Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I november 1933 legger B. J. Bryhn, Th. Schyberg og Th. Østmoen ut på seilas med Colin Archer losskøyta Ho-Ho. Målet er å bli den første norske lystbåten som seiler jorda rundt. Vi følger båt og mannskap gjennom stormer og orkaner, forlis og gjenoppbygging.
Omtale fra forlaget
Nå i hardcover!
Jorden rundt med Ho-Ho Skrevet av: Bryhn, Schyberg og Østmoen En grå og iskald novemberdag i 1933 la Bryhn, Schyberg og Østmoen ut fra Piperviksbrygga i Oslo, med sin 39 fot Colin Archer losskøyte Ho-Ho. Det lå en stor porsjon eventyrtrang og utfartslengsel bak, men også belønningen på 100.000 danske kroner til den som kunne finne spor etter det forsvunne skoleskipet «København» lokket de tre herrene. Nordsjøen vinterstid var ikke til å spøke med, men etter 31 døgns seilas ventet varmen og eventyret på Kanariøyene. Herrene får tilbud om å pusse opp og seile den 48 meter lange tidligere keiseryachten «Iduna» til Sør-Amerika. Yachten blir totalvrak etter en mystisk brann og Atlanterhavs-kryssingen foretas som opprinnelig planlagt - i Ho-Ho. Vi følger båt og mannskap gjennom utallige stormer og orkaner, Ho-Ho gjør saltomortale i et kjempebrott, den forliser ved Norfolkøya, blir gjenoppbygget og karene seiler videre. De blir mottatt som grever av konsuler i mange land, finner sitt sydhavsparadis og fullfører 20. desember 1937, etter fire års seilas, drømmen om å bli den første norske lystbåt til å seile jorden rundt. Jordomseiler(Red Admiral), forfatter og Atlanterhavsroer Stein Hoff har skrevet forord til boken.
Forlag Flyt forlag
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788292465158
EAN 9788292465158
Serie Skipsbiblioteket
Omtalt tid 1918-1939
Omtalt person B. J. Bryhn Th. Schyberg Th. Østmoen
Språk Bokmål
Sider 366
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVi har fått av oss tøyet og sitter i bare bukser og skjorter. Tordenen fra et kjempebrått ruller nærmere og nærmere. «Hører dere den?» Vi ser på hverandre i stillheten som følger etter. «Den er visst passert.» – Et ubeskrivelig brak! – Våre sanser lammes i dette ragnarokk. Tyngdeloven er opphørt. Alt går rundt for oss. Med veldig kraft slenges vi opp i taket. Vi erindrer alle at vi en ørliten stund ligger oppe eller nede ved skylightet og litt etter befinner oss i et et kaos av vann mellom løsrevne sofarester, køyer, bøker, kjøkkentøy, hermetikkbokser og alle de tusen ting som fins om bord i båten vår. Alle har vi samme følelse, nemlig at vi i neste øyeblikk vil se rett ut over sjøen. Vi tror vi synker straks, – kjemper oss fram gjennom de blokerte dører og presser oss gjennom de nedstyrtende sjøer opp på dekket og ned i den breddfulle styreluken. Roret dreier båten unna været mens sjøene spyler over vår dyptliggende båt. Vi klorer oss fast. For et syn. Storseil, gaffel og bom er brukket tvers over, og de svære surringene sprengt. Alt i ett truer det med å knuse rorgjengeren når alt sammen feier fra siden til side i de voldsomme overhalinger. I en fart får vi satt noen midlertidige surringer på ynkelige rester. Det gjenværende av vår jolle er en uformelig, radbrukket flisekurv som står fastklint mellom vant og mast. Et spark og livbåten vår slutter tropp med vekkskylte livbøyer. Hva bruk har vi vel for dem? Hvem kan vel svømme 1000 mil, og hvor er sjansen til å bli fisket opp? Nei, fins det redning, så ligger den i et svakt håp om at Ho-Ho kan flyte.