Joseph Anton
memoarer
av Salman Rushdie (forfatter) og Kari Risvik (oversetter).
Aschehoug 2012 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format E-bok
ISBN13 9788203218521
EAN 9788203218521
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Salman Rushdie
Språk Bokmål
Sider 645
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 1 1 0 0 0Bokomtaler
For en utrolig bok! Rushdie, som måtte gå under dekke med et fiktiv navn, Joseph Anton (Joseph etter Joseph Conrad, og Anton etter Anton Tsjekhov), skriver her om disse lange, vonde årene etter denne skjebnesvangre dagen i 1989 da diktatoren i Iran, ayatollah Khomeini, utstedte sin fatwa mot forfatteren av Sataniske Vers (Khomeini har aldri lest Sataniske Vers, men en rådgiver maste om at den var sterkt blasfemisk). Rushdie skildrer med besk humor hans kamp for frihet, for ytringsfriheten. Boken er fremdeles brennaktuell i våre dager hvor kritikk av religion fortsatt kan få dødelig utfall. Likevel er ikke boken like mørk som det kan se ut til, for det er mange små glimt av glede i den, f.eks. er Salman Rushdie/Joseph Anton en familiekjær mann som elsker sin sønn, og hans venner og elskede er høyst fascinerende mennesker.
En veldig detaljert selvbiografi hvor forfatteren prøver å beskrive ni år i evig redsel for at noen skal eksekvere den dødsdom som er idømt ham av en fanatisk religiøs leder i et muslimsk land (Iran). Forbrytelsen er å ha skrevet en roman " Sataniske vers". Denne boken er skrevet som en annen persons selvbiografi. Dermed skriver han en historie om "ham" i stedet for "jeg". Hele tiden er det nettopp dette som er forvirrende, for meg. En drøss kjente personer treffes underveis, ikke å forglemme prominente personer som USA's president Bill Clinton og "Jernladyen" Margareth Thatcher , tidligere statsminister i Storbritannia. Utover det en rekke kultur-personligheter, selvfølgelig mest forfattere , de mest kjente i samtiden, og enda flere.
Dette utgjør et enormt persongalleri, men lykkeligvis trenger ikke leseren forholde seg så mye til dem. De blir mest å bruke som kulisser, et bakteppe for forfatteren gjennom sin kamp. Denne kampen er jo først og fremst en kamp for å overleve , men også å prøve å leve et alminnelig, det vil si for ham et produktivt liv. Det blir da også en kamp mot angsten, naturlig nok. Det sentrale budskap, som han heldigvis får sterkt frem, er kampen for ytringsfriheten. Noe som jo alle vil mene er uhyre viktig! Boken er meget velskrevet. Og den er spennende. To årsaker kanskje til at jeg aldri ga opp å lese den helt til slutten. Den er, tross, alt på 642 sider. Men der er et intens driv over handlingen, det hele er godt komponert , og ingen sider føles overflødige. En god bok , som jo også blir en del av litteratur - og kulturhistorien.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Rolf Ingemundsen siterer Joseph Anton av Salman Rushdie (side 294)
23:10, 10. november 2014 Ingen har det som favoritt.
" Han kom til å tenke på noe som Günter Grass en gang hadde sagt til ham om å tape: at det ga dypere lærdom enn det man fikk ved å seire."
Rolf Ingemundsen siterer Joseph Anton av Salman Rushdie (side 326)
20:07, 19. november 2014 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 8
" kjære leser,
Takk for dine vennlige ord om det jeg har skrevet.Er det meg tillatt å påpeke noe så elementært som at friheten til å skrive er nær beslektet med friheten til å lese, og at du ikke må få lesestoffet ditt utvalgt, gransket og sensurert av noe presteskap eller Krenket Samfunn? Når ble det slik at et kunstverk skulle defineres av dem som ikke liker det? Verdien av kunst ligger i den kjærligheten den skaper, ikke hatet. Det er kjærlighet som får bøker til å vare. Så vær så snill, les videre. "
Rolf Ingemundsen siterer Joseph Anton av Salman Rushdie
11:19, 24. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
" Venner var den familien man selv valgte . Goethe brukte den vitenskapelige betegnelsen WAHLVERWANDTSCHAFTEN ( Valgslektskap) for å påpeke at forbindelser mellom mennesker, som kjærlighet, ekteskap og vennskap, hadde likhetstrekk med kjemiske reaksjoner. "
Rolf Ingemundsen siterer Joseph Anton av Salman Rushdie
19:40, 21. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Når, ville han vite, var det blitt irrasjonelt å mislike en religion , en hvilken som helst religion, og mislike den dypt og inderlig ? Når ble fornuft gitt den nye beskrivelsen ufornuft ? når ble eventyrene til de overtroiske hevet over kritikk, utenfor satirens rekkevidde? En religion var ikke en rase. Det var en idé , og ideer sto (eller falt) fordi de var sterke nok (eller for svake) til å motstå kritikk, ikke fordi de var skjermet mot den. Sterke ideer hilste avvikende meninger velkomne."
Rolf Ingemundsen siterer Joseph Anton av Salman Rushdie (side 295)
07:48, 11. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Det første han lærte var at nå visste han hvor bunnen var. Når man nådde bunnen, skjønte man hvor dypt vann en egentlig var på. Og man visste at dit ville man aldri mer."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
21 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Sidan eg er ein av dei heldige som har lang sommarferie (eller berre mykje oppspart avspasering...) så er sommaren lesetid for meg. Dette er nokre av bøkene eg har lyst å lese i sommar, enten fordi eg ser på dei som fin sommerlektyre eller fordi sommaren kan vere ein passande anledning tilå få lest bøker eg ikkje får lest ellers.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
- 4.