En hyllest til livet
skammen må bytte side
av Gisèle Pelicot (forfatter), Judith Perrignon (forfatter) og Kristin Valla (oversetter).
Gyldendal 2026 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den rystende, modige og dypt menneskelige fortellingen om Gisèle Pelicot – en kvinne som har forandret hvordan verden snakker om seksuell vold, skyld og verdighet.
Omtale fra forlaget
En novemberdag i 2020 blir Gisèle Pelicot kalt inn til politiet. Det som i utgangspunktet fremstår som en mindre sak, utvikler seg raskt til et mareritt uten sidestykke. Mannen hun har levd med i femti år, har i nesten et tiår dopet henne ned, voldtatt henne og invitert fremmede menn inn i deres hjem for å gjøre det samme. Overgrepene er systematiske, skjult bak et tilsynelatende ordinært liv – og fullstendig uten hennes viten.
Fire år senere velger Gisèle Pelicot å gjøre det utenkelige: Hun åpner rettssalen for offentligheten. Med ordene «Skammen må bytte side» tar hun kontroll over sin egen historie og snur blikket bort fra offeret og mot overgriperne. Valget hennes utløser en global respons og blir et vendepunkt i den internasjonale samtalen om seksuell vold, samtykke og makt. For første gang forteller hun nå sin egen historie. Med uforbeholden ærlighet og stille styrke skriver Pelicot om barndom og kjærlighet, om yrkesliv og morsrollen – og om den langsomme, smertefulle erkjennelsen av hva hun har vært utsatt for. Dette er også fortellingen om veien videre: om sorg, raseri og tap, men også om livsvilje, verdighet og en målrettet søken etter mening etter katastrofen.
En hyllest til livet er både et uforglemmelig vitnesbyrd og et løfte. Gisèle Pelicot viser at skam aldri tilhører den som blir utsatt for vold, at det er mulig å reise seg etter et svik som synes umenneskelig – og at livet igjen kan fylles med farger, kjærlighet og håp.
Dette er boken om et vanlig menneske som ble rammet av det utenkelige, og som endte med å forandre verden.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2026
Format Innbundet
ISBN13 9788205617339
EAN 9788205617339
Omtalt person Domenique Pelicot Gisèle Pelicot
Språk Norsk bokmål
Sider 254
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 9 0 1 1 0Bokomtaler
Det er vanskelig å ta inn over seg hva forfatteren har opplevd, hun forteller en ufattelig grusom historie.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
siljehusmor siterer En hyllest til livet av Gisèle Pelicot (side 188)
14:43, 12. april 2026 1 har det som favoritt.
Denne følelsen, den er fortsatt med meg. Den er ikke død. Jeg er ikke død. Jeg tror fremdeles på kjærligheten mellom mennesker. Det var min store svakhet. Det er min styrke i dag. Min revansj.
siljehusmor siterer En hyllest til livet av Gisèle Pelicot (side 161)
14:42, 12. april 2026 1 har det som favoritt.
Timene passerte. Hva rommet egentlig en time, et minutt, et helt liv? Jeg visste ikke lenger. Virkeligheten gled fra meg. Alt glapp på et vis. Som om den nye dagen aldri ville komme. Som om livet mitt var blitt en eneste lang natt.
siljehusmor siterer En hyllest til livet av Gisèle Pelicot (side 188)
14:42, 12. april 2026 1 har det som favoritt.
I offentligheten har jeg blitt sett på som en kvinnelig martyr, det vet jeg. Hvis alt jeg satt igjen med av minner, var lidelse, ville jeg da også ha blitt redusert til bare det, det ville ganske sikkert ha tatt livet av meg. Men jeg bygget meg selv opp igjen et annet sted. Mine tanker om livet oppsto, tror jeg, med mammas siste åndedrag, da pappa sto bøyd over henne og hvisket navnet hennes, mens jeg rusket i skulderen hennes for å få henne til å våkne. Jeg kjente kjærligheten strømme gjennom meg, en endeløs kjærlighet, i det øyeblikket.
siljehusmor siterer En hyllest til livet av Gisèle Pelicot (side 212)
14:43, 12. april 2026 1 har det som favoritt.
Jeg skriver ikke navnet hennes, heller ikke navnet til kollegaene, ikke til de tiltalte. Det er ikke av hensyn til dem, identiteten deres er lett å finne fram til i alle presseartiklene og i rettsarkivene. Jeg vil at det som står igjen etter dem, skal være en gjeng med mørkemenn, en gruppe snakkende papegøyer, feige og voldelige, jeg vil at det som står igjen, er selve innholdet av det som ble sagt, hvordan man reduserte en kvinne, og dermed også alle andre kvinner, til total underkastelse i et maskulint hierarki.
siljehusmor siterer En hyllest til livet av Gisèle Pelicot (side 233)
14:43, 12. april 2026 1 har det som favoritt.
Det jeg beskyttet, var minner, brokker av livet vårt, for noen ganger står det vegger igjen etter en brann. De er svarte eller forkullet, men de står der, vi kan ane sporene etter en trapp, mønsteret på et tapet det kanskje var på tide å bytte, fortsatt høre gjenlyden av skritt og øyeblikk vi delte. Det var slik det utspilte seg i hodet mitt, jeg lette etter sjeldne etterlevninger i asken, jeg kunne ikkemforsone meg med å miste alt, jeg kjempet mot sammenbruddet, mitt sammenbrudd. Hvis man tok fra meg de siste femti årene av livet mitt, ville det bety at jeg ikke hadde eksistert. Det ville bety at jeg var død.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
