"Rommet var svart som fremtiden til en hederlig politiker." Det store bankranet og andre noveller, s. 134

Dashiell Hammett er en forfatter som det tar litt tid å få smaken for. Hans tørre og lite sentimentale stil, koblet med avstanden heltene i bøkene hans holder til leseren sammenliknet med moderne detektiver, fører til at man ikke får tilknytning til bøkene.

Videre er bøkene, i likhet med alle bøker, sterkt preget av den historiske perioden de ble gitt ut i. I Hammetts tilfelle er det 1920-1960-årenes oppfatninger og holdninger til ikke-hvite. Å erkjenne det betyr ikke at man setter seg opp på sin høye hest og moraliserer uten å gjøre et forsøk på å forstå. Men det betyr heller ikke at man går til den ekstreme andre enden og velvitende gjør seg blind for rasismen som stirrer en midt i øyet.

Med andre ord; det er fullt ut mulig å si at Hammett levde i en annen tid, preget av andre normer, OG samtidig erkjenne at bøkene hans, i likhet med de til hans landsmann og samtidige, F. Scott Fitzgerald, er full av rasisme.

"Det store ranet og andre noveller" er ikke noe unntak.

Den første novellen, uskyldig kalt "Et hus i Chinatown" i den norske oversettelsen, heter egentlig "Dead yellow women". Jeg vet ikke om titteloversettelsen alltid har vært slik, eller om den er resultatet av en re-tolking fra midten av nittitallet (mitt eksemplar av boka kom ut i 1995).

Uansett er det ingen tvil om at det er et midlertidig plaster på et sår. Heldigvis eller uheldigvis, avhengig av hvordan du ser på det, tar det ikke lang tid før plasteret blir revet av. Det skjer i det første avsnittet, på den første siden. Og derfra dukker de rasistiske beskrivelsene og nedsettende kallenavnene jevnt og trutt.

Det kommer ikke som en stor overraskende. Vi snakker tross alt om historier som ble skrevet i 1920-årenes USA, da Ku Klux Klan-medlemmer fritt kunne lynsje. Ting var veldig annerledes. Likevel er det uunngåelig å stoppe opp og sperre opp øynene av og til. Det er bare naturlig.

Personlig blir jeg ikke lenger overrasket over ordene i seg selv. Eller rettere sagt, jeg blir ikke like overrasket som jeg ble før. Det som derimot fortsatt gjør meg paff, er de sosiale normene, situasjonene og antakelsene som underbygger ordene og holdningene, og som gjør deres bruk så hverdagslige.

Så kan man gjøre en av to ting; enten bestemmer man seg for at man ikke er villig til å utsette seg for et slikt språk i kapittel etter kapittel og legger boka til side, eller så pløyer man gjennom stoffet, bevisst på at dette gir en et perfekt innsyn til datidens tanker og samfunn.

Jeg pleier å gjøre det siste. Og så lenge det er pust i meg og jeg kan lese, tror jeg at jeg vil fortsette å gjøre det.

Tilbake til novellesamlingen.

"Det store ranet og andre noveller" består av tre noveller; "Et hus i Chinatown" og "Corkscrew", først publisert i 1925, og "Det store bankranet", fra 1927. Det var ikke før flere tiår senere at novellene ble utgitt i en samling, redigert av skribenten, forfatteren og elskerinnen til Dashiell Hammett; Lillian Hellmann.

Hovedpersonen i alle novellene er den navnløse detektiven fra The Continental Detective Agency.

I den første novellen, blir detektiven oppsøkt av en ung kinesisk-amerikansk kvinne som politiet mistenker for mord når flere mennesker blir funnet drept i huset hennes. Hun bedyrer selvfølgelig sin uskyld, og vår navnløse helt tar saken.

I den andre novellen blir detektiven sendt til en lovløs liten by som lovens håndhever. Hans arbeidsgiver, et konsern, ønsker nemlig å investere i området. Men det kan de ikke gjøre før de uønskede elementene blir ryddet av veien.

Tittelnovellen var forfatterens første forsøk på å skrive lengre tekster, og den er også den lengste novellen her.

Vår helt har akkurat dratt fra en tvilsom kneip når han støter på en av sine informanter; en junky som heter Beno. Mannen har heit informasjon å selge. For en god pris. Siden Beno ikke er en stor fisk på gata som kommer over verdifull informasjon, og verre, siden han er en junky, er vår helt lite fristet til å kaste bort penger på verdiløse rykter fra en narkis. Men mannens desperasjon smuldrer bort motstanden hans.

Umiddelbart etter at vår helt kvitter seg med informanten, hører han lyden av et skudd. Allerede mens han løper tilbake til der skuddet kommer fra, aner han hva som har skjedd. Liket av informanten bare bekrefter det. Dagen etter starter marerittet. For både detektiven og for San Francisco.

"Det store bankranet og andre noveller" er litt av en bølge. Først starter den jevnt og tamt med første halvdel av "Et hus i Chinatown". Deretter bruser både novellen og samlingen seg kraftig opp omtrent etter den første tredjedelen. Så er det som om kraften som suges ut av det hele med den andre novellen, "Et syndig og gudløst sted". Deretter leser man "Det store bankranet, og tenker; for den, for den, har det vært verdt å pløye seg gjennom den andre novellen.

Samlingen reddes dermed av den siste novellen. Hvis du skal lese hele samlingen, så kan jeg ikke si annet enn at den er verdt å få med seg. Men hvis du er mer kresen, er det nok å lese tittelnovellen. Et ypperlig, ypperlig lite stykke krim.

Anbefales!