Teori og praksis
av Nikolaj Frobenius (forfatter) og Thorbjørn Harr (oppleser).
Gyldendal 2021 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Dette er en nesten sann roman, og en løgnaktig selvbiografi, om å vokse opp i drabantbyen Rykkin på 1970-tallet. Arkitektsønnen Nikolaj og hans familie flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. Det fortelles om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens opprør, rus og galskap, og om normalitet som avføder krise, og om et usedvanlig forhold mellom far og sønn. Boka utfordrer grensene mellom fiksjon og fakta.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2021
Format Lydfil
ISBN13 9788205549265
EAN 9788205549265
Omtalt tid 1970-1979
Omtalt sted Akershus
Omtalt person Nikolaj Frobenius
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 27 29 12 1 1Bokomtaler
Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp i en drabantby på Rykkinn på 70-tallet. Ved første øyekast kan det se ut som om forfatteren har skrevet en selvbiografi, i og med at han faktisk vokste opp der selv samt at hovedpersonen har samme navn som ham selv, men her er det nok mye fri diktning – i alle fall som supplement.
Nikolajs far er arkitekt, og det var han som tegnet bygningene i drabantbyen. Faren hadde drømmer om at det å leve i en drabantby skulle bestå av idyll, men denne idyllen slår fort sprekker.
Nikolajs far er ikke som andre pappaer. Selv om han er betydelig eldre enn kompisenes fedre, mener Nikolaj at han likevel er yngst ... oppe i hodet sitt. Mens andre fedre er såkalt ansvarlige, er Nikolajs far sammen med guttene. Og han er i sannhet av den frilynte typen. Nikolaj elsker faren sin, mens moren har en temmelig anonym birolle i livet hans. Faren vet alt og kan alt. Dette tenker Nikolaj ... helt til han kommer i tenårene og gjør opprør.
Men uansett hva Nikolaj finner på - han blir punker, spiller bråkete musikk etc. - klarer han aldri å vippe faren av pinnen. Han tar nemlig alle sønnens påfunn med en irriterende stoisk ro.
Etter hvert går det ikke like bra med alle kompisene til Nikolaj. En del av dem bukker under for og dør av narkotikamisbruk. Kanskje drabantbylivet ikke var så bra likevel?
Jeg storkoste meg med denne boka! At forfatteren selv leste, var utelukkende et pluss!
Deprimerende...
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Eirin Berge siterer Teori og praksis av Nikolaj Frobenius (side 183)
10:44, 2. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Mens han venter på at noe skal skje, lurer han på om det er sånn det er å leve;skal han hele livet gå og vente på at noe skal skje? Hele tiden har han en følelse av at de er kommet til et sted hvor livet skal til å begynne. Men de kommer likevel aldri til begynnelsen. Livet får aldri begynt. Han bare venter. Hva skal han gjøre for å få livet til å begynne?
Eirin Berge siterer Teori og praksis av Nikolaj Frobenius
16:58, 24. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Om kvelden sitter faren på sengekanten, han lener seg mot Nikolaj og sier i mørket, med en stemme som lyder som stemmen til en nyhetsoppleser: Hele verden er en lekeplass, vet du. Da faren er gått ut ligger Nikolaj og tenker på lyden fra stemmen hans og på det faren har sagt,og jo mer han tenker på at verden er en lekeplass, dess vanskeligere er det å sove.
Eirin Berge siterer Teori og praksis av Nikolaj Frobenius (side 181)
10:35, 2. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Han ser på det lyse håret til broren og på hånden til faren som vinker etter bilen, og han trykker ansiktet mot ruten og forbanner eggstokkene til tanke Vera som med den sleipe planen har kidnappet lillebroren hans, slikt at han nå er det mest ensomme mennesket i verden, uten noen å fortelle historier til.
Emiliesk siterer Teori og praksis av Nikolaj Frobenius
12:31, 26. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Resten av denne gruppen er gutter som Viggo og Nikolaj, særinger som egentlig skulle ha hørt hjemme et sted,men som likevel ikke gjør det, fordi de ser rare ut, med rare frisyrer og rare klær og meninger som ikke passer til den gjengen de skulle ha tilhørt.
Ann-Elin siterer Teori og praksis av Nikolaj Frobenius
14:44, 21. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Glede seg er noe barn gjør, tenker han. Punkere gruer seg.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
310 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
For ei tid tilbake startet jeg en tråd hvor jeg etterlyste bøker med den sympatiske farsfiguren. Dette var etter at jeg hadde lest flere bøker etter hverandre hvor faren var svært lite sympatisk, som Knausgårds "Ute av verden", Sofi Oksanens "Stalins kyr" og Harry Bernsteins "Den usynlige muren". Jeg greide ikke å komme på noen bøker som hadde kloke, sterke personligheter i farsrollen, og etterlyste tips på slike romaner. Heldigvis kom det inn mange gode forslag, og det er plass til flere :))
Leseliste for sommeren. Varme dager på stranden. Sol på båten. Med lommelykt i teltet. Jeg skal lese mange fine bøker.
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?
Lest i 2017
bare til eget bruk
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
