"Om tiden og vannet er en storslått skildring av det islandske samfunnet, det globale håpet som preger klimakampen og arbeidet som må gjøres for å sikre menneskenes fremtid.

Andri Snær Magnasons besteforeldre dro på bryllupsreise til en isbre på Island. Stedet de slo opp teltet sitt bærer fortsatt navn etter dem. Men hvor lenge? I 2019 måtte Magnason skrive minneord over en annen islandsk bre - den første som gikk tapt for klimaendringene.

«Folk lytter til fortellinger, ikke tall», fikk han høre. Han bestemte seg derfor for å skrive nært og sanselig om vår tids viktigste tema. Gjennom intervjuer, forskning og fortellinger gir Magnason en poetisk fremstilling av kloden vi lever på og må bevare.

Resultatet er en reiseskildring, en verdenshistorie og en personlig erindbringsbok. Forfatteren er håpefull, og har tilegnet boken til sine barnebarns barn".

Og det er akkurat det Andri Snær Magnason gjør i denne boka, han beskriver klimakrisen gjennom sine besteforeldre. Tanken er at folk ikke forstår tall, men historiene til de gamle berører oss, og vi kan relatere. På den måten unngår han tall og vitenskapelig språk for å beskrive krisen. Han nærmer seg temaene i boka gjennom hans besteforeldre om hvordan det var da de vokste opp i forhold til i dag. Smart! Dette er ingen munter bok, tvert imot, men det er håp, og alle burde lese den. Rett og slett vakkert skrevet om generasjoner bakover og tiden framover.

Bøker om psykologien rundt miljø og klimaendringer. Noen veldig direkte miljø-psykologi, andre mindre direkte, men fortsatte relevante for hvordan vi tenker rundt klima.