Jeg, rommet
roman
av V.S. Tideman (forfatter).
Oktober 2020 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Fortelleren i "Jeg, rommet" er en mann på 38 år som bor sammen med sin mor. Etter at han avbrøt studiene for drøye ti år siden, flyttet han tilbake til rekkehuset der han vokste opp, hjem til gutterommet. Her har han litt etter litt isolert seg stadig mer, frem til han tok beslutningen om å bli værende på rommet sitt for godt. Moren, som er hans eneste kontakt med verden utenfor, lever alene i resten av huset og lar ham stort sett være i fred. Gjennom den pågående tankestrømmen og fortellerens registrerende, avgrensede blikk fremstår rommet i barndomshjemmet i stadig sterkere grad som et bolverk mot omverden, og som det eneste i livet han evner å takle over tid. I en umiskjennelig lett, forvridd og elegant stil har V.S. Tideman skrevet en gåtefull og ubehagelig roman om å stenge seg ute fra verden, en fortelling som gradvis og urokkelig strekker seg mot sitt skjebnesvangre endepunkt.
Omtale fra forlaget
"Jeg har sluttet å gå ut, å være aktiv i verden. Det fin.nes ikke lenger noe for meg der, på utsiden. Eller kan hende har det aldri funnes, jeg vet ikke, for jeg har aldri hatt særlig sterke ønsker her i livet. Jeg sitter i sengen, på rommet mitt, det rommet som alltid har vært mitt. Jeg har sittet her lenge. Jeg forlater nesten aldri rommet; bare en gang iblant beveger jeg meg ut på badet for å gå på do, eller jeg spiser middag med mamma nede på det lille kjøkkenet, om det er påkrevet, men som regel spiser jeg her oppe, på rommet, når jeg spiser. Jeg har sjelden matlyst."
Fortelleren i "Jeg, rommet" er en mann på 38 år som bor sammen med sin mor. Etter at han avbrøt studiene for drøye ti år siden, flyttet han tilbake til rekkehuset der han vokste opp, hjem til gutterommet. Her har han litt etter litt isolert seg stadig mer, frem til han tok beslutningen om å bli værende på rommet sitt for godt. Moren, som er hans eneste kontakt med verden utenfor, lever alene i resten av huset og lar ham stort sett være i fred. Gjennom den pågående tankestrømmen og fortellerens registrerende, avgrensede blikk fremstår rommet i barndomshjemmet mer og mer som et bolverk mot omverdenen, og som det eneste i livet han evner å takle over tid.
I en lett, forvridd og elegant stil har V.S. Tideman skrevet en gåtefull og ubehagelig roman om å stenge seg ute fra verden, en fortelling som gradvis og urokkelig strekker seg mot sitt skjebnesvangre endepunkt.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format E-bok
ISBN13 9788249522903
EAN 9788249522903
Språk Bokmål
Sider 179
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 5 3 1 0 0Bokomtaler
MØRKT OM FRYKT OG ENSOMHET
I romanen møter vi en 38 år gammel mann som for 12 år siden flyttet hjem igjen til moren. Til å begynne med var han med å hjalp til med både handling og husarbeid men de siste 9 årene har han mer eller mindre tilbrakt på gutterommet. Av og til er han så urolig med tanke på å gå ut av rommet at han gjerne tisser i en tomflaske han har stående i et hjørne.
Moren som tidligere har jobbet som lærer tilbringer mye tid i hagen når hun ikke er inne å lager mat til seg og sønnen.
Mye av romanen beskriver jeg-personens indre kamper og det er sårt å lese. Samtidig tenker jeg at dette umulig kan være enkelt for moren heller som prøver å leve sitt eget liv selv om det får konsekvenser for sønnens frykt når hun reiser bort noen dager.
Når moren faller ned fra stigen når hun er ute for å plukke ned epler fra epletreet endrer boken noe karakter og blir om mulig enda mørkere.
Dette er uten tvil spesiell bok på mange måter. Den er som en studie inn et menneskesinn som umulig kan være helt friskt. Det er en stillferdig men også en veldig mørk fortelling. Tideman skriver veldig godt og jeg likte godt måten boken var bygget opp på. Tittelen er også veldig treffende med tanke på bokens innhold.
Denne vier seg pent inn i rekken av høstens mange bøker som tar for seg et mor/voksne barn forhold. De er ikke særlig sunne disse forholdene,men det er vel nettopp det som gjør at det er interessant og fascinerende lesing.
God bok som jeg gjerne anbefaler videre.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Hun sier ikke mer den dagen, eller kvelden. Det er som om hun beveger seg inni en boble, en koking, og denne kokongen forhindrer henne fra å snakke, å kunne, å smile, å forholde seg til verdenen slik den er, i all sin prakt, for den verdenen forstår hun plutselig ikke noe av, den er snudd opp ned, har mistet sitt tyngdepunkt, og da er det tross alt bedre å befinne seg der inne, bak de ensfargede veggene ev av denne kveldene kokongen, enn ute i en verden som ikke lenger gir noen mening
Det er kanskje dette rommet; dethar gjort meg var, inntrykksøm; jeg har oppholdt meg så lenge i det. Alt på innsiden gir mening, alt utenfor har jeg vanskeligheter med å forstå, som om det ikke angår meg og mitt liv, enda jeg naturligvis befinner meg i det. Jeg stoler bare på rommet, eller huset, og hva det har å fortelle; for alt det andre nærer jeg ikke annet enn skepsis, som om rommet langsomt har tatt over en del av meg, blitt meg, slik jeg langsomt er i ferd med å bli det, dets vegger og tak, lys og sjatteringer, vinduer og gulv. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers alla forklare det. Jeg er bare i det , hele tiden, hver dag. Det finnes snart ikke noe klart skille mellom meg og det
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
24 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
