Omtale fra forlaget
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788248938927
EAN 9788248938927
Omtalt person Rima Iraki Iraki
Språk Norsk bokmål
Sider 339
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvordan få folk til å lese en familiehistorie om statsløse flyktninger og samtidig sette dette inn i en storpolitisk sammenheng? Rima Iraki bygger opp fortellingen veldig pedagogisk, og hennes erfaring som journalist kommer godt frem. Hun forteller levende om sine besteforeldre, foreldre og seg selv. En historie som starter med bestefaren som ble født i landsbyen Arab-el-Raml ved Haifa.
Etternavnet Iraki kommer angivelig fra at noen slektninger reiste til Irak på midten av 1800-tallet, og da de kom tilbake ble de kalt El Iraki, irakerne. Etter hvert ble dette tatt som etternavn.
Familien drar til Libanon i 1948, da de etter massakren i landsbyen Deir Yassin skjønner at de må flykte fra landsbyen i Palestina. Så følger en tilværelse som statsløs, uten rettigheter, gjennom flere land. Det som besteforeldrene trodde skulle bli et kort opphold før de kunne returnere, ble en varig tilværelse.
Når man sitter trygt i Norge og har både statsborgerskap og pass, og tar som en selvfølge de privilegier det gir, er det vanskelig fullt ut å forestille seg hvordan en tilværelse uten dette er. Det å leve i uvisshet, å bygge opp et nytt liv, for så å måtte bryte opp og starte på nytt igjen, må være ufattelig krevende. Foreldrene gir ikke opp, men tar utdanning og bidrar i hjelpearbeidet. Flyktningeleirene i Libanon er ikke trygge, og også her skjer massakre.
Etter en reise gjennom flere land, ender familien opp i Norge. Faren får arbeid som lege, og når yngste barnet begynner på skolen, skaffer også moren seg en jobb utenfor hjemmet. Hun oppsøker selv en barnehage i nærheten og ber om jobb. Dagen etter er hun ansatt. Arbeidet gir henne en effektiv språkopplæring, noe som gir mulighet til større delaktighet i det norske samfunnet. Hun omskolerer seg og begynner å jobbe som miljøarbeider ved flyktning- og innvandrertjenesten i kommunen i 2015. Her blir hun en viktig ressurs. Dette var året hvor det kom mange flere flyktninger og asylsøkere til Europa enn tidligere, og som ble omtalt som en flyktningkrise.
Rima Iraki balanserer fint mellom det å beskrive hva som skjer på den politiske arenaen, og fortellingen om hvordan dette påvirker enkeltmenneskene. Hun greier også å vise hvilken positiv kraft som kan bo i oss mennesker. Styrken til å reise seg og begynne på nytt, styrken i samhold og det å ta vare på også de gode øyeblikkene. Stor takk for at hun har gitt oss denne historien!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFN-resolusjon 194, som nå også inkluderte flyktningene som ble fordrevet etter seksdagerskrigen i 1967, var fremdeles gjeldende. Palestinerne som flyktet fra hjemmet sitt under nakba i 1948 og naksa i 1967, og deres barn og barnebarn, har rett til å vende hjem ifølge FN. Hvis de ikke ønsker å returnere, har de rett til kompensasjon for eiendelene de mistet. For huset, gården, dyrene, radioen, klærne og fotografiene de måtte forlate i hui og hast. Siden resolusjonen ble nedfelt, har den igjen og igjen blitt bekreftet i FNs generalforsamling, uten at noen palestinere har fått vende hjem eller er blitt kompensert for det de har mistet.
(Om Oslo-avtalen)
Forventningen var at dette skulle bli starten på en varig fred, selv om avtalen i seg selv ikke var en fredsavtale. Men mange av de vanskelige spørsmålene sto fortsatt ubesvart. Hva skulle skje med Jerusalem, den hellige byen som både palestinere og israelere krevde som sin hovedstad? Og hva med palestinernes rett til retur? Rundt 5,9 millioner palestinere hadde status som flyktninger og dermed, ifølge folkeretten, fortsatt krav på å få vende tilbake. Ca. 250 000 israelske bosettere bodde på ulovlig okkupert land på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Hva skulle skje med dem? Kom det til å bli en fremtidig palestinsk stat? Og hvor skulle de endelige grensene for den i så fall gå? Oslo-avtalen ga ikke svar på noen av delene. I stedet ble det utsatt til senere.