Desverre var det kommet en viss storaktighet over grenden. Å men det var velsignet å kunne gi efter for desperate lyster en enkelt gang og heller siden unngjelde for det!

Pauline vender seg til storebror: Er det nu ikke en syndsens skam og trollskap å høre på! Akkurat som han er fra Indien!
Det er jeg også, sier August sta. Jeg er like meget derfra som herfra, jeg er fra alle steder på jordskorpen og vil så bli. Hva som Indien vedkommer så har jeg vært der også og er godt kjent både med stormogulen og alle prinsessene hans, du gjør ikke å gruve for det! Jeg har enda stående igjen ti - hvis det ikke er seksten - kofferter og kister i palasset, og nøklene har jeg.

Stillhet. Pauline arbeidet flittig i hyllene, snøste og blåste. Du snakker som du har vett til! mumlet hun.
Stillhet igjen. August begynte vel å kjenne seg krenket og spurte: Vett, sier du? Skulle det mangle meg noe av den sorten? Det har jeg aldri hørt før. Jeg som har vett tilovers!
Så skulle du bruke det! endte hun.

Men det skal du ikke tro han tar seg nær av, gruv bare ikke for ham! sa Joakim og fant nu igjen et høyere sprog. Han August måtte vel på vandring fordi hans tid løp ut her. Han fulgte strømmen i moten og levet et hvileløst liv. Neste gang dukker han opp et annet sted på "jordskorpen" sin og gjør gagn og ugagn igjen. Det er strøm og hvileløst liv overalt. Gruv ikke for han August, han tilhører vår tid og er hjemmevant allevegne.

Nu er det mai, lyse netter og sol, grønt gress og gule soleier, sprettende løv og fuglesang, føde i marken for alle vinterforede dyr.