Putin

mannen uten ansikt

av (forfatter) og Gunnar Nyquist (oversetter).

Gyldendal 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.87 (23 terningkast.)

64 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken handler om hvordan Putin kom til makten i Russland i 1999, og hvilke maktpolitiske metoder han har tatt i bruk. Forfatteren belyser Putins gode og dårlige sider ved hjelp av ulike kilder, heriblant behandlingen av terroren og opprørene i Tsjetsjenia, korrupsjonen i valgsystemet og hans omdiskuterte delaktighet i drapene på kritiske journalister.

Omtale fra forlaget

PUTIN er en skarp og avslørende fortelling om hvordan en anonym, lavtstående KGB-offiser på rekordtid ble den ubestridte leder i verdens største land.


Vladimir Putin har i manges øyne bragt politisk stabilitet og lov og orden til Russland, og har fått den russiske økonomien ut av krisen den befant seg i. Men Putin er også beryktet for å være en beinhard makthaver og en brutal forfølger av kritiske røster, og for å føre en aggressiv linje overfor tidligere sovjetstater.
I denne kritiske og veldokumenterte biografien belyser Masha Gessen Putins mange sider ved hjelp av flere nye kilder: de sterke båndene til FSB (tidligere KGB), behandlingen av terroren og opprørene i Tsjetsjenia, korrupsjonen i valgsystemet og ikke minst hans mye omdiskuterte medskyldighet i drapene på flere kritiske journalister.
PUTIN er et flengende oppgjør med en iskald maktpolitikers metoder og et rystende innblikk i de brennaktuelle forholdene i stormakten Russland.
Boken utkommer som del av en stor internasjonal lansering i forbindelse med presidentvalget i Russland mars 2012.
"This courageous book delves deep into the Russian prime minister's shady past." The Observer

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788205424784

EAN 9788205424784

Omtalt tid 2000-2009 2010-2019

Omtalt sted Russland

Omtalt person Vladimir Putin

Språk Bokmål

Sider 323

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 15 4 1 0 0

Bokomtaler

Å lese boken er skremmende lesing. Men det som er mest skremmende er at Putin fortsatt sitter med makten i Russland.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Min oppfatning av Russlands tilstand har fulgt nesten akkurat samme utvikling som Gessen beskriver vestlige mediers dekning av landet. Putin virket først som en sterk leder som Russland kanskje trengte; etterhvert med noen "autokratiske tendenser"; og først for noen år siden ble det klart for alle at Russland har blitt et udemokratisk tyranni igjen. Men Gessen viser at for de som fulgte med, var denne utviklingen åpenbar allerede tidlig på 2000-tallet.

Jeg husker da jeg selv for første gang ble overbevist om at Putin ikke var en god statsleder. Det var da russiske styrker i 2014 invaderte Ukraina. Putin erklærte klart og tydelig, uten forbehold, i et TV-sendt intervju, at det ikke var noen russiske styrker i Ukraina. Det ble etter en stund helt klart at dette var en ren løgn; det hadde vært tusenvis av russiske styrker på Krim som hadde hjulpet opprørerne, med russiske våpen og russiske offiserer. Putin gikk selvfølgelig bare delvis tilbake på løgnen sin og hevdet at de var "frivillige", og ikke sendt av det russiske militæret. Men selv om dette hadde vært sant (noe som er latterlig), var min oppfatning av Putin forandret for alltid: han var en løgner som aldri kan stoles på.

Men dette var en løgn jeg måtte investere litt tid og energi på å være helt sikker på at ikke var sann. Putin og hans hjelpere passer vanligvis på å ha et tynt lag av legitimitet og usikkerhet rundt alt de gjør; de innrømmer aldri direkte løgn, brudd på menneskerettigheter og demokrati, og så videre. Men det er et veldig tynt lag. Før jeg leste denne boken, skjønte jeg aldri helt hva som er poenget med et så tynt lag av legitimitet; hvorfor det gamle Sovjet og andre autokratier på død og liv skal legimitisere sin brutalitet, så åpenbart motivert av et ønske av kontroll og makt, med helt absurde forklaringer.

(Det samme gjelder vel politikk i friere land, men forklaringene der er sjelden like absurde, da handlingene sjelden er like brutale.)

Denne bokens eksempler på Putins brutalitet viser klart hvor nyttig det er å ha et lag av usikkerhet rundt hva som faktisk har skjedd. Hundre gisler døde av gass pumpet inn i et teater i Moskva da russiske soldater stormet det; men kanskje det bare var en taktisk feil? Hundrevis av barn ble drept mens russiske stridsvogner skjøt inn i en skole i Beslan; men kanskje brannen egentlig ble satt av terroristene? Frittalende journalister får konsekvent dødstrusler; men om Putin ville ha dem bort, kunne han jo bare ha drept dem?

Men det er nettopp når noen faktisk blir myrdet at jeg får høre om det, og oppdaterer min oppfatning av Russland. Når en opposisjonspolitiker blir skutt og drept på høylys dag. Når en tidligere KGB-agent dør av radioaktiv gift som kun produseres i Russland. Når en aktivist forgiftes, nesten dør, og så får en av de som forgiftet ham til å innrømme mordforsøket over telefon.

Men hva hadde jeg aldri hørt om? At Garry Kasparov, under valgkampen hans mot Putin, ble utsatt for en av de sykeste drapstrusler jeg har hørt om: en pose egg ble sluppet i bakken for å emulere et pistolskudd, hvoretter en mann sprutet ketsjup på skjorten hans, og løp vekk (ved hjelp av det lokale politiet). Dette, etter at myndighetene konstant satte hindringer for valgkampen hans, truet lokale forretninger mot å hjelpe Kasparov, og sendte hemmelig politi for å overvåke ham, uten å legge skjul på det. Hva er poenget med å holde tilbake, når så lite overlates til fantasien? Jo, det ekstremt tynne laget av usikkerhet gjør jobben sin effektivt: Til tross for at jeg kjenner godt til Kasparov, har lest om ham, og til og med hørt timesvis med intervjuer av ham, hadde jeg aldri hørt om denne episoden. Hadde han blitt myrdet, ville jeg selvfølgelig visst om det.

Og selv om han hadde blitt myrdet, kunne det jo vært et lokalt initiativ; og det var det gjerne. Putin kan alltid hevde at han ikke var direkte involvert. Men Gessen viser hvor åpenbart det var, nesten fra første stund, at Putin til syvende og sist står bak en organisert undertrykking av fri presse og demokratisk aktivitet i Russland.

Hun går litt langt på noen punkter; det er ikke en følelsesløs og systematisk analyse av alle fakta fra alle sider. Hun har et standpunkt, og ser på alle situasjoner ut ifra det standpunktet. Men selv etter å ha undersøkt noen av de kunkrete punktene litt dypere, er det klart for meg at hun i det store og hele har rett. Putin har hele tiden søkt å undergrave ytringsfrihet og rettstaten, ved hjelp av vold, mord og ren brutalitet; og det har vært åpenbart i flere tiår. Konklusjonen jeg dro i 2014 var helt riktig, men jeg (og mediene som dannet mitt bilde av Putin før dette) skulle ha lagt merke til det langt tidligere.

Så hva er løsningen? Som alltid; et kompromissløst krav til sannheten, full ærlighet, og total åpenhet der det er mulig. Hvis noen lyver om noe én gang, bør du anse alt de sier siden som løgn. Om noen med vilje sier noe misvisende én gang, bør du anse alt de siden sier som misvisende. Om noen er mindre åpne enn de kunne vært om en prosess, bør du alltid anta at de skjuler noe annet. Og siden du ikke aner hvor alvorlig det "andre" er (bombing av leilighetsblokker og mord av hundrevis i hovedstaden for å konsolidere sin makt? Ordre om å gasse et teater for å drepe så mange gisler som mulig, for å ha et påskudd til å styrke kontrollen over landet?), har du sjelden råd til å la tvilen komme noen til fordel. Feil kan begås, men da må de klart innrømmes, beklages, og rettes på. Bevisst mangel på åpenhet bør være diskvalifiserende for din respekt og lojalitet.

--

Det er i hvert fall hva jeg tok fra Gessens bok, selv om hun ikke akkurat analyserer det på denne måten. Det er en god historie, og handler om Russlands moderne politiske historie generelt, ikke bare Putin. Hun skriver godt, og boken var en fryd å lese.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I 1979 sa han Putin. "En dag skal jeg bli leder i Russland.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "1914 - inn i katastrofen" av Roy Andersen
  • "USA - en supermakt i krise" av Espen Hammer
  • "Krigsherren i Kreml - Putin og hans tid" av Aage Storm Borchgrevink
  • "Ukraina - grenselandet mellom øst og vest" av Morten Strand
  • "Putin og jeg - Russlands vei fra håp til håpløshet" av Øystein Bogen
  • "Polen - aske og diamanter" av Ingrid Brekke
  • "Hvorfor stemmer russerne på Putin?" av Bernhard L. Mohr
  • "Europeere" av Simen Ekern
  • "Min krig med Putin" av Bill Browder
  • "Russland er sitt eget sted - streker til et lands biografi" av Peter Normann Waage
  • "Angela Merkel - et europeisk drama" av Ingrid Brekke
  • "1945 - hat, hevn, håp" av Alf R. Jacobsen
Alle bokanbefalinger for dette verket