Kunsten å prokrastinere

en guide til effektiv somling og utsettelse

av (forfatter) og Trond Lundberg (gjendikter).

Aschehoug 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 3.83 (18 terningkast.)

31 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Det kan synes helt urimelig, men det virker faktisk: Du får gjort en hel masse ting ved å utsette dem. John Perry kaller det strukturert utsettelse, og dersom du er en som iblant strever med å overholde tidsfrister, som foretrekker å bli distrahert i stedet for å handle, surfer på internett i stedet for å betale regninger, eller som kjøper presangen på vei til bursdagsselskapet, ja da vil denne boken forandre livet ditt - hvis du bare får somlet deg til å lese den.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788203294013

EAN 9788203294013

Språk Bokmål

Sider 117

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 5 8 3 1 1

Bokomtaler

Egentlig er vi alle prokrastinører ...

John Perry (f. 1943) er professor emeritus i filosofi ved Stanford University. Han har skrevet en rekke bøker og artikler, og mottok Ig Nobelprisen i litteratur for essayet "Structured Procrastination" i 2011, kan jeg lese på herværende boks smussomslag: "Kunsten å prokrastinere - en guide til effektiv somling og utsettelse". Boka har han vært i stand til å skrive ved å utsette og somle med andre viktige gjøremål. Og målet hans med boka er ikke å få prokrastinører til å bli ikke-prokrastinører, men å få prokrastinører til å føle seg bedre med seg selv. For er det noe som kjennetegner en sann prokrastinør, så er det et lass av dårlig samvittighet og mindreverdighetsfølelse. Dette - bedre samvittighet og selvfølelse - ønsker han å oppnå gjennom å avlive myten om at prokrastinører ikke gjør noen ting! For det gjør de nemlig. Om ikke så effektivt som sine mer handlekraftige kollegaer riktignok, men de får definitivt gjort en hel del! Og kanskje er det egentlig slik at vi er prokrastinører alle mann - i større eller mindre grad. Hver gang vi gjør noe, må jo nødvendigvis noe annet vike, noe som utsettes/prokrastineres ... "Denne boken byr altså på et slags filosofisk selvhjelpsprogram for deprimerte prokrastinører." (side 18)

"Utsett aldri noe til i morgen som du kan gjøre i overmorgen." - Mark Twain

Innledningsvis i boka introduserer John Perry et begrep som for meg var helt ukjent fra før av, nemlig strukturert prokrastinering. Dette er en person som får gjort en masse ved å unnlate å gjøre andre ting. "Alle kan gjøre så mye arbeid de bare vil, så lenge det ikke er det arbeidet det er meningen han skal gjøre på det tidspunktet." (side 22) Prokrastinering handler for øvrig ikke om å ha for mye å gjøre, for en prokrastinør vil som regel likevel ende opp med å utsette ting han egentlig burde ha gjort mye tidligere og raskere.

John Perry stiller det retoriske spørsmålet: Hva kommer først - prokrastinering eller perfeksjonismen? Perry er selv av den oppfatning at det er perfeksjonismen som fører til utsettelse. Samtidig forstår mange prokrastinører ikke at de egentlig er perfeksjonister, og grunnen er åpenbar: de føler aldri at de har gjort noe perfekt, ikke engang nesten perfekt. Den perfeksjonismen man snakker om her, har ikke noe med virkeligheten å gjøre, men er og blir et fantastiprodukt. Årsaken er at jo mer man utsetter oppgaven, jo mindre tid får man til å gjøre en perfekt jobb.

Prokrastinører introduseres ofte av sine mer handlekraftige kollegaer for det saliggjørende ved "to do"-lister. Poenget med slike lister er å sikre at ting blir gjort (i den rekkefølgen man opprinnelig har prioritert, med det viktigste øverst), men også for å gi utøveren en følelse av mestring og masse god samvittighet etter hvert som man stryker ut oppgaver som er fullført. Dessuten kan man dele store og avskrekkende oppgaver inn i mindre og mer overkommelige delmål, som ikke fremstår som fullt så skumle. Problemet en del prokrastinører har er imidlertid at så snart en oppgave havner på listen, så er den også ute av sinn - fordi listen blir lagt bort for aldri mer å bli lest. Tilsvarende kan skje dersom man har opprettet en mappe i outlook som man kaller "Viktige, uleste mailer" ... Da kan man i alle fall være sikker på at mailene aldri noen sinne blir lest.

Perry snakker også om vertikale og horisontale organiserere. De vertikale er dem som klarer å forholde seg til arkivskap og lignende som et oppbevaringssted for oppgaver som ikke er ferdigstilte. Mange prokrastinører tilhører imidlertid kategorien horisontale organiserere. Dette er mennesker som må ha alle oppgavene liggende foran seg for at de ikke skal bli glemt - og som opererer med skrivebord som for andre ser ut til å flyte over av kaos. Forfatteren selv er en slik type, og han innrømmer glatt at når han putter noe i en skuff eller en mappe, ser han det aldri igjen. Han anser like fullt seg selv som en meget organisert type.

"Den beste måten å få bukt med utsettelsene på er kanskje å slå seg i lag med ikke-prokrastinører. Og nei, ikke-prokrastinører er ikke fienden. Tvert imot. Vi går dem på nervene, og det med rette i mange tilfeller. Deres arbeidsvaner kan virke fremmede og truende på oss. Men når det gjelder å få tingene unna, kan slike mennesker være mer pålitelige enn vekkerklokker, selv om de, det må innrømmes, kan være vanskeligere å slå av." (side 73)

Og videre:

"Ved å slå seg sammen med ikke-prokrastinører kan man overlate beslutningen om å få arbeidet gjort, til andre. Ulempen er selvsagt at man ender opp med å jobbe ganske hardt." (side 76)

Men prokrastinering har definitivt sine fordeler - eller frynsegoder, som John Perry kaller det. Evnen til selvbedrag kan f.eks. være gunstig for en strukturert prokrastinør, fordi det kan motivere til å gjøre "nyttige ting for å unngå å gjøre viktige oppgaver, som til sjuende og sist viser seg å ikke være så viktige likevel." (side 80)

Og selv om hensikten med "to do"-lister er å få oppgavene til å forsvinne, noe som normalt oppnås ved å gjøre dem selv, så finnes det også andre metoder: man kan få noen andre til å gjøre dem! Man kan drøye så lenge med å utføre oppgaven at noen andre blir utålmodige og bare overtar dem. Denne fremgangsmåten, som er meget utbredt både innenfor privatlivets sfære, i nabolag og sist, men ikke minst på arbeidsplassen, anbefales likevel ikke. Som regel vil den i lengden føre til mye irritasjon og i verste fall konflikter.

Mot slutten av boka kommer Perry inn på om prokrastinører må være plagsomme. Her har han tatt utgangspunkt i et leserbrev han en gang mottok. Denne uttalte at han trodde at hovedårsaken til prokrastinering er akademisk snobberi - "forestillingen om at alminnelige regler ikke gjelder for store tenkere, selv om det å gi blaffen i alminnelig folkeskikk går ut over andre". (side 89) I første omgang påpeker han at det er fullt mulig for prokrastinører å irritere andre prokrastinører, spesielt dem man er gift med. Og kanskje handler irriterende utsettelser som andre finner mest besværlig at man bare vil vise at man ikke er styrt av andre? Like fullt - de fleste føler skyld når de ikke leverer i tide. Og som Perry presiserer: "Den virkelig arrogante akademikeren ser ikke på sin prokrastinering som prokrastinering." (side 93) Strukturerte prokratinører er mer ydmyke enn som så, og føler seg uvel ved å være til bry og ulempe for andre.

Helt til slutt forsøker Perry å finne et slags forsvar for å utsette ting i filosofiens verden, uten at han klarer å finne noen trøst for prokrastinøren her. Et av hans fremste mål med boka er å få prokrastinører til å bli mer fornøyd med seg selv - ikke å omvende dem til ikke-prokrastinører. Men dersom man nå er en prokrastinør som faktisk ønsker å gjøre noe med sin uheldige vane om å utsette ting, så finnes det hjelp å få. Perry advarer imidlertid mot bøker og artikler hvis formål er å skremme prokrastinører til å slutte med prokrastinering. Derimot trekker han frem følgende:
- Timothy Prochyl: "The Procrastinator´s Digest"
- Gretchen Rubin: "Lykkeprosjektet" (som han betegner som ganske god, selv om den primært ikke handler om prokrastinering)
- Bruk av hjelpemidler som elekroniske kalendere som plinger for å minne om frister
- Googles "to do"-lister
- lazymeter.com ("Denne kan du legge inn som din egen startside. Dermed får du den midt i fleisen, uten at du trenger å ta ytterligere prokrastineringshemmende grep. Og ikke bare det. Den gir deg også trøsterike statistikker og oversikter over alt du faktisk har gjort." (side 117))

Dessuten kan man lage en to-do-liste med noen avskrekkende mål på toppen:
1. Lære kinesisk
2. Pusse opp kjøkkenet
3. Gå tur med bikkja

Og ved å utsette de to første punktene unngår man kanskje å utsette det som uansett MÅ gjøres - nemlig å lufte bikkja!

Og som en slags oppsummering av boka - i tilfelle man ikke har fått med seg dette: Prokrastinører er ikke latsabber! De får gjort en hel del! Og kanskje er de til og med flinkere til å nyte livet enn andre - hvis de klarer å utnytte all den tiden de likevel kaster bort uten at samvittigheten ødelegger alt for dem?

Dette er en særdeles morsom bok som er full av humor om prokrastineringens kunst, og som kommer opp med noen tips under veis uten noen gang å fremstå som moraliserende. Gjennom at forfatteren selv innrømmer at han er en strukturert prokrastinerer, skaper han dessuten en allianse med leseren - vi er på samme lag, og bare det forhold at han har en meget solid karriere bak seg bidrar til å trøste "de verste" blant oss. For i bunn og grunn er vi alle prokrastinører - i større eller mindre grad! Noen er kanskje verre hjemme enn på jobben - eller omvendt - alt etter hvilke roller man inntar og hvem man er omgitt av.

Alt i alt en meget lesverdig bok som jeg vil tro egner seg godt som en moro-presang til venner og kjente!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En bok jeg ble sur og irritert av.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Egentleg burde eg no ha nytta tida til å fylle ut kjedelige skjema for reisekompensasjon. Men det hastar slett ikkje enno, derfor gjer eg heller noko anna som også opplevast som nyttig, og som eg har meir lyst til nett no, nemleg å skrive ei lita bokomtale. Og det er nettopp dette denne vesle boka handlar om; korleis ein kan utnytte vegringa for å gjere ei oppgåve til å få gjort andre oppgåver i staden for.

Perry er filosofiprofessor (emeritus) ved Stanford University, og er også tilknytt University of California, Riverside. Det skadar heller ikkje å nemne at han er medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi. Men trass alt dette skal ein ikkje sjå bort får at han har noko vetugt å fortelje. Og det er mykje vetugt i denne boka. Det starta med at han skreiv eit essay om strukturert prokrastinering i 1995. Dette kom på prent i tidsskriftet Annals of Improbable Research, noko som i sin tur leia til at Perry fekk Ig-Nobelprisen i 2011. Deretter lot han seg overtale til å spinne vidare på konseptet, og gi ut ei bok.

Det opphavelege essayet er kapittel 1 i boka. Eg vil hevde at langt på veg så er det meste sagt i dette kapitlet. Men eg forstår jo at boka ville blitt i overkant tynn med berre 7 sider. Og, jaudå, dei øvrige kapitla tilfører faktisk noko til boka, sjølv om dei beste poenga alt er brukt opp. Innimellom så er han også ganske vittig, så det er ikkje bortkasta tid å lese igjennom heile boka. Men det kan vere lurt å vente med det til ein har nokre viktigare oppgåver som heller burde vært gjort.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kunsten å prokrastinere er egentlig for voksene som sliter med å gjøre ting i tide. Jeg likte ikke boken for den passet meg ikke helt og den var egentlig utrolig skjedelig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Fornuften er en vidunderlig gave, men for de fleste av oss er den bare en tynn ferniss over et sammensurium av ymse drifter og begjær, ….

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kaizen er en japansk filosofi som går ut på at stadig forbedring oppstår ved at man tar små, enkle og gjennomførbare steg. Når du sier at du har tatt i bruk Kaizen-metoden, og ikke at du bare prøver å prokrastinere mindre, høres det ut som om du har begynt med en eller annen orientalsk kampteknikk. Og det er jo litt kult.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Av forskjellige årsaker har filosofene overbevist seg selv om at enkelte viktige ting ikke er virkelige.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Har begynt å legge merke til alle bøker med ordene "kunsten å ..." i tittelen og har oppdaget at det er forbløffende mange av dem, så derfor samler jeg dem i ei lita lista! Bare på gøy. Mp også innrømme at jeg har til gode å lese de fleste av disse


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Kuene - fornuft og følelser på gården" av Rosamund Young
  • "Spiselig - en fortelling om maten og mennesket" av Birger Svihus
  • "Femti planter som endret historiens gang" av Bill Laws
  • "Tenåringshjernen - hjerneforskerens overlevelsesguide til livet med ungdom" av Frances E. Jensen
  • "Ny hylle på Prix - og enda flere lokale nyheter" av Atle Antonsen
  • "Livslykke" av Diana Athill
  • "Rolig og oppmerksom som en frosk - øvelser i mindfulness for barn" av Eline Snel
  • "Hormonbalansen" av Kristian Løvås
  • "2084 - verdens undergang" av Boualem Sansal
  • "Alt etter havet" av Lasse W. Fosshaug
  • "Når tiden er inne" av Michela Murgia
  • "Godt språk - alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt" av Helene Uri
Alle bokanbefalinger for dette verket