Hundeparken
roman
av Sofi Oksanen (forfatter) og Turid Farbregd (oversetter).
Oktober 2020 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Helsinki, 2016: To kvinner møtes på en parkbenk. De blir sittende i taushet og betrakte en familie som lufter hunden sin: mor, far, to barn. Kvinnene er ikke fremmede for hverandre. I hjemlandet Ukraina var begge involvert i den fremvoksende fertilitetsindustrien, den ene som donor, den andre som organisator. Nå, ti år senere, synes rollene å være snudd. Det som skulle være veien til rikdom, er definitivt ikke det lenger, og hun som en gang var donor, har tilsynelatende både muligheter og en sterk vilje til å gjøre størst mulig skade.
Handlingen i "Hundeparken" foregår dels i dagens Finland, dels i Ukraina etter Sovjetunionens fall. Korrupsjonen i øst møter grådigheten i vest, og i skjæringspunktet står to kvinner som er like deler ofre og overlevere. Sofi Oksanen skriver beskt og nådeløst om konsekvensene av å behandle kvinnekroppen som en lukrativ handelsvare. Samtidig er romanen en dypt menneskelig fortelling om trofasthet og kjærlighet, om tapte barn og om løgnens kraft.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788249522309
EAN 9788249522309
Språk Bokmål
Sider 387
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 11 14 2 1 0Bokomtaler
«Hundeparken» er en roman av Sofi Oksanen. I hennes sjette roman møter vi fattige kvinner fra Øst-Europa som selger eggene sine til kjøpere fra hele verden. Boken gir en realistisk fremstilling av hvordan disse kvinnene utnyttes. Hundeparken kan leses som en spenningsroman om korrupsjon, hevn, drap og forsvinninger, samtidig som den også er en samfunnskritisk roman om surrogatibransjens utnyttelse av unge kvinner som drømmer om modelkarriere og rikdom. Kvinner som lokkes inn i denne bransjen risikerer senskader av hormonbehandling, men også psykiske ettervirkninger knyttet til det å selge eggene sine. Jeg-personen er en kvinne som ikke helt hører hjemme noe sted. Hemmelighetene hennes får vi innsikt i litt og litt. Jeg-personen skriver henvendt til et «du» som jeg lurte lenge på hvem var.
I Helsinki sitter to kvinner på en benk i en hundepark. De observerer en familie på to voksne, to barn, og en hund. Kvinnene er fra Ukraina, og kjente hverandre godt for 10 år siden. Der var de involvert i Ukrainias voksende fertilitetsindustri - en som donor, den andre som organisator. Det hele skulle være veien til rikdom for dem begge, men på veien gikk noe galt. Nå virker det som at den tidligere donoren har kommet for å ramme den andre kvinnen gjennom diverse familier de har hjulpet i hjemlandet.
Boken veksler mellom fortid og nåtid, og vi får et innblikk i hvordan det var i Ukraina etter Sovjetunionens fall. Grådighet i vesten, møter korrupsjonen i øst, og i orkanens øye - kvinnekroppen som brukes som handelsvare.
Veldig interessant i kjent Oksanen-stil, men synes slutten var vel åpen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Skulle han en dag dra til Ukraina, ville det være på feriereise, og han kom til å oppføre seg som andre turister fra Vesten. Han kom til å ta bilder av de latterlige klimaanleggene utenpå veggene av boligblokkene, men la seg begeistre av blomsterkonene langs veiene, som seinere i sesongen tok gulrotbunter med i utvalget og mot slutten av sommeren ble bærkoner. Han ville synes at de krumryggede gamle menneskene representererte noe ekte, noe opprinnelig. Det fantes et ord for det, fattigdom, men det kjente han ikke
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Hundeparken av Sofi Oksanen
17:44, 18. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Alt ville kanskje forløpt annerledes hvis jeg hadde kjent henne igjen med det samme og hatt vett til å flykte. Men det gjorde jeg ikke, jeg dreide ikke engang på hodet da en fremmed dame satte seg på enden av benken, bevegelsene hennes var langsomme og tydet på et behov for kontakt. Jeg håpte hun ville skjønne at jeg ikke savnet noen å prate med, så jeg raslet kraftig med sidene i boka som lå på fanget. Det var ikke av selskapssyke jeg hadde søkt til parken.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker 2021
Andre utgaver
-
1.
-
2.
