Ting vil forandre seg til det bedre, eller?

Søskenkjærlighet og sjalusi
Etter en vond skilsmisse tar Barbra med seg sine to døtre (tvillingdøtre) til et nytt sted hvor hun starter i en ny jobb. De flytter til Canaan, og håper på en ny og positiv start. Men begynnelsen blir alt annet enn lett. Barbra har fått en lederstilling i en mannsdominert arbeidsplass, noe som ikke faller i god jord. Det får hun føle på og blir satt på prøve helt fra starten. Likevel lar hun seg ikke stopp av det. Den ene datteren, Gretchen har det heller ikke så lett. I motsetning til Maria, sliter hun med å passe inn og de andre stempler henne som "rar", mens Maria sklir inn i miljøet og får venner med en gang. Maria derimot er småsjalu på Gretchen siden faren deres liker Gretchen bedre enn henne, og det ser man gjennom gaver man får av ham. En dag får de gaver tilsendt av faren deres, og da er det ingen tvil om hvem som får den beste gaven. Gretchen får en nydelig dukke hun blir svært knyttet til. Barbra og Maria, liker ikke at Gretchen forandrer seg enda mer etter å ha fått dukken. Hun blir enda mer innadvendt og vrangstilt. Har det noe med dukken å gjøre eller er det fordi Gretchen har det vanskelig å tilpasse seg på et nytt sted?

Dukken ble først utgitt i 1986, og er nå utgitt på ny gjennom Hjemsøkt serien. Hjemsøkt serien er en gjenskapning av Casino Grøsser som ble utgitt på 80/90-tallet. En frittstående serie bestående av grøsserbøker av forskjellige forfattere. Jeg har lest tolv-tretten av dem tidligere som jeg fremdeles har i hylla, og det er hyggelig at bøkene blir utgitt på nytt, og håper at hele serien blir publisert igjen. Det hadde vært noe for Casino Grøsser serien var en av seriene som økte leselysten min da jeg var ung.

Småslapp grøsser
Dette er nok ikke en av de beste bøkene i serien. Syntes den var litt slapp, både når det gjaldt persongalleri og handling. Dukker i seg selv er skumle. Synes selv at dukker er eklere enn klovner, spesielt porselensdukker, og blikkene deres. Grøss og gru ... Likevel syntes jeg ikke at boka var noe creepy i det hele tatt. De fleste karakterene var irriterende på sitt vis, så da er det lett å gi blaffen i dem, og man blir mindre engasjert. Historien i seg selv var heller ikke spesielt spennende, og man har lest og sett slike historier mange ganger før, og derfor blir det veldig forutsigbart. Interessen dør ut underveis mens man leser, dessverre. Det er ingen overraskelsesmomenter eller noen form for uventet vri. Det er en strak linje hele veien og da blir det litt tamt å lese.

Det er ikke så veldig mye mer å si om boka. Det eneste jeg stusser litt på er at i originalutgaven heter søstrene Gretchen og Mary, men i den norske utgaven heter de Gretchen og Maria. Skjønner ikke helt vitsen med hvorfor de skiftet det ene navnet? Ellers var det enkel og grei lesning, men boka ga meg dessverre ingen grøssninger. Konseptet ble for typisk og bød ikke på noe nytt, og gjorde heller ikke noen intrykk på sitt eget vis.

Fra min blogg: I Bokhylla