Tekst som har fått en stjerne av Marte Lovelife:

Viser 1 til 5 av 5:

Tredje og siste bok i Delirium-trilogien. Annet hvert kapittel følger Lena og annet hvert følger Hana, som fortsatt lever innenfor samfunnets rammer. Jeg syns denne boka skuffer i forhold til de to andre. Lena og hennes forhold til og følelser for Alex og Julian blir flatt beskrevet, og beskrivelsen av de to guttene gir ingen god bakgrunn for hvorfor de oppfører seg som de gjør, og heller ikke for hvorfor Lena oppfører seg mot dem som hun gjør. Historietråden som følger Hana var mer interessant og spennende. Slutten er åpen, og det er i og for seg greit, men det var veldig mye som blei hengende i løse lufta.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Søt, men litt enkel. Fin avkobling og en trenger noe lett og morsomt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er virkelig en god og viktig roman, det er nesten synd at den er klassifisert som ungdomsroman. Etter min mening er den passende for alle aldre og som du nevner er det nok mange som ikke vil lese den nettopp av den grunn. Personlig mener jeg denne boken burde bli lest av alle på ungdomsskolen, spesielt elever men like viktig er foreldre, lærere og rådgivere. Om selvopptatte ungdommer kommer til å ta det til seg er ikke en selvfølge, men jeg tror den er skrevet på en måte som engasjerer og som i det minste kan skape noen tanker og en dialog.

Det er tydelig at forfatteren har en usedvanlig god evne til å sette seg i andres sted og han har ett godt bilde av hvordan tenåringsmiljøt fungerer. Siden han har valgt å fortelle historien gjennom både Hannah og Clay tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen på en eller annen måte. Likte også at han valgte å flette inn historiene i hverandre istedet for å la de få hvert sitt kapitell. Den er lettlest og lettforståelig, selv om temaet i den er langt fra lett. Dette er en bok som må fordøyes.

Denne må da være perfekt som lydbok, tenk den effekten det ville hatt.

Det er kun en ting jeg ha å utsette på boka og det var i oversettelsen. Jeg reagerte ikke før jeg var nesten midt i boka, men der var det ett avsnitt som virkelig irriterte meg. Hannah har fått en liste over hvem hun passer sammen med, basert på en test hun har tatt. Hun snakker med en person som ikke står på hennes liste, men hun står på hans:

Jeg leste de andre to navnene på listen høyt.
"Det høres ut som om du laget listen min," sa oppringeren, "men jeg laget ikke din."
Du laget faktisk hennes liste. En annen liste. En jeg vet at du ikke liker å stå på.

Det er noe av det dårligste og mest åpenlyse feiloversettelsen jeg har sett. Det er tydelig at dette er direkte oversatt fra engelske You made my list, noe som ikke kan oversette med Du laget listen min.

Boken i seg selv har jeg ingenting å utsette på, jeg leste den nesten i ett og jeg hadde problemer med å legge den fra meg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Denne var litt tyngre å komme gjennom enn de to første. Det ble litt tørt. Jeg er også litt skuffa over konklusjonen på Katniss prosjekt. Det virket som forfatteren ikke gadd å skrive mer, eller hadde max antall sider hun fikk lov å benytte seg av og at hun begynte å få dårlig plass. Jeg likte avslutninga godt, selv om epilogen var litt kort og simpel. Det enkle er ofte det beste, men i dette tilfellet ble det litt i letteste laget. Alt i alt en spennende serie, vel brukt tid! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne kjøpte jeg i alt hastverk da jeg hadde dårlig tid, men det var den eneste dagen det var halv pris på mammutpris, så jeg rasket med meg ei bok mer eller mindre tilfeldig i full fart. Det ble denne.

Det jeg fort oppdaget var at dette var ei ungdomsbok, og at jeg dermed nok er litt utenfor målgruppen. Hadde jeg oppdaget det før jeg kjøpte den, hadde jeg nok ikke gjort det, men jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Den 17-årige versjonen av meg hadde sannsynligvis ikke lest boken (det var for mye indre og psykisk og for lite ytre og fysisk vold).

Boken handler om ei jente som har tatt livet av seg, og som gjennom en rekke kassetter forteller om hva som gjorde at hun gikk till det skrittet. Målet med den er selvsagt å bevisstgjøre ungdommene som leser den litt i forhold til hvordan de oppfører seg overfor andre. Vil den virke? Eller, kanskje viktigere - vil den bli lest av de som virkelig trenger å lese den? Og hvordan vil den bli oppfattet av de som virkelig går med selvmordstanker. Der er jeg usikker.

Men jeg synes boka på mange måter var god. Den synliggjør hvordan et liv kan bli ødelagt like mye av mange små drypp som av store dramatiske hendelser, og som en ungdomsbok er den lettlest. Uten å røpe for mye, synes jeg likevel at løsningen som ble valgt ift. hovedpersonen (han som lytter til kasettene) var dårlig. Om boken skal "virke" i forhold til den åpenbare hensikten er det essensielt at leseren klarer å identifisere seg ikke bare med offeret, men også med de som driver henne til det hun gjør.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken RøilIreneleser