Iracema - Jose De Alencar - Edicao De Bolso - Portuguese Edition

av (forfatter).

L&PM Mass Market Paperback

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (1 terningkast.)

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Se på denne utgaven hos amazon.com Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag L&PM

Format Mass Market Paperback

Språk French

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Femordsomtale: Storslått men også klissete forteljing

Litt lengre omtale:
José de Alencar var ein av Brasil sine mest kjende forfattarar, og Iracema er ei av dei mest kjende bøkene hans. Boka, som kom ut i 1865, er bygd på folkelege legender om den portugisiske offiseren og oppdagaren Martim Soares Moreno, som er reikna som grunnleggaren av delstaten Ceará.

I forteljinga, som startar i 1603 har Martim gått seg vill i skogen under jakt, og møter den unge og vakre indianerjenta Iracema, som etter først å ha prøvd å drepe han tek han med til landsbyen sin for å gi han mat og husrom. Høvdingdattera Iracema høyrer til Tabajara-stammen, som er allierte med franske oppdagarar og fiendar av Martim sine vennar og allierte i Pitiguara-stammen. Når dei to unge blir grenselaust (men ærbødig!) forelska i einannan ligg det derfor an til komplikasjonar.

Alencar romantiserer livet til dei innfødde, og alt dei seier eller gjer liknast med eit eller anna i naturen. Når nokon gret, så fuktast kinna slik som dogget legg seg på lauvet til eit eller anna tre. Når nokon bøyer hovudet så er det slik som ei eller anna plante i renget. Og når nokon sym, så er det sjølvsagt som ein eller annan fisk. På denne måten blir det mykje botanisk og zoologisk lærdom i boka, men som litterært grep blir det litt for mykje av det gode.

Når det er sagt, så må ein på plussida nemne at Alencar på ein flott måte får fram konfliktene og lengslane som menneske opplever ved å bryte opp frå sine eigne, både for Iracema som reiser frå stammen sin, og for Martim som også er langt heimanfrå. Der er også mykje symbolikk i handlinga, men det blir vanskeleg å forklare dette nærmare utan å røpe slutten. Alt i alt er det ei leseverdig bok.

Ei filmatisering frå 1979 er å finne her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

-- Kva er det som klemmer tårene ut av hjartet til Iracema?
-- Cashew-treet gret når stammen blir tørr og trist. Iracema mista gleden sin når du reiste frå ho.
-- Men er eg ikkje her saman med deg?
-- Kroppen din er her, men sjela di flyg i veg til heimlandet ditt, der den kvite jomfrua ventar på deg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

-- Honningen frå leppene til Iracema er som vokskaka som biene lager i stamma til andiroba-treet, der er gift i sødmen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.

Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.

Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.

An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.


Godt sagt! (8) Varsle Svar

Brasilianske bøker eg har lest på originalspråket. Eg har prøvd å rangere etter kor flittig eg måtte bruke ordliste under lesinga, eller kor enkelt/vanskeleg eg ellers synest språket i boka var. Lettaste bøker øverst, vanskelegast til slutt.

Tanken bak lista er, i tillegg til at det er ein referanse for min eigen del, at dersom nokon andre skulle få lyst til å lese nokon av desse bøkene så kan ein på førehand danne seg ein ide om kor krevjande eller lett det kan vere språkmessig.

Eg har lagt ut teningkast som kommentar til bøkene i lista. Ved å klikke på den enkelte boka finn ein også bokomtaler for dei fleste av dei (det gjeng fram av kommentarane i lista kva for bøker som ikkje har omtale).


Godt sagt! (3) Varsle Svar