Tuktens lykkelige år

av Fleur Jaeggy (forfatter) og Tommy Watz (oversetter).

Solum 1998 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (4 terningkast.)

15 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken handler om en ensom pike som tilbringer hele sin barndom på en klosterskole i Sveits. Foreldrene er skilt, moren har giftet seg om igjen og bor i Brasil, faren bor på forskjellige hoteller. Boken handler om vennskap, hjemlengsel og jentenes forestilling om å være isolert fra verden.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Solum

Utgivelsesår 1998

Format Innbundet

ISBN13 9788256011476

EAN 9788256011476

Serie Fabula

Språk Bokmål

Sider 135

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 4 0 0 0

Bokomtaler

Kari Gjønnes Folvik om Tuktens lykkelige år av Fleur Jaeggy:

21:48, 30. desember 2018

Dette er ein original roman frå sveitsisk kostskolemiljø. Eg-personen som er 14 år, er forelska i, oppslukt av, medeleven Frédérique. Mykje av boka går føre seg på tankeplanet for Frédérique er noko for seg sjølv og går sine eigne vegar. Vi får innblikk i ei eiga verd bak kostskoleporten med hierarki mellom jentene og strikt disiplin. Oppdragelsa går ut på å gjera jentene klåre for eit liv med passande dosar intellektuelle syslar og borgarleg danning.
Historia er fortalt i korte setningar og med ein viss distanse i eit "kjølig" språk. Den norske oversettinga er på eit konservativt bokmål som speglar miljøet godt.
Boka er lese på få timar, men gir ettertanke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Vannflaske siterer Tuktens lykkelige år av Fleur Jaeggy (side 131)

15:34, 7. juli 2022 Ingen har det som favoritt.

Jeg hadde ingenting å tenke på. Urviserne stod stille. Et riflet blad og en hvit sommerfugl gjorde kur til hverandre. Bladet flakset av sted, og mintes de safter det en gang hadde hatt, og sommerfuglen fulgte etter, som et sendebud på hemmelig oppdrag. Idyll og forfall i en lekene virvel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vannflaske siterer Tuktens lykkelige år av Fleur Jaeggy (side 5)

16:15, 7. juli 2022 Ingen har det som favoritt.

Fjorten år gammel var jeg elev ved en kostskole i Appenzell. Det var trakter hvor Robert Walser ofte gikk lange spaserturer under den tiden han var innlagt ved mentalsykehuset i Herisau, ikke langt fra skolen vår. Han døde i sneen. Fotografier viser sporene etter ham, etter kroppens stilling i sneen. Vi kjente ikke til forfatteren. Ikke engang vår lærerinne i litteratur kjente til ham. Iblant tenker jeg at det må være fint å dø på den måten, etter en spasertur, synke ned i en naturlig grav, i sneen i Appenzell, etter nesten 30 år på mentalsykehus, i Herisau. Det er virkelig synd at vi ikke visste at Walser fantes, for i så fall kunne vi ha plukket en blomst til ham.