Tekst som har fått en stjerne av Emiliesk:

Viser 1 til 20 av 927:

Nydelig historie!!! Litt «Piken med svovelstikkene» møter Charlie fra «Charlie og sjokoladefabrikken» møter Bosse fra «Mio min Mio», men i moderne Oslo. Sår og tankevekkende historie. Presist og innholdsrikt språk.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Det er ofte sitater som overbeviser meg. Jeg synes det er en styrke med Bokelskere at man kan legge inn sitater. Hvis jeg liker sitatene er det et ganske sikkert tegn på at jeg vil like boka.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Usedvanlig selvportrett, glimrende skrevet.

Det er overraskende at en sittende statsråd kan ta seg tid til å skrive så nærgående, personlige memoarer. Abid Raja har utforsket utfordringene i sitt eget liv. Det kunne lett ha gått helt galt, både helsemessig og sosialt. Men han har ikke bare funnet det verdt å leve, men også vokst på erfaringene sine. Selv kaller han det en historie om frigjøring.

Raja ble tidlig utsatt for fysisk og psykisk oppdragervold som brakte ham til Oslo barnevern. Det reddet ham på et vis fra familien, men brakte ham også inn i et svært skadelig gjengmiljø som kunne ha endt i en katastrofe. Barnevernet får både ros og kritikk. Det samme gjelder helsevesenet som var en stor hjelp i perioder, men tilsynelatende glemte sin unge pasient en gang i blant.

Noen vil si at dette ikke er en politisk bok. Her er jeg uenig. Riktignok får vi ikke vite om hvordan han ble Venstre-politiker. Men fortellingen om Abid Rajas oppvekst og voksenliv gir også et bilde av sterke og svake trekk ved det norske samfunnet: skole, helse, sosiale tjenester. I tillegg blir vi også kjent med en familiekultur som bryter kraftig med verdiene som i vår tid har fått overtaket her til lands.

Selv om framstillingen inneholder mye drama, har den også en rekke avsnitt som er både rørende og humoristiske. Og enda viktigere: en sterk kjærlighetshistorie. Dette må være årets biografi. Anbefales varmt.

Godt sagt! (19) Varsle Svar

Og jeg husker det jeg allerede vet, at omsorg er stedet der arbeid møter kjærlighet.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Nydelig og tankevekkende fortelling. Hva er det som avgjør identiteten og hvem man er? Middels til høyt tempo. Innholdsrikt språk. Dype personskildringer og troverdige karakterer. Alvorlig og sår og trist tone. Bakgrunnsramme i USA og skillet mellom fargede og hvite. Kronologisk hendelsesforløp med noen tilbakeblikk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ikke mange bøker jeg begynner å gråte av, men det gjorde jeg av denne. Jeg følte så med hovedpersonen som har en slags "Styggen på ryggen" med seg i fortellingen, i hennes hverdag med overvekt og utenforskap. Hun føler seg stygg og verdiløs, og blir mobbet på skolen. Det er ikke lett å være den med for mange kilo på kroppen, det er noe som man kan relatere seg til i vår tid. Jenta i boka inngår etter hvert en avtale med foreldrene som gir henne penger for hver kilo hun klarer å slanke bort. Men klarer hun å få bort "Styggen på ryggen"? Den som leser, får se. Uansett: dette er en meget god tegneserie om et viktig tema. Det gjør vondt å lese.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kanskje den beste boken jeg har lest om alkoholisme og personlighetsendring.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kohts bok er lettlesen og raskt lesen, men denne boka gløymer ein ikkje fort.
Då Christine Koht blei kreftsjuk våren 2019, tok ho kontakt med journalisten og forfattaren Joachim Førsund, og i lag med han laga ho podcast frå sjukesenga. Kohts bok er framhaldet på samtalane frå den gongen.

Joachim Førsund skriv så ein kan høyre Christine. Og vi som har høyrt podcasten Koht vil leve, har heller ikkje vanskar med å høyre hans eigen, rolege stemme. Innimellom dei godt gjengjevne samtalane kjem også Førsunds litterære stemme fram, og den er vakker.

Det er ei sterk og fargerik historie som vert fortalt, og historia i lag med bileta som innleier kvart kapittel, gjev viktig lærdom, høg lått og innimellom også tårer. Aller mest rørte faktisk biletet frå vigsla av ekteparet Koht/Rygg meg, der dei flotte, spesialdesigna bryllaupskleda så veldig speglar den sprudlande Christine og den trygge, rolege Pernille, og der lukka på biletet står i så stor kontrast til alt paret hadde bak seg av strev og vanskar.

Takk, Christine Koht, for at du vågar å vere så open og vise dine sårbare sider! Og takk, Joachim Førsund, for at du skriv ned dette opne, såre og sårbare, men også likevel samstundes klarer å formidle sprudlinga og livsgleda! Denne lesaren sit igjen klokare, takknemleg og nokre tårer fattigare.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi burde for øvrig øve oss på å unnvære. Det vil snart komme tider da vi ikke lenger har noe valg. La oss derfor se oss godt om mens vi ennå kan velge, og finne ut hva vi kan unnvære.

Godt sagt! (13) Varsle Svar

Vi finnes i disse avtrykkene, skjult og til stede, bak vegg, under tak, mellom gjøremål, i ferd med å leve våre liv, legge noe bak oss og gå noe annet i møte, vi er også en del av det store skiftet på vei mot det uforanderlige, som ikke lar seg nevne. Derfor henger dette fotografiet på arbeidsrommet mitt, for at jeg ikke skal glemme forløpet jeg tilhører. Hver morgen kan jeg finne noe nytt i dette øyeblikket der tiden åpner og lukker seg i samme ro.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Spiste denne opp i ett jafs. Utrolige historier fra et eksentrisk liv hvor forfatter står i en nydelig kontrast til hovedpersonen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Livet går så fort. Det er så mange avgjørende spørsmål vi unngår å stille annet enn i vårt indre, så mye vi unngår å ta opp, selv om menneskene som kunne bidra til oppklaring og opplysning lever.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

En av de hverdagslige gjerningene som gir meg mest spenning og glede, er den vesle turen til postkassen ved halv ett-tiden. Normalt sett skal da posten være ankommet. Hvilket i ni av ti tilfeller vil si avisen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

«Man må bare gjøre så godt man kan,» sier jeg, «og så får noen andre gjøre det bedre.»

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Denne boka klarte jeg ikke å legge fra meg, en sårbar, ærlig bok.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

For en bok! Denne slukte jeg. Åpent, sårbart, ærlig- om ikke brutalt ærlig. Skrevet og fortalt på en utrolig fin måte. Åpenhjertig Koht som forteller om livets opp- og nedturer. Ungdomsårene, legning, kjærlighet, mani, narkotikabruk, familien og kreften. Utrolig fin bok om en veldig sammensatt person. Virkelig glad for at Koht, Pernille og Joachim Førsund bestemte seg for å skrive denne boken og dele sin historie. Utvilsomt en favoritt i bokhylla!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har så sansen for Vigdis Hjorth! Hun kan være morsom, frekk, dyp, filosofisk og underfundig. Og hun har en innsikt i alle irrganger som finnes mennesker som nesten er skummel. Det kommer særlig til syne i Arv og miljø, men også i denne som er i samme genre.

Johanna har ikke hatt kontakt med familien på 30 år, hun har bodd i USA, blitt anerkjent kunstner og funnet sin egen måte å leve på. Det ble for mye for far, mor og søster, hun ble ikke jurist som far, hun ble ikke kone til en jurist som mor, og hun ble ikke lydig datter som søsteren. Nå er hun tilbake i Oslo i forbindelse med en separatutstilling, og minner og behov fra barndommen kommer til overflaten.

Johanna nærmer seg ikke problemene på noen rasjonell måte, hun spionerer, krever, forfølger og trenger seg på. Men leseren skjønner jo at hun neppe ville hatt mer suksess med noen annen metode. I denne familien er skylden fordelt og alt ligger hos Johanna. Så det er til pass for henne.

Det er noe med den lengselen etter å bli sett for hvem en er, spesialt av de nærmeste, som skjærer i meg i denne fortellingen. Akkurat som i Arv og miljø. Å få sin opplevelse anerkjent, selv om den skiller seg fra den vedtatte familiefortellingen er et grunnleggende behov hos mange, tror jeg. Det er ikke nødvendig å være en del av så dysfunksjonelle familier som i disse romanene for å føle at en ikke får gehør for sin versjon av sannheten. Vi er mennesker med feil og mangler alle sammen.

Jeg hørte denne på lydbok, lest av forfatteren. Vigdis Hjorth leser sine egne tekster med intensitet og nerve. Det kan anbefales.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Og våren 1979 bestemte jeg meg for å forsvinne i mylderet der ute, bli nummer to, en som gjorde nytte for seg i stedet for å prøve å stikke seg ut, gjorde jobben jeg ble bedt om.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne vart eg positivt overraska over. Godt skrive av Førsund, ikkje spekulativ eller for privat, alvorleg og sprudlande på same tid. Til å bli litt klokare av!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Døden er uansett personlig rekord, samme hvor langt eller kort man kommer.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Monica CarlsenTorill RevheimLisbeth Marie UvaagMarianne MTor Arne DahlHilde VrangsagenWilliam BillisonSraDevoralibrosBeathe ArnesenReidun SvensliMarit AamdalTor-Arne JensenNora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine Sundal