En passende ung mann 2

av (forfatter).

GYLDENDAL NORSK FORLAG 1994 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (1 terningkast.)

4 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Bokdetaljer

Forlag GYLDENDAL NORSK FORLAG

Utgivelsesår 1994

Format Innbundet

ISBN13 9788257410711

Språk Bokmål

Sider 738

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Hver gang Maan følte seg rastløs, overtok han for sjåføren og kjørte den fargesprakende utstafferte jeepen med flagrende flagg og i halsbrekkende fart langs veier som i beste fall egnet seg for oksekjerrer. Dette gav ham en opplivende følelse av frihet, mens alle andre ble hensatt i en tilstand av fysisk og psykisk sjokk. Jeepen, som var bygd for to passasjerer foran og toppen fire bak, var ofte stuet med ti-tolv personer, mat, høyttalere, plakater og alskens pikkpakk i tillegg. Den tutet i ett sett og la etter seg mektige skyer av støv og herlighet. En gang da radiatoren begynte å lekke, skjelte sjåføren på den og blandet gurkemeie i vannet. Det tettet lekkasjen som ved et under.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dipankar skjønte at rajaen av Marh gjerne ville bli elsket, men hadde store problemer med å gjøre seg elskelig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

«Hva kan det da skyldes at den romanen du arbeider med, etter sigende med handlingen lagt til Bengal, skal bli så lang? Over tusen sider!» sa hun bebreidende, som om han personlig var ansvarlig for nervesammenbruddet til den som skulle gi seg i kast med en fremtidig doktoravhandling. «Nei, jeg vet ikke hvordan det kan ha seg den ble så lang,» sa Amit. «Jeg er fryktelig udisiplinert. Men jeg kan heller ikke fordra lange bøker. Jo bedre, desto verre. Hvis de er dårlige, blir jeg andpusten bare av å holde i dem noen minutter. Men hvis dem er gode, blir jeg et selskapelig misfoster i dagevis, nekter å forlate rommet, sitter og skuler og freser om noen forstyrrer meg, hopper over bryllup og begravelser , gjør vennene mine til fiender. Jeg har fremdeles arrene etter Middlemarch
«Hva med Proust?» spurte en litt forvirret dame som hadde begynt å strikke i samme øyeblikk som diktene var ferdige.
Amit stusset over at noen kunne ha lest Proust i Brahmpur. Han hadde begynt å føle seg ganske opprømt, som om han hadde pustet inn for mye oksygen.
«Jeg tror nok jeg hadde elsket Proust,» svarte han, «hvis tankene mine hadde lignet mer på Sundarbans - om de buktet og slynget seg, om de sugde til seg alt omkring dem, delte seg opp i stadig nye mønstre. Men som det nå en gang er , får Proust meg til å gråte, gråte, gråte av kjedsomhet. Gråte,» la han til. Han tidde et øyeblikk og sukket. « Gråte, gråte, gråte,» fortsatte han med ettertrykt. «Jeg gråter når jeg leser Proust, og jeg leser svært lite av ham.»
Det oppsto en lamslått stillhet: hvordan kunne noen ha så sterke følelser for noe som helst? Den ble brutt av professor Mishra.
«Nå er det selvfølgelig slik at mange av de varige monumentene i litteraturen er ganske, hva skal jeg si, omfangsrike.» Han smilte til Amit. «Shakespeare er ikke bare stor, men veldig, så å si.»
«Han ser bare stor ut i omfang. Og jeg har min egen måte å skjære ham ned på,» betrodde han tilhørerne. «Dere har kanskje lagt merke til at i de fleste av Shakespeares samlede verker begynner alle stykkene på høyre side. Noen ganger tar utgiverne og smetter inn et bilde på den venstre siden for å tvinge dem til det. Da tar jeg altså lommekniven og spjærer hele boken opp i noen og førti små hefter. Så kan jeg rulle sammen Hamlet eller Timon - og stikke dem i lommen. Og når jeg er ute og vandrer - for eksempel på en kirkegård - kan jeg ta dem frem og lese dem. Det er lett både for tanken og armen. Jeg anbefaler det for alle. Jeg leste Cymbeline på toget hit, og det ville aldri ha gått på noen annen måte.»

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket