Omtale fra forlaget
«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling Egne steder.
Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby.
Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske?
Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2023
Format E-bok
ISBN13 9788248932321
EAN 9788248932321
Genre Biografisk litteratur
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 229
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Inspirtert av Virginia Woolfs essay Et eget rom, reiser Valla til Frankrike for å kjøpe seg et lite sted hvor hun kan skrive. Valget faller på et lite hus i Frankrike og det skal vise seg å ikke være det enkleste valget hun kunne gjort seg for det er mye å gjøre med huset, veldig mye... Innimellom hennes egen historie får vi ta del i kjente kvinnelige forfattere opp gjennom tidene hvor det noen ganger kunne virke som å pusse opp hus gikk hånd i hånd med skrivingen deres.
Boken anbefales på det aller varmeste!
Hele omtalen min finnes her.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKanskje hadde jeg trodd at varmen fra panelovnene, varmen fra nærværet mitt, ville gjøre huset mer vennlig og imøtekommende. Jeg innbilte meg at jeg ved å vri rundt nøkkelen til inngangsdøren også ville frigi husets sjel, slik at det kunne kaste av seg den mugne kappen det hadde båret på i årevis, slik frosker ble til prinser i eventyrene.
Kanskje er det fortsatt slik jeg liker det best, som et løfte eller en ide. Noe jeg kan holde fast ved, som en mulighet og en rett, uansett hvor jeg befinner meg. Følelsen av å låse seg ut og vite at ingen kan komme til dette stedet uten min tillatelse, at det finnes noen grenser.
Stein lagt oppå stein, av hender jeg ikke kjenner.
Et ganske lite hus, og likevel stort for sin tid.
En skrivende kvinne bor i dette huset.
Hun finnes.
22 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket