Natt

av Edgar Hilsenrath (forfatter) og Sverre Dahl (oversetter).

Aschehoug 2019 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.20 (10 terningkast.)

30 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2019

Format Heftet

ISBN13 9788203375194

EAN 9788203375194

Serie Sidespor

Omtalt tid 1939-1945

Språk Bokmål

Sider 595

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 6 1 0 0 0

Bokomtaler

Lisbeth Kingsrud Kvisten om Natt av Edgar Hilsenrath:

19:32, 10. januar 2019

Andre verdenskrig pågår. I den fiktive ghettoen, Prokow, er det elendige forhold. Store deler av bebyggelsen er bombet sønder og sammen, og det å finne tak over hodet for natten, har blitt en kamp på liv og død. Flekktyfusen herjer, og lik blir frarøvet alt som kan selges for en brødbit eller litt løk.
Midt i dette grusomme kaoset følger vi Ranek som kjemper en daglig kamp for å overleve.
Alt er heldigvis ikke bare grått og nitrist. I sjeldne øyeblikk oppstår skjør kjærlighet og solidaritet.

Tonen holdes lett, muligens for å unngå at leseren skal gå til grunne av all grusomheten menneskene begår mot hverandre.
Krigen oppsummert fra en liten del av verden. Grusom, men viktig!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Roger Martinsen siterer Natt av Edgar Hilsenrath (side 359)

08:21, 28. februar 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1

To lik drev bedagelig nedover elven: En mann og en kvinne. Kvinnen fløt litt foran mannen. Det så ut som en kjærlighetslek; mannen prøvde hele tiden å gripe etter kvinnen uten at det lyktes ham. Så - litt senere - drev kvinnen litt ut til siden og gliste til mannen. Og mannen gliste tilbake. Så tok han henne igjen; kroppen hans støtte borti kroppen til kvinnen.
Begge likene begynte nå å dreie rundt i sirkel; de klistret seg til hverandre en stund, som om de ville forenes. Så drev de forsonet videre.
Skumringen ble mørkere. Og vinden blåste rundt de to kroppene. Vinden blåste like ømt rundt dem som vannet og bredden og maisåkrene der borte på den rumenske siden.
En meningsløs dag var igjen slutt.