ville jeg selvfølgelig ha gjort. For å være ærlig, trodde jeg ikke at det noen gang ville komme en bok nummer 2, men der tok jeg altså feil.

Boken er i alle fall fantastisk.

Nå er jeg akkurat ferdig med boka, og jeg må innrømme at jeg er skuffet. For det første har boka altfor mange usannsynlige episoder, enda flere enn i Hypnotisøren. Boka blir derfor veldig voldsom og "too much". For det andre er Joona Linna lite troverdig flere steder i boka. For meg virker det som om Kepler har kommet med en virkelig bra historie, men de sliter med hvordan de skal redegjøre for det, så derfor bruker de billige triks som at Linna PLUTSELIG, helt ut av det blå, bare får en følelse og antar noe som stemmer, uten at det senere kommer frem hva det var som gjorde at han tenkte som han gjorde. Jeg reagerer også på hvordan Penelope og Bjørn taklet situasjonen ute i skogen, og det at Pelelope hele tiden "følte" ditt og datt, som senere stemte. For det tredje er boka altfor, altfor lang. Den kunne godt vært over 100 sider kortere, det står veldig mye i boka som er svært unødvendig å ha med. Alt i alt god underholdning, men det er også det eneste. En lite gjennomført bok som jeg ikke kommer til å anbefale til andre.

Slukte denne boka på ett par dager. Karin Fossum gjør en utmerket jobb som alltid! Og siden den er lettlest, går det fort unna. Det er ikke sikkert det ender som man tror. Skiftet selv mening flere gangen i tankene om hvordan dette skulle gå.