«Rook» er definitivt en av de mest originale dystopi bøkene jeg har lest på lenge. Den er basert på «The Scarlet Pimpernel», en klassiker. Forfatteren klarer på en imponerende måte å gi historien en artig og interessant vri, med uforglemmelige karakterer. Favoritt aspektet mitt med romanen er tanken om at historiske hendelser gjentar seg og at mennesker har en tendens til å begå de samme feilene som ble begått i fortiden. Handlingen finner nemlig sted i framtiden, der samfunnet har gått tilbake til slik det var før opplysningstiden. «The Sunken City», som en gang var Paris, går gjennom sin andre franske revolusjon. Samfunnet har blitt anti-teknologisk, der alle som prøver å gjøre opprører blir henrettet med giljotinen.

I likhet med original versjonen av klassikeren som romanen er basert på, så har vi en helt ved navnet Sophia som forsøker å bryte mønstret. Blant noen trofaste allierte er hun kjent som «The Rook», en skikkelse som redder mennesker fra giljotinen. Om dagen derimot, er hun datteren av en engelskmann forlovet med en av Paris rikeste unge menn, René Hasard. Forlovelsen er basert på en økonomisk allianse. Sophia er fanget i en vanskelig situasjon der hun forsøker å holde sin motstand mot det franske regimet hemmelig, samtidig som hun forsøker å finne ut om et ekteskap med den overfladiske René er verdt det for å redde familien sin fra fattigdom.

Forfatteren har skapt en troverdig verden i «Rook», basert på historiske hendelser. Det som likevel gjorde denne romanen vanskelig å legge fra seg, er de artige og flerdimensjonale karakterene. Karakterene har både styrker og svakheter som gjør det vanskelig for leserne å ikke faller for dem. Sophia er en sta ung kvinne, med et temperament og en evne til å vri seg ut av vanskelige situasjoner. Broren hennes Tom er den intelligente og jordnære eldre broren, som Sophia ofte vender seg til når hun trenger gode råd. Vi har også LeBlance, «The Sunken Citys» overhode med sin fanatiske tankegang og en egen mørk indre logikk.

Selv om det er flere andre karakterer jeg kunne ha nevnt, så er René den mest komplekse karakteren i hele historien. Ved første øyekast så fremstår han som Sophias overfladiske forlovede. Men etter hvert som handlingen skrider fremover, overrasker han både Sophia og leserne. Dialogene mellom ham og Sophia var så artig å lese at man ikke kunne unngå å le flere ganger. Han er definitivt den type karakter som kan fremstå som tåpelig, sjarmerende, smiskende og listig, avhengig av situasjonen. Vi blir riktignok ikke kjent med familien hans før i andre halvdel av romanen, men onklene hans, bestående av vittige og listige menn, gir historien en liten dose med humor.

Jeg anbefaler denne romanen på det sterkeste, selv om man ikke har lest originalversjonen. Forfatteren klarer å ta en klassiker og skape sin egen originale vri på den. "Rook" er definitivt en morsom og spennende roman, men samtidig så har den også noen interessante filosofiske refleksjoner om hvordan historiske hendelser gjentar seg og hvilken kraft hjernevasking av befolkningen kan ha.