Størst blant dem
Peter Havigs notater
av Carl Fredrik Engelstad (forfatter).
Aschehoug 2004 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Kunsthistoriker Peter Havigs andre ekteskap har gått i stykker, og han tvinges til å tenke gjennom sitt liv. Han opplever at sannhetene som har omgitt ham, ikke lenger er gyldige. Romanen er formet som hans dagboknotater i løpet av en måned. En avhandling om Hieronymus Bosch som han arbeider med, får ham til å tenke gjennom kunstens forhold til livet. Han er prestesønn, men brøt tidlig med kristendommen. Den personlige krisen han gjennomlever fører til et nytt religiøst gjennombrudd for ham. En ny innsikt og et nytt håp om større livsfylde synes å stå foran ham.
Omtale fra forlaget
Kunsthistoriker Peter Havigs andre ekteskap har gått i stykker, og han tvinges til å tenke gjennom sitt liv. Han opplever at sannhetene som har omgitt ham, ikke lenger er gyldige. Romanen er formet som hans dagboknotater i løpet av en måned. En avhandling om Hieronymus Bosch som han arbeider med, får ham til å tenke gjennom kunstens forhold til livet. Han er prestesønn, men brøt tidlig med kristendommen. Den personlige krisen han gjennomlever fører til et nytt religiøst gjennombrudd for ham. En ny innsikt og et nytt håp om større livsfylde synes å stå foran ham.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788203187803
EAN 9788203187803
Serie Aschehoug tradisjon
Språk Bokmål
Sider 206
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1977
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 4 2 0 0 0Bokomtaler
Denne boken handler om den 55-årige kunsthistorikeren Peter Havig. Han har ikke mange venner, og liker seg best med nesen i kunstbøkene. Havig er også prestesønn, men har et dårlig forhold til troen og kristendommen. Han er altdominerende i boken, og viser seg fra første stund som en ustabil og rastløs mann. Han har hele livet lett etter å kjenne seg fri, men har til gode å oppleve en slik følelse. Havig er meget selvsentrert og livet hans forekommer ham som en tragedie. To skilsmisser og to ulykkelige barn er hans realitet.
Peter begynner å føre dagbok etter at hans andre ekteskap med Ellinor har gått i oppløsning. Han har etablert seg midlertidig i huset til en venn, og vil skrive en avhandling om den nederlandske kunstneren Hieronymus Bosch. Nederlenderens bilder har fascinert ham hele livet, og Peter føler at bildene griper ham. Han har skuffen full av halvferdige avhandlinger, men er innstilt på å gjennomføre denne om Bosch. Samtidig grubler han på hvordan også dette siste ekteskapet gikk galt, og begynner en omfattende gransking av sitt eget liv for å finne svaret. Bokens handling går over ca. 2 måneder, og i løpet av denne tiden avdekker Havig gradvis sannheten om seg selv, som fører til et uunngåelig oppgjør med hans indre jeg.
Denne boken fikk meg til å få en ny forståelse for kunst og hvordan den kan være knyttet til livet. Vil aldri se på Bosh på samme måten igjen! Anbefales virkelig.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Chilisaus siterer Størst blant dem av Carl Fredrik Engelstad (side 102)
20:51, 18. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Gud, så mye angst det alltid har vært og stadig er i meg! For hva? Dypest: for å erkjenne meg selv som akkurat den jeg er.
Chilisaus siterer Størst blant dem av Carl Fredrik Engelstad (side 68)
20:44, 18. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
Ens virkelighet er en illusjon hvis man ikke forholder seg til andre mennesker.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Størst blant dem av Carl Fredrik Engelstad
18:10, 6. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Ved å løfte et øyenbryn kan hun få en fyr til å innse at han er
en pøbel. Med et lett og spisst "Jaså!" kan hun gjøre det klart for en
at det beste en kan gjøre er å krype under bordet så fort som mulig,
eller hun kan se på en så en blir vettskremt av stålspissene
bak brilleglassene.
Jeg har opplevd de rispene en del ganger.
Chilisaus siterer Størst blant dem av Carl Fredrik Engelstad (side 56)
20:44, 18. mars 2012* 1 har det som favoritt.
Kunst kan nå engang ikke løsrives fra og nøytraliseres overfor resten av livet.
[ Slettet bruker ] siterer Størst blant dem av Carl Fredrik Engelstad
19:59, 14. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg gikk til studiet av Bosch som en kunsthistorisk oppgave,
..skulle skrive om en maler som arbeidet for 500 år siden -
et barn av sin tid, under radikalt andre materielle og åndelige
forutsetninger enn vår egen tids.
Og hva finner jeg? En kunstner som ..taler samme sprog som
vårt eget: en samfunnskritiker, apokalyptiker, en pessimist,
en absurdist.
Han uttrykte sin tids dypeste livserkjennelse, samtidig forut
for sin tid -- merkverdig nok fremkalte hans bisarre formspråk
dengang en glad munterhet, barnslig fryd over alt dette 'rare' -
mens for en moderne betraktning, nettopp dette ved ham er
symbolske uttrykk for påtrengende og skremmende realiteter.
Da jeg var i Paris for etpar år siden, stakk jeg innom
'Theatre de la Huchette' og så Ionescos 'La cantatrice chauve'..
Titelens skallede sangerinne glimret ved sitt fravær, noe som
vel skulle understreke absurditeten: dette handlingsløse
skuespillet handler om mennesker som utelukkende snakker forbi
hverandre i en eneste bablende strøm, uten kontakt, uten varme,
uten mening, milevis fra hverandre, livets marionetter i et
sprellende spill uten antydning av det som så smukt kalles
medmenneskelighet.
Forestillingen hadde gått for fulle hus i tretten år, ..
eftersom det ikke blir sagt et fornuftig ord i hele stykket,
må vel forklaringen være at selve den atmosfære det utstråler
føles som virkelig,
noe menneskene kjenner igjen sin egen tomhet og lede i, sitt
eget livs meningsløshet.
Ionesco er ved Gud ikke alene om å proklamere menneskelivets
absurditet.
Camus gjorde det og Beckett gjør det, Sartres 'Stengte dører'
er et eneste fortvilelsens skrik over menneskelivets ubrytelige
rundgang i tomhet, desperasjon og hat --
og alle sammen har fått Nobelprisen for det, i bukkende
ærbødighet for disse tidens sannsigere og profeter.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
- 2.