Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Sigurd blir utnevnt til lendmann av halvbroren, kong Håkon Sverreson. Samtidig opplever han å bli sviktet av sine nærmeste, og dette sviket utløser hevn. Dette er oppfølgeren til I sverdets tid og andre boka i trilogien om Sigurd Lavard Sverreson.
Omtale fra forlaget
Den som står deg nærmest, kan også gjøre deg mest vondt. I Kongedrapene opplever hovedpersonen Sigurd Lavard Sverreson dette. Han blir sviktet av sine nærmeste, og sviket utløser hevn. Du møter Sigurd idet han blir utnevnt til lendmann av halvbroren kong Håkon Sverreson. Til seremonien kommer også Sigurds fiende, kommandøren for den fryktede rytterstyrken. Håkon Galen streber etter kongemakten, og har en medløper på innsiden av kongens hode. En fiende ingen kan mistenke. Sigurds kone, Solveig lider under en synd, og til slutt må Sigurd kjempe mot sorgen etter tapet av noe umistelig. Et menneske han ikke kan leve uten. Det endelige oppgjøret mellom Sigurd og Håkon Galen står på ei snødekt slette nedenfor Ryensberget i Oslo. Den ene kledd som pansret rytter, den andre kun med en enkel beinbue. Utfallet av kampen avgjør hvem som vinner kongemakten i landet. KONGEDRAPENE er et spenningsdrama fra norsk middelalder, i borgerkrigstiden rundt år 1200. Boken er en frittstående oppfølger til suksessen I SVERDETS TID.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788282051286
EAN 9788282051286
Serie I sverdets tid (2)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid Middelalderen
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 391
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Har man sagt A, så skal man som kjent si B, og i dette tilfellet er boka såpass drivende at det ikke gjør noe. Jeg leser gjerne mer i denne sjangeren av forfatteren
Et steg opp fra bok én. Tempoet holdes fortsatt oppe samtidig som historien er konsis nok til at det er få kjedelige sider. Den første boka slet med tidshopp og brudd i kontinuiteten som gjorde lesningen værre enn det den hadde trengt å være. I Kongedrapene klarer forfatteren dog å forhindre dette. Selv om det er tidshopp her og føles de ikke som kontinuitetsbrudd.
Videre har karakterene her fått mer kjøtt på beina og de blir mer levende.
Historien er satt til en spennende tid og til en periode med stor usikkerhet. En historisk roman skal, ifølge Thorlavd Steen, prøve å fargelegge de hvite feltene i historien historikere ikke kan gjøre selv, og Ekeberg gir en ikke så alt for gæren forklaring på hva som skjedde i årene 1204-05. Som middelalderentusiast er dette spennende og underholdende.
Forfatteren fortsetter å holde på skrivestilen som er knapp og som etterligner sagaene på en grei måte. Når man først har vendt seg til dette, går det overraskende greit.
Boka ble lest på 3-4 dager, og jeg pleier ikke å klare det.
Hvorfor får ikke boka mer enn en firer? Vel, jeg synes fortsatt at Ekeberg kan bli en bedre forfatter. Teksten sliter forsatt med manglende flyt og det er fortsatt noe anstrengt over det hele. Videre forblir noen karakterer ganske endimensjonale og Sigurds utvikling utover i boken burde ha blitt behandlet langt bedre. Her har forfatteren en anledning til å vise sine evner som forfatter, men måten han løser det på viser at han har ett lite stykke igjen.
Et klart skritt i riktig retning for forfatteren, noe som gjør meg spent på tredje og siste bok i serien.
Det er makt i en brennende vilje.
Skjønnlitteratur satt i historiske omgivelser. Fra romaner satt til eldre historiske omgivelser (f.eks. Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson satt til Middelalderen), til nyere historiske omgivelser (f.eks. Anne Karin Elstads slektskrønike "Folket på Innhaug" satt til 1800-tallet, og Erling Pedersens slektskrønike om Anna og Johan satt til 1900-tallet).