Sjelesjøen av Darren shan

De siste tre bøkene er i trilogien vampyrartens skjebne. Disse tre leste jeg rett etter hverandre for så å anmelde. Den første i trilogien er begynnelsen på slutten og kreftene som lurer får man for alvor et innblikk i. I bok nr 10 i sagaen om Darren Shan virker alt mer håpløst enn noen gang. Larten Crepsley døde i den siste boka skjebnemorgen. Darren shan kjemper for å unngå å grave seg ned i sorg og velger å dra tilbake til cirque de freak og tilbake der alt begynte. Seinere får de besøk av Herr Order som sier at for å finne ut hvem Harkat Mold (småmann) er må de dra til sjelesjøen. Et sted hvor de igjen skal få teste kreftene sine til det fulle. Her får de noen overraskelser de aldri vil glemme.

Sjelesjøen startet nokså tregt men drar seg opp fort midtveis. Harkat fyller opp plassen til Larten Crepsley på sin beste måte men man føler at det er noe som mangler. Dette skildrer boka veldig bra og igjen vises det hvorfor det er lagd en spinoff serie med Larten Crepsley i spissen. Darren Shan og Harkat må følge instinktene og magefølelsen når de må dra fra vennene dems. Herr Order har virkelig ikke gjort det enkelt for dem å finne ut hvem Harkat mold var før han ble småmann. Det er noen som mener at denne boka kunne vært gjort annerledes men jeg mener den er på plass, spesielt etter den siste bokas kamper. Den setter opp finalen til de to siste bøkene hvor vi får finne ut om Vampanlorden eller Darren Shan vinner arrkrigen. Sjelesjøen får terningkast 6. Den går tilbake til røttene i hovedkarakterene og vi får roet det litt ned etter mye action. Darren Shan har lagd et fantastisk magisk univers som leseren vil få glede av hvis du er åpen for det utrolige. De tre siste bøkene har et klart budskap innerst inne som jeg ikke vil si noe om akkurat nå. Det kan jeg komme tilbake til i anmeldelsen av den 12 boka.