Tekst som har fått en stjerne av Julie Emilie Fredrikke Nygaard Langbråthen:

Viser 1 til 3 av 3:

Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.

En soleklar 6-er!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Innstendigheten i oppfordringen din sier meg at du har hatt et skralt utbytte av å lese Epp. Det jeg synes gjør boken så bra, er hvor desperat virkelighetsflukt kan bli. Den gjør glimrende satire på sin egen samtid, institusjonsvesenet var på fremmarsj og satte mennesker i bås med en vemmelig, byråkratisk humanisme i bakhodet. Velferden var iferd med å nå så langt at folk sluttet å bry seg om hverandre. Epp, et barn av sin tid, er mannen som forsøker å overbevise seg selv om at han alene er sitt beste selskap. Absolutt alt han foretar seg er sykelig ritualisme, en mager erstatning for omgang og omsorg i en innholds- og meningsløs hverdag. Høyteknologiske Gambolia fører en overmaktskrig mot primitive Om, og Epps eneste refleksjon er fremskrittet med maskinene som skal "forskjønne omesernes dødsralling til gambolsk militærmusikk" (fritt etter hukommelsen).

Hvis du har studert Maslows behovspyramide, vil du se at Epp fokuserer knallhardt på de to nederste trinnene fordi han prøver å glemme de tre øverste. Det han omgir seg med er mettet av en ørliten glo av usikker menneskelighet: Han har stirrekonkurranse med den røykende mannen i naboblokken, og de har aldri tatt kontakt, men Epp røper et håp om at de kanskje skal vinke til hverandre en gang. Han drikker te med Lem for å finne noe å utsette på ham, nettopp for å få en unnskyldning og dermed anerkjennelse. Han forsøker å finne noen med samme tapet som han kan prate med, men kvester hvert eneste tilløp med løvtynne påskudd. Og hvordan reagerer han så når han får brev fra Lem på feriekoloni? Jo, i sjokket over å lese at andre har menneskelige omganger og reaksjoner, bruker han en flue som surrer rundt i rommet som distraksjon for å slippe og lese videre. Han føler seg tom, feilkoker egget, registrerer forandringene rundt seg, biter det i seg og svarer med å se seg om etter konfektpapir i stedet. Det store her, synes jeg, er med hvilke midler Epp undertrykker seg selv, og også hvor kaldt han tilkjennegir det.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Marit HåverstadSimen "Boktimmy" IngemundsenHegeHarald KTone SundlandAnn ChristinMarit HøvdeRisRosOgKlagingSaraNorahBjørn SturødKjetil AudsenIda CharlotteIdaMarita LoeBjørg L.mgeAgnethe Katarina LandreIngunn SInger Johanne SæterbakkVannflaskeKaroline in WonderWencheDinaPål FlodinAud- HelentuhamreAtmanErlend Haugen  VikhagenAnneWangTine SundalKirsti Vettran NederhoelJulie StensethLinda RastenWenche VargasLisbeth Kingsrud KvistenTanteMamieBeathe SolberglillianerJoakim