Hvor store ulikheter det enn måtte finnes mellom muslimer, det er læren om islam og måten den praktiseres på som gir grobunn for villskudd som fundamentalisme og, til syvende og sist, også for terrorisme.

Jeg kan ikke rase. Jeg vil ikke rase. Jeg kommer fra en familie hvor det alltid var bråk. Jeg ønsker det motsatte.

En muslims gudsoppfatning er absolutt. Vår Gud krever fullstendig overgivelse. Han belønner deg hvis du følger Hans regler til punkt og prikke. Hvis du derimot bryter hans regler straffer han deg hardt, med sykdom og naturkatastrofer på jorden og med helvetesilden i det hinsidige.

Av egen erfaring kan jeg bekrefte at den muslimske verden er sterkt hierarkisk inndelt. Allah er allmektig, og menneskene er hans slaver; de har å rette seg etter hans regler. De som tror på det som står i Koranen, de som tror på Allah og erkjenner Muhammed som hans profet, er hevet over de kristne og jødene som igjen står over de frafalne og vantro, fordi de er "bokens folk". Mannen står over kvinnen, og barn må lyde sine foreldre. Mennesker som ikke holder seg til reglene, må fornedres eller drepes i Guds navn.

Livet på jorden er midlertidig og har bare som hensikt å gi de troende sjansen til å bevise sin frykt for Gud ved å rette seg etter sine forpliktelser overfor Ham og slik gjøre seg fortjent til en plass i himmelen. De vantro er bare på jorden for å tjene som eksempler på hvordan det ikke skal gjøres.

Vi muslimer må begynne å innse hvor viktig og presserende det er å gjenopprette balansen mellom religion og fornuft.