Bokelskere.no

Vet du hva, Tone H, nå synes jeg faktisk du skal gi deg med denne heksejakten. Det er ikke du som styrer dette nettstedet og setter premissene, eller?

Det er interessant, og til dels rystende, å lese vitne fortellinger fra en relativt nær fortid i vårt land. Igjen er det tiden etter 2.verdenskrig som er tema. Mye gikk galt i de årene. Det er historie etterfølgende generasjoner bør kjenne til som korreksjon/tillegg til de vedtatte, offisielle heltehistoriene.
I denne boken er det historien om hvordan krigsseilerne ble utmanøvrert av sitt eget fagforbund som blir fortalt, andre forteller om tyskerjentenes skjebne, krigsoppgjøret osv.
Vi får innsyn i hvordan LO/Arbeiderpartiet brukte sin den gang uinnskrenka makt til å trumfe eget syn gjennom, den rå maktbruk som ble brukt mot opponenter, hets og personforfølgelse som (også i Norge) ble et lovlig politisk parti, representert på Stortinget, til del.

I dag har vi heldigvis en noe mer politisk uavhengig presse og TV kanaler, selv om de også nå er temmelig politisk korrekte.
Heldigvis tar noen jobben med å skrive bøker, de slipper bedre gjennom politisk korrekt "sensuren" og setter kritisk lys på både retts sikkerhet og andre samfunnsspørsmål. Jeg undres om de som er unge nå, som vel neppe leser aviser eller bøker, og TV titting dreier seg om reality serier o.l. får med seg slike historier. De er viktige å ha med seg, deen kan gi oss muligheten til å korrigere oss før samme feil begås igjen.
Historier som Vetlesen her forteller er fra vårt eget land. Et land der politikere og andre autoriteter er snare til å kritisere andre land for måten de driver sine land på, med et "gjør som oss" budskap. Ja visst er det meste bra her, men likevel - hvor kjepphøye skal vi være? Det er nok av flaue historier å ta av i vår egen nære fortid - ikke minst hos LO og Arbeiderpartiet.

Det er 1942, og den andre verdenskrig er i gang. En dag banker det på døra hos familien Meller, der står det noen fra statspolitiet, og vil at datteren, Livi skal komme å jobbe for tyskerne. Du kan vel tenke deg hva som skjer.. det blir tog til Auschwitz.

Boka er basert på en sann historie, som er både fin og veldig følelsesrik. Denne boka bør leses!

Les hele omtalen

Denne boka har jeg lånt av min søster i mange år uten å ha lest den. Hun har alltid snakket veldig varmt om bokserien, likevel ble jeg veldig positivt overrasket. Francine Rivers skriver veldig levende om romertiden. Det virker som hun har gjort godt forarbeide. Boka har blant annet spenning, kjærlighet og åndelighet. Den er sterk både på det åndelige planet, men også på det relasjonelle planet.

Enkelte hendelser gjorde forferdelig vondt å lese om, men det er gjerne det som gjør at jeg liker bøker godt - at jeg blir berørt på et dypere plan. Det gjorde også mye med meg at det foregikk så kort tid etter at Jesus var på jorda... Evangeliet ble så mye mer jordnært for meg når det ble snakket så hverdagslig om Bibelske hendelser. Det kjennes bra ut når skjønnlitteratur kan gi åndelig påfyll og inspirasjon.

Heldigvis er det to bøker til i serien!
Har dessverre et par andre bøker på leselista før jeg begynner på bok to.

Jeg anbefaler denne boka på det varmeste både for folk som bil ha litt åndelig påfyll, men også for folk som bare vil lese en god bok.

Av alle karakterene til Jane Austen, så vil jeg si at Emma Woodhouse er den mest komplekse. Hun viser seg fra så mange sider at man ikke vet hvor man har henne. I begynnelsen av historien er hun vanskelig å like. Likevel er hun en karakter som man bør ha tålmodighet med og gi en sjanse. Hun lærer nemlig av feilene hun begår.

I begynnelsen av romanen får vi vite at Emma kommer fra en velstående familie. Hun er en ung, nærmest bortskjemt kvinne som gjennom oppveksten alltid har fått det slik hun vil. Hun vet hvordan hun skal omgås andre og hun har en tendens til å manipulere de rundt seg. Emmas største svakhet er at hun tror at hun er bedre enn alle andre til å ta avgjørelser. Derfor stikker hun ofte nesen sin opp i andres anliggende og tar avgjørelsene deres for dem. Emma tror at hun gjør dem en tjeneste fordi hennes dømmekraft er bedre enn deres. Hun tror med andre ord at hun har en spesiell evne til å gjennomskue folk. Problemet er at Emma ikke ser at hennes innblanding som regel skaper misforståelser. Misforståelsene oppstår spesielt når Emma opptrer som «Kristen Giftekniv» og skal finne par som er «skapt» for hverandre. Den eneste som ser at Emma en dag kommer til å havne i trøbbel for oppførselen sin, er Mr Knightley, svogeren henne. Ved flere anledninger konfronterer han henne med oppførselen hennes. Han er på mange måter forfatterens talerør og Emmas indre samvittighet.

Ved siden av Emma og Mr Knightley så blir leserne introdusert for en rekke artige karakterer, som ofte er latterlige, overfladiske og til dels naive. Forfatteren bruker også mye ironi og humor i historien. Som allerede nevnt så er Emma ikke så lett å like i begynnelsen. Likevel så ser vi at hun gjennomgår en forandring mot slutten. Som leser gikk jeg fra å mislike henne til å føle sympati med henne. Det jeg likte best ved henne er at hun ikke er så lett å tråkke på og definitivt ikke en ung kvinne som lar seg dominere så lett, til tross for at hun lever i en tidsepoke der kvinner helst skal være passive. Alt i alt så vil jeg si at Emma er en roman man ikke bør gå glipp av om man er glad i klassikere.